Æresdrap og æresrelatert vold

– Det er mange menneskeskjebner

Politiet i Agder slår alarm om kraftig økning i den mest alvorlige kriminaliteten, der fylket det siste året har hatt 500 saker som dreier seg om enten drap og drapsforsøk, grove narkotikaovertredelser, seksuallovbrudd mot barn under 16 år, voldtekter eller mishandling i nære relasjoner. - Det er mange menneskeskjebner, sier politiets påtaleleder til Fædrelandsvennen. 

Fædrelandsvennen (bak betalingsmur) har intervjuet påtaleleder Terje Kaddeberg Skaar om kriminalitetsbildet i Agder, og det tegnes et dystert bilde av utviklingen. Den mest alvorlige kriminaliteten øker, og på samme tid må stadig flere mindre alvorlige saker henlegges. Tallene som legges fram av påtalelederen er høye, der de mest alvorlige sakene nå teller 500 i året, mens de nest mest alvorlige teller 3.000. Som nest mest alvorlig nevnes forhold som organisert kriminalitet, gjengangere, eller når gjerningspersonen er under 18 år.

Må henlegge

Det er åpenbart at politiet må foreta prioriteringer, og kriminalitetsutviklingen gjør at eksempelvis tyverier havner rett i henleggelsesbunken.

– For den vanlige mannen i gata, som sjeldent opplever kriminalitet, men blir utsatt for tyverier av for eksempel en bil, båt eller sykkel, er det veldig plagsom kriminalitet. Jeg skjønner at det betyr noe. Det er sørgelig å måtte nedprioritere dette, men for oss som har et helhetsansvar, er det likevel ikke så vanskelig. Det er andre saker som er viktigere, hvor det er mange menneskeskjebner, sier Skaar til Fædrelandsvennen.

Prioriteringen er på alle måter forståelig, men på samme tid fortvilende og utmattende for et underbemannet politi. Og ikke minst gjør det noe med vanlige folk i gata når de får en opplevelse av at tyverier indirekte gjøres «lovlige», altså at vinningskriminalitet ikke påtales.

Agder-politiet mottar cirka 21.000 anmeldelser årlig. Av disse ble rett over 3.077 saker henlagt av kapasitetshensyn i 2025.

Samtidig er det et etterslep, der det ligger drøyt 4.600 ulike straffesaker som ikke er påtaleavgjort i systemet.

Utmerker seg

Det er ikke første gang politiet i Agder roper varsku, verken om ressursmangel til å håndtere de mange alvorlige sakene de får i fanget, eller om hvordan kriminalitetsbildet i det hele tatt ser ut. For det kan ikke være tvil om at mye av den grove kriminaliteten i Agder sorterer inn under innvandret kriminalitet, både når det gjelder drap og drapstrusler, grove seksuelle overgrep og narkotikakriminalitet.

Trusselvurderingen for Agder viser at fylket er i særstilling.

Agders geografiske plassering er attraktivt for kriminelle nettverk. Regionen har kort vei til Danmark og resten av Europa, og knytter Østlandet til Vestlandet. Det er identifisert minst 25 kriminelle nettverk av ulik form og størrelse, i tillegg til 1% MC-klubber som er etablert i Farsund, Kristiansand og Arendal. Flere nettverk er lokale og regionale, mens andre kobles til mer nasjonale og transnasjonale kriminelle nettverk. Nettverkene motiveres av makt og økonomisk vinning. Enkelte fremstår mer profesjonalisert enn andre, og er involvert i flere kriminalitetstyper, blant annet arbeidslivskriminalitet, økonomisk kriminalitet, narkotikaomsetning, ulovlig våpensalg og voldskriminalitet

I tillegg kommer de grove æresrelaterte sakene, der Agder har vært åsted for noen av landets mest grusomme drap, deriblant drapssaken der en syrisk mann drepte sin kone og datter med kniv.

Innvandrede voldsopprør er heller ikke noe ukjent fenomen i Agder, ei heller seksuelle overgrep. Det er nå tre år siden leder av overgrepsmottaket i Agder gikk ut og advarte direkte mot å ta pirat-taxi eller gå alene nattestid fordi det er for risikabelt.

Når man leser Fædrelandsvennen over tid er det også noe annet som utmerker seg i Agder, og det er viljen til å beskrive realiteter tydeligere enn hva man finner i landets hovedstrømsmedier.

Skjebnene

Der påtaleleder Terje Kaddeberg Skaar påpeker at det er de alvorlige menneskeskjebnene som opptar politiets fokus, er det enkelt å gi ham medhold i prioriteringen. Det er ingen rop om å straffeforfølge «hatprat», det er snarere en vilje til å prioritere det som prioriteres, den grove volden som påfører lidelse og i verste fall død.

At det krever mye av både operativt politi og resten av staben er åpenbart. At de er underbemannet og underfinansiert gjør ikke saken bedre.

Han sier at arbeidspresset er høyt for både etterforskere og jurister, og mener at politidistriktet er «svært dårlig bemannet».

– Vi kjemper for flere ressurser, både blant politiadvokatene og etterforskerne. Vi jobber opp mot politidirektoratet for å få en bemanning som i større grad kan sammenlignes med øvrige politidistrikt. Vi har dokumentert at vi har et lavt budsjett i forhold til antall straffesaker, sier Skaar.

I tillegg kommer unektelig førstelinjen, der operativt politi daglig må håndtere resultatet av en politikk der overgripere alltid skal forstås som ofre. Det er også en skjebne.