Perioden som Knut-Arne Futsæter viser til er for tredje kvartal 2025 til og med andre kvartal 2026. Her oppgir 43 prosent å ha høy tillit til norske medier, mens 22 prosent har lav tillit.
Utviklingen over tid viser at tilliten går nedover. Det gjelder for en rekke institusjoner, men de har da også høyere tillit enn norske medier, «unntaket» er kanskje regjeringen med 51 høy tillit og 26 prosent lav tillit. Faksimile gjengitt i Journalisten:
Ifølge Futsæter understreker dette hvor viktig det er at «tilliten forvaltes varsomt fremover».
Det er også variasjoner mellom ulike grupper. Personer med lavere utdanning, innvandrere som behersker norsk og FrP-velgere har betydelig lavere tillit til norske medier enn gjennomsnittet. Den er også lavere for KrF-velgere, velgere av mindre partier/lister, samt personer som ikke stemte ved forrige stortingsvalg.
Futsæter påpeker at tilsvarende tendenser også gjelder for andre land.
Internasjonale undersøkelser viser at tilliten til nyheter og enkeltmedier varierer betydelig etter politisk ståsted.
Nøytralitet?
Han fremhever også at mange tviler på om mediene er nøytrale. Dette bekreftes av et flertall av FrP- og KrF-velgerne som mener at norske medier ikke er politisk og ideologisk nøytrale, mens dette gjelder bare rundt 20 prosent av regjeringspartienes velgere, ifølge Futsæter.
Når vi vet hvordan mediefolk stemmer er det all grunn til å stille spørsmål ved deres politiske nøytralitet (faksimile fra Journalisten i mai):
NJ-organiserte journalister (som er de som er spurt i Medieundersøkelsen 2026) definerer seg altså stort sett på den politiske venstresiden.
At blant annet FrP- og KrF-velgere tviler på medienes nøytralitet skyldes antakelig nettopp den politiske avstanden, da de opplever at deres politiske ståsted ikke blir fanget godt nok opp av mediene (og kanskje heller ikke forstått eller bevisst misforstått). Her har venstresiden lite å klage over.
Bedre blir det selvsagt ikke av at medier, som tror at merkelappen «redaktørstyrte medier» alene er et kvalitetsstempel, har en tendens til å rakke ned på såkalte alternative medier (uansett redaktør eller ikke) og at de heller ikke synes å bry seg om kritikk som kommer på sosiale medier. Futsæter peker på at norske medier kan være tjent med å ta kritikk i sosiale medier på alvor og møte den på en saklig og profesjonell måte, selv om kritikken er usaklig eller konspiratorisk.
Skal tilliten beholdes må man gjøre seg fortjent til den, og den utfordres fra flere hold.
I et medielandskap preget av sosiale medier, KI og personlige nyhetsagenter blir tillit stadig viktigere. Teknologien gjør innhold billigere å produsere, men tillit dyrere å etablere.
«Publikum skal ikke måtte være bildeanalytikere, teknologer og sikkerhetseksperter hver gang de åpner en nyhetsstrøm», sier professor Christoph Trattner til Medier24.
Uenighet
En ny undersøkelse fra Medietilsynet viser dessuten en ny trend: 55 prosent av de mellom 25 og 67 år tar bevisste pauser fra «den felles nyhetsstrømmen» (som vi må anta er en referanse til mainstream media, MSM) eller de orienterer seg gjennom alternative kilder.
Direktør Mari Velsand i Medietilsynet mener dette kan føre til «større uenighet om virkelighetsbildet, gi et mer fragmentert og polarisert samfunn, og svekke den demokratiske beredskapen». Man kan ikke annet enn fascineres av troen på at uenighet om forståelsen av virkeligheten er roten til alt ondt.
Hadde MSM vært seg sitt ansvar bevisst så hadde de lagt opp til mer uenighet, nettopp for at man i ordnede former kan argumentere for de ulike syn og oppfatninger. Vi betviler ikke at flere i MSM gjerne vil det, og kanskje til og med tror de gjør nettopp det, men slagsiden er påtakelig for de fleste utenfor MSM.
Undersøkelsen deler respondentene i tre hovedgrupper: 55 prosent er aktive nyhetsbrukere, 25 prosent er nyhetsmette, mens 12 prosent er nyhetsunnvikere.
Blant nyhetsunnvikerne er det en overvekt av menn og yngre personer, gjerne mellom 25 og 34 år, og av personer som har lav tillit til redaktørstyrte medier. 37 prosent oppgir lav troverdighet som grunn til at de unngår redaktørstyrte nyheter, og at disse nyhetskildene oppleves som mindre relevante enn andre kilder.
Men at de samme unngår såkalte «redaktørstyrte medier» betyr altså ikke at de ikke orienterer seg, de bare velger andre kanaler som Medietilsynet selv oppgir til «familie, venner og kollegaer, podkaster, offentlige nettsider, KI-tjenester, nettfora, influensere og eksperter».
De nyhetsmette forteller at de trenger pauser. De er lei av krig og konflikter og negativitet, men 1/4 av disse oppgir, akkurat som nyhetsunnvikerne, manglende troverdighet.
Korrekt og troverdig informasjon
Medietilsynet fokuserer imidlertid ikke på de svakheter til MSM som fanges opp. Når den politiske slagsiden diskuteres fremstår det som MSM har aversjon med å ta innover seg at det er noe problem. For i MSM har det lite eller ingenting å gjøre med nøytralitet. De har ufravikelig tro på at de utøver streng og nøye kildekontroll.
Så er det annerledes med alle andre typer informasjonskanaler. Der er grunntanken at de har en slagside og at ufiltrert informasjon, endog desinformasjon, spres ukritisk.
For alle som har vært utsatt for MSMs «kampanjer», som HRS, er det nesten ikke til å fatte hvor useriøse de kan være. De bruker bevisst «spesielle» kilder som de vet vil bygge opp under deres narrativ eller kanskje til og med de forstår at kildene ikke snakker sant. Men man ødelegger jo ikke en «god sak», sant? Eller kanskje enda mer presist: Man ødelegger ikke for den saken man vil fortelle. Her har dessverre ikke PFU vært til særlig hjelp. Det er nok altfor ofte bukken og havresekken.
På toppen av det hele prøver nå MSM og Medietilsynet nå å oppheve seg selv til en del av beredskapsperspektivet.
– I en krise må vi være sikre på at informasjonen når fram til hele befolkningen. Derfor er det behov for mer kunnskap om hvordan ulike grupper orienterer seg, og hvordan flest mulig kan nås med korrekt og troverdig informasjon. Totalforsvarsåret er en god anledning til å diskutere disse spørsmålene, heter det fra Medietilsynet.
«Korrekt og troverdig informasjon» sier så og si alt: Kritikken og den dalende tilliten når ikke inn. Åpenbart må det en fullstendig krise til for at MSM skal klare å endre kurs. For dette er et demokratisk problem.