Så langt har de spanske myndighetene innvilget rundt 360.000 midlertidige tillatelser, av det regjeringen antok var ca. 500.000 illegale migranter i landet. Men allerede den første måneden mottok myndighetene nærmere 550.00 søknader. Ifølge Migrasjonsdepartementet er det nå kommet inn over 900.000 søknader.
Disse søker lovlig oppholdsstatus under regjeringens amnesti- eller legaliseringsprogram. Ordningen åpnet for søknader i midten av april og skal etter planen avsluttes 30. juni. Den tilbyr såkalte «kvalifiserte innvandrere» en ettårig – og fornybar – oppholds- og arbeidstillatelse.
Det som kvalifiserer søkerne er at de må kunne bevise sammenhengende opphold på minst minst fem måneder i Spania før 1. januar 2026, ha rent rulleblad og ikke utgjøre noen trussel mot offentlig orden.
Men med bare et par uker igjen står immigrasjonskontorene og nettportalen overfor betydelige etterslep, noe som gir grunn til bekymring om hvorvidt avgjørelsene kan tas i tide innenfor det tre måneder lange søknadstidsrommet.
Ifølge Reuters har den store og økende etterspørselen overrasket både myndigheter og politikere. Den ideelle organisasjonen CEAR, som arbeider for å forsvare asylretten, forventer at det endelige tallet vil overstige én million innen fristen. Ifølge Pilar Cancela, statssekretær for migrasjon, har staten kapasitet til å håndtere opptil én million søknader i angitte tidsrom, som også skal inkludere en plan for å hjelpe innvandrere med å finne formelle jobber.
Argumenterer med økonomisk gevinst
Den sosialistledede koalisjonsregjeringen under statsminister Pedro Sánchez har forklart tiltaket «som et pragmatisk skritt for å integrere arbeidere som allerede bidrar til viktige sektorer som landbruk, turisme, omsorgstjenester og bygg og anlegg».
Og ikke bare er det pragmatisk, men regjeringen forventet også å få migrantene inn i den formelle økonomien, og dermed øke skatteinntektene, redusere utnyttelse og håndtere mangel på arbeidskraft i et samfunn som består av stadig flere eldre. Offisielle anslag tilsier at Spania trenger omtrent 2,4 millioner flere mennesker som betaler inn i sosialtrygd i løpet av det neste tiåret for å opprettholde den spanske velferdsstaten (som ikke ligner på vår).
Nå kunne det kanskje vært nevnt at «den formelle økonomien» i Spania (også) lider under omfattende korrupsjon, noe den sittende regjeringen har sin del av skylden for, inkludert statsministerens kone.
Rykter vil også ha det til at regjeringen slett ikke har de edleste planer med dette tiltaket, men at de ikke ønsker å bruke så mye penger på å forhindre at illegale migranter tar seg til landet og huse dem når de allerede har tatt seg inn. For Spania må også fortsette arbeidet med å håndtere store ankomster via Kanariøyene og Middelhavsrutene, som (tvangs)fordeles rundt om i landet. Og der, som i Storbritannia, blir de gjerne loset inn på hoteller. Selvsagt til mange av innbyggernes frustrasjon.
Og siden Spania ikke har noe Nav, har regjeringen kanskje forventet at mange av dem som gis amnesti tar veien til andre land i Europa, særlig land som tilbyr bedre velferdsordninger enn Spania. Det er det i alle fall en rekke land i Vest-Europa som frykter.
Økt press
Tilhengere, særlig ulike innvandrergrupper og diverse ideelle organisasjoner, ønsker ikke bare tiltaket velkommen, de anser det som en «humanitær og økonomisk nødvendighet». Det kan mildt sagt bli en blåmandag, for man har åpenbart glemt at også innvandrere blir eldre og legger beslag på offentlige tjenester.
Kritikere, inkludert regionale myndigheter i områder med høyt innvandringspress, hevder at programmet risikerer å fungere som en tiltrekningsfaktor (pullfaktor) for ytterligere irregulær innvandring og legger unødig belastning på offentlige tjenester og boliger. Hvorvidt denne tiltrekningsfaktoren allerede har gjort seg gjeldende snakkes det imidlertid ikke så høyt om.
Men at mange velgere er lite fornøyd med denne regjeringen tyder blant annet dette på: Som Spanias mest folkerike region, med et innbyggertall på i underkant av 9 millioner av en total befolkning på rundt 50 millioner, er Andalusia av særlig betydning. I det nylige regionale valget gikk sosialistenes på et stort nederlag.
At det er press på offentlige tjenester og boliger, særlig i attraktive områder, er det liten tvil om. Men det kanskje mest virkelighetsfjerne i dette prosjektet fra regjeringen er deres tilnærming til integrering. Ifølge statssekretær Cancela vil «ekte integrering» nemlig skje automatisk når innvandrerne har en formell jobb. Og for å forstå innvandrerne bedre vil Migrasjonsdepartementet gjennomføre en frivillig undersøkelse blant dem som har fått amnesti for å kartlegge ferdighetene deres og hvor de ønsker å jobbe.
Siden Spania ikke har de beste erfaringer med tidligere gitte amnesti i landet vurdere de å iverksette nye kontrolltiltak. For nå skal det bli flere arbeidsinspeksjoner.
Spania har en arbeidsledighet på nesten 10 prosent, og ledigheten blant unge (under 25 år) er på hele 23 prosent, men samtidig kan tallene være på vei ned. I 2025 var de på det laveste på nesten et par tiår. De fleste nye jobbene, over ni av ti, er skapt i privat sektor. Så er selvsagt spørsmålet om hvordan amnesti til illegale migranter vil påvirke sysselsettingstallene – og øke presset på offentlige tjenester og boliger.