Israel gjennomførte et luftangrep mot et Hizbollah-hovedkvarter i Beirut, der målet var et kommandosenter som ble brukt til å planlegge angrep mot israelsk territorium. Dette er første gang Israel angriper Beirut sentrum siden en amerikanskmeklet våpenhvile ble kunngjort for kort tid siden.
Hizbollah og Iran avviser våpenhvilen og krever full israelsk tilbaketrekking fra Libanon før de vil akseptere noen form for ro. Israel på sin side kan ikke godta at Hizbollah bryter avtalen ved å skyte raketter mot Nord-Israel, noe som førte til gjengjeldelsen i Beirut.
Irans rakettregn
Som svar på angrepet i Beirut skjøt Iran flere bølger av missiler mot Israel. Irans Revolusjonsgarde har bekreftet at de har angrepet militærbaser i det sørlige Israel. Israel rapporterer at de fleste missilene ble skutt ned, men sirener går over store deler av landet. Det blir også meldt om en ballistisk missil fra Jemen, antagelig avfyrt av de iransk-støttede Houthi-militsene, som ble nøytralisert.
Mandag morgen lokal tid fortsetter alarmene mens nye iranske missiler fyres mot Israel. Israels svar kom raskt. Det israelske flyvåpenet slo til mot militære mål i det sentrale og vestlige Iran, inkludert luftvernsystemer, våpenlagre og missilutskytningsramper. Angrepene rammet også annen ikke-energirelatert infrastruktur, opplyser israelske tjenestemenn. Irans væpnede styrker hadde på forhånd advart om at ethvert israelsk motangrep ville utløse et «ødeleggende slag» mot Israel og dets allierte.
Trumps rolle og diplomatisk spenning
President Donald Trump har vært aktivt involvert i å prøve å stagge eskaleringen. Han har oppfordret både Iran og Israels statsminister Benjamin Netanyahu til å roe seg ned. «Dere har skutt missilene deres, det er nok. Kom tilbake til forhandlingsbordet og inngå en avtale,» skal Trump ha sagt.
Trump har presset på for en bredere avtale med Iran, og har tidligere advart mot en storstilt israelsk offensiv i Beirut. Likevel har USA fortsatt å støtte Israels rett til selvforsvar mot angrep fra iranskstøttede grupper. Amerikanske styrker i regionen er i høy beredskap, og det er stasjonert amerikanske jagerfly i Israel.
Den siste utviklingen kommer etter en rekke mindre sammenstøt. Blant annet har USA og Iran utvekslet ild over Hormuz-stredet, der Iran har blokkert skipsfarten. Amerikanske styrker skjøt ned iranske droner og angrep radar- og overvåkningsanlegg langs den iranske kystlinjen. Revolusjonsgarden sier de handlet for å stoppe oljetankere som forsøkte å passere uten tillatelse.
Våpenhvile som ser ut som krig
Konflikten står i en større sammenheng av ustabile våpenhviler. En avtale om Libanon skulle gi Libanons hær kontroll over deler av grenseområdene og dempe Hizbollahs innflytelse. Men både Hizbollah og Iran avviser avtalen så lenge Israel ikke trekker seg helt ut. Samtidig fortsetter lavintensitetskrigen.
Israel og Libanon har historisk sett vært fiender, men har i perioder samarbeidet i det stille mot Hizbollah. Den iranskstøttede militsen har lenge vært en sentral aktør i Teherans motstandsakse mot Israel og USA.
Den pågående Iran-krigen har også rammet andre områder. Nylig ble det rapportert om en dødelig droneaksjon mot en flyplass i Kuwait etter amerikansk-iransk sammenstøt. Situasjonen kompliserer også USAs planer for andre regioner, som Taiwan, og setter søkelys på Irans fortsatte våpen- og droneproduksjon til tross for sanksjoner.
Politiske konsekvenser
For Benjamin Netanyahu er situasjonen delikat. Han møter press fra både allierte og opposisjonen for å svare hardt på iranske angrep. Samtidig må han balansere forholdet til Trump, som ønsker en diplomatisk løsning som kan sikre en større avtale med Iran.
I Iran er regimet under press. Økonomiske problemer, intern uro og de militære utfordringene gjør at ledelsen forsøker å fremstå sterk utad. Angrepene mot Israel er del av en strategi for å vise at Iran ikke vil akseptere israelske operasjoner i Libanon eller amerikansk press.
Trump-administrasjonen har investert mye prestisje i å få til en bred Midtøsten-avtale, men hver ny eskalering gjør oppgaven vanskeligere. Samtidig viser hendelsene hvor sentral Irans rolle er gjennom sine proxymilitser, der Hamas på Gaza slett ikke er alene. Iran har Hizbollah i Libanon, Houthiene i Jemen og andre grupper plassert i regionen.
Israel har gjentatt at de vil fortsette operasjoner mot Hizbollah i Libanon uavhengig av iranske trusler. Iran på sin side lover sterkere gjengjeldelse hvis angrepene fortsetter.