Alle som fulgte med nyhetsbildet, internasjonale medier vel og merke, like før og i helgen, kan ikke ha unngått å sett med forferdelse hvor lekk og svak vår yttergrense i Europa er. Det til tross for lærdommen vi burde tatt etter migrasjonskrisen utløst i 2015. Tusener på tusener av unge mennesker, først og fremst gutter og menn, svømte i land på strendene i eksklaven Ceuta nord i Afrika, mens grensevakter og politi sto handlingslammet og så på.
Da de første tallene tikket inn var det snakk om «noen hundre», så oppjustert til «tusener» for så å lande på 60.000 i helga. I dag sier presidenten i den autonome byen Ceuta, Alberto Gaitán, til spanske medier at de anslår at det totale antallet personer som har kommet inn i Ceuta er 80.000. Merk at det er et anslag. For ingen vet med sikkerhet.
Slik lød det allerede på fredag vedrørende anslag. For som de sa: Det er lettere å telle dem som drar enn dem som kommer seg inn. Akkurat det er lett å forstå ut fra de videoene som florerer fra disse dagene.
Lokalbefolkningen tok ansvar
Et sted mellom 70.000 til 73.000 skal være returnert til Marokko. Flere sier gjerne «frivillig», men de fleste har nok blitt presset ut av eksklaven av det spanske gendarmeri. For hæren ble beordret til stedet etter relativt kort tid.
Da ankomsten, som flere kaller en invasjon, bare vokste og vokste, var det en skrekkslagen lokalbefolkning på opp mot 85.000 som ikke ante hva de skulle gjøre. Men de viste straks mer besluttsomhet enn en regjering som ikke har så mye å frykte hva gjelder eget liv og helse: De lukket og låste. Butikker og restauranter stengte ned og befolkningen holdt seg innendørs med lukkede vinduer og dører.
Ergo fikk de titusener av illegale migranter ikke tak i mat og det var ingen losji å oppdrive. De skjønte nok at ideen de hadde fått om at de var velkomne slett ikke stemte. Jeg vil anta at flere da innså at det bare var å returnere til Marokko, ikke minst han som var fly forbannet fordi han ikke fikk tak i sigaretter. Men som flere av de intervjuede migrantene har uttalt: Vi vil nok prøve igjen.
Flere har også fortalt at deres destinasjon slett ikke er Spania. De vil videre i Europa, der land som Italia, Tyskland, Belgia – og Norge – er nevnt. For sistnevnte ble det uttalt noe slikt som at «Norge følger reglene, gir mat, losji og skolegang».
Problemene for Spania er imidlertid ikke løst. For det første skal visstnok ikke mindreårige kunne returneres, de betraktes som mindreårige enslige asylsøkere (EMA) og vil få sin søknad behandlet. For det andre vil nok ikke marokkanske myndigheter godta retur av personer som har sin opprinnelse sør for Sahara, selv om de samme kan ha bodd i Marokko i flere år. Her hevder de å ha blitt utsatt for rasisme. Det hevdes at før de fikk lov til å legge på svøm til Ceuta, stjal det marokkanske politiet pengene og telefonene deres.
Hvor mange disse som ikke skal, i alle fall ikke foreløpig, returneres, vet nok ingen ennå.
Imens prøver innbyggerne i Ceuta å vende tilbake til normalen, men så langt er lite normalt. Det skal være lite folk på strendene til tross for at mange spanjoler har ferie på denne tiden, og restauranter og kafeer sliter med få kunder. Folk er fortsatt ikke trygge.
Bakgrunnen
Ingen må heller tro at migrantene som ennå ikke er kommet seg inn gir seg så lett, selv om den spanske regjeringen har satt opp en maritim barriere, et slags flytegjerde (som strekker seg 500 meter ut i havet og skal ha et hinder på 30-70 centimeter over havoverflaten og 1 meter under), fra moloen ved grensa Marokko-Ceuta.
Dette gjerdet er et desperat forsøk fra den spanske regjeringen på å rette seg etter en dom fra spansk høyesterett 8. juli. Her het det noe slik som at migranter som tar seg inn i landet uten at det er satt opp noe fysisk hinder ikke direkte kan returneres. De har altså krav på å få sin asylsøknad behandlet.
I tillegg har den sosialdemokratiske spanske regjeringen vedtatt en lovendring som kan gi amnesti til det de antok var ca. 500.000 illegale migranter i landet. Ordningen åpnet for søknader fra midten av april og avsluttes 30. juni. Da fristen gikk ut hadde nærmere 1,2 millioner søkt, og spanske myndigheter har uttalt at amnestiet kan ende på rundt 3 millioner med familieinnvandring.
Disse to hendelsene er i seg selv skapt både til misforståelser og som en invitasjon. Kommer man seg inn og klorer seg fast, så ender det nok med lovlig opphold.
At det i tillegg er varmt og godt i området gjør jo heller ikke svømmeturen avskrekkende – hvis en er svømmedyktig. Det er det flere som ikke har vært, og dødstallet ligger så langt på 72. Blant de døde skal det være både kvinner og barn.
Etterretningsagenter
Kilder fra det spanske militæret Guardia Civil har overfor spanske medier hevdet at det blant de illegale migrantene var marokkanske etterretningsagenter. De hevder at tilstedeværelsen av medlemmer av den marokkanske etterretningstjenesten blant migrantene ikke er et isolert tilfelle, men et fenomen som Guardia Civil hevder å ha oppdaget i tidligere episoder med migrasjonspress på Ceuta og den andre spanske eksklaven Melilla.
Spanske etterretningskilder beskriver hendelsen som en form for «hybridkrigføring». Formålet skal angivelig ha vært å innhente informasjon om sikkerhetssituasjonen ved grensen, observere politiets respons og følge utviklingen på bakken.
Noe slikt vil selvsagt aldri marokkanske myndigheter bekrefte, men det er jo kjent at Marokko ikke er spesielt fornøyd med at Spania sitter på Ceuta og Melilla – som de hevder er okkuperte marokkanske områder – selv om de aldri har vært en del av Marokko.
Myndighetene i Marokko er heller ikke særlig fornøyd med at statsminister Sánchez vil forbedre forholdet mellom Algerie og Spania, da Marokko er i konflikt med Algerie om Vest-Sahara. Algerie støtter frigjøringsbevegelsen Polisario, mens Marokko gjør krav på dette området.
Det er med andre ord flere grunner til at Marokko kan ha vært med på å iscenesette denne migrantkristen, men Sánchez på sin side takker Marokko for samarbeidet. Hva det er å takke for kan man bare lure på.
Europa vender Sánchez ryggen
Europa har snudd ryggen til Pedro Sánchez’ innvandringspolitikk. Et brev signert av 22 medlemsland etterlyser strengere grensekontroller og å unngå tiltak som kan skape en tiltrekningsfaktor (pullfaktor), og der landene kritiserer den spanske regjeringens masselegaliseringsprogram.
Modellen Europa ønsker å omfavne i dag er ikke lenger Merkels åpne dør-politikk, som Sánchez støtter, men en mer avskrekkende modell. Den baserer seg på asylsøkere til et tredjeland utenfor Europa.
Innstrammingen av innvandringspolitikken er ikke lenger et «høyreekstremt» standpunkt, men har blitt en tverrpolitisk konsensus. Dette demonstreres av det faktum at offensiven mot den spanske modellen er medforfattet av Mette Frederiksen, en sosialdemokrat fra samme europeiske politiske familie som Sánchez’ parti Partido Socialista Obrero Español (PSOE), og ikke bare Italias høyreorienterte Giorgia Meloni.
Når 22 av 27 signerer et brev som skylder på spansk legalisering for pullfaktor, kollapser narrativet om at den spanske regjeringen blir angrepet av «den ytre høyresiden». I tillegg er Sánchez under angrep fra sitt eget parti.
Sánchez er altså i ferd med å isolere seg og Spania fra europeisk samarbeid, noe som ikke minst kravet om å suspendere Spania fra EUs Schengen-avtale forteller oss om. Hvor lurt det er vil man nok strides om, ikke minst fordi avtalen også åpner for et omfattende politisamarbeid og det er opprettet et register over ettersøkte personer og stjålne gjenstander, det såkalte Schengen Information System (SIS). For enn så lenge er de fleste av disse illegale migrantene eksklavene i Nord-Afrika, men hva vil skje hvis de kom seg til «fastlands-Spania» uten at Spania er med i Schengen?
– Uakseptabelt
Tirsdag møtes EUs innenriksministre under en videokonferanse for å diskutere situasjonen i Ceuta. Presidenten i Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, er heller ikke fornøyd med situasjon. Hun tvitret: «Uakseptabelt. Vi kan ikke tillate noen å komme inn i unionen vår som ikke følger reglene.» Men EU har selv lite å være stolte av. Under forrige migrantkrise var de rådville, og de ser ikke ut til å ha særlig bedre verktøy denne gangen.
Møtet ble opprinnelig bedt om av Sánchez, da han mente at den manglende hjelpen fra de øvrige landene – og kritikken – var «egoistisk, polariserende og ulovlig», og at «Solidaritet og empati er valgfritt. Respekt for europeiske traktater og data er ikke det» Her møter han seg selv i døra (igjen), for den samme Sánchez avviste all bistand til USA i Iran-krigen til tross for Nato-samarbeidet. Han er også en heftig kritiker av «okkupasjonsmakten» Israel, og har støttet Palestina som egen stat.
Til neste år er det nasjonalvalg i Spania. Noe sier meg at den den sosialistiske siden ligger tynt an. Da Sánchez besøkte Ceuta på fredag ble han møtt av demonstranter som kalte han en «horesønn» og krevde kontroll over sakene.
Og som vi har sagt så mange ganger før: Asylinstituttet er pill råttent. Det må skrotes.