Det var et grotesk og brutalt drap som ble begått for snart ett år siden, et drap som drapsmannens yngste sønn ble vitne til da han kom gående hjem fra skolen. Khadijeh Saed (20) og Najah Alsharaa (42) ble funnet hardt skadet i Kristiansand, og begge døde etter kort tid. Den 56 år gamle syriske faren og ektefellen ble pågrepet samme dag, men nektet lenge å la seg avhøre grunnet sin dårlige psykiske helsetilstand. De to rettsoppnevnte sakkyndige konkluderte etterhvert med at mannen var tilregnelig, og i drapstiltalen redegjøres det for at han drepte Khadijeh og Najah med hammer og kniv – med sin mindreårige sønn som vitne.
Lokalavisen Fædrelandsvennen er tilstede i retten, og gjengir mandag at aktoratet innledningsvis er klare på at det ikke er snakk om et æresdrap.
– Det synes som om handlingene ikke er begått med et såkalt æresmotiv. Det er imidlertid holdepunkter for at Najah ønsket skilsmisse og at tiltalte var imot det, sa Tallaksen i sitt innledningsforedrag.
Mon det.
Koranen tillater drap
Ved æresdrap er det vanlig at man åpent erkjenner forholdene, nettopp for å skape frykt og «respekt» i omgivelsene. At man gjør det, er fordi det også er sjeldent man dømmes for slike drap i opprinnelseslandet. I hjemlandet Syria er det sharialover som gir kvinner svakt rettsvern, og i henhold til islam er blodhevn sanksjonert:
Den som dreper et menneske – uten at det gjelder blodhevn eller straff for forbrytelse – skal anses som hadde han drept hele menneskeheten (koranen 5:35).
En kvinne som ber om skilsmisse innfrir ikke lydighetsplikten overfor ektemannen, altså er det en forbrytelse. Og blodhevn handler om å vaske ren æren, altså gjenreise frykten i omgivelsene. Man er en «handlingens» mann som ingen skal plukke på nesen.
Ettersom man ikke slipper unna med æresdrap i Norge og Vesten, er det derfor vanlig at man ikke gjør som i hjemlandet: Her nekter man straffeskyld.
56-åringen ble spurt om han erkjenner straffskyld da retten ble satt mandag.
– Nei, jeg husker ingenting, svarte tiltalte, skriver Fædrelandsvennen fra rettssalen.
Skal man forstå hva æresdrap er, kan det ikke gjøres med henvisning til norsk lovverk eller norsk statistikk. I sin masteroppgave i etterforskning presiserer Kenneth Lanto Bjerkestrand hvorfor det er slik.
Definisjonen på æresdrap er omstridt. Litteraturen har ulike oppfatninger om hva æresdrap er, og om et drap begått med æresmotiver skal kalles et æresdrap av den grunn. Selv Unni Wikan, som har blitt foretrukket som sakkyndig av påtalemyndigheten i Norge under rettsforhandlinger, erkjenner at hun har vært i sterk tvil om hvilke drap som kunne defineres som æresdrap (Wikan, 2003).
I flere saker fremkommer det ikke pålitelig informasjon om hva som var gjerningspersonens egentlige tanker og motiv bak drapshandlingen. Dette kan være fordi saken ikke er tilstrekkelig etterforsket opp mot motiv og bakenforliggende forhold. Videre kan gjerningspersonen(e) og andre parter i saken ha forklart seg forbeholdent. Det kan også være usikkerhet om troverdighet og pålitelighet til forklaringen(e).
En utfordring med å føre en oversikt over eller definere æresdrap er at det ikke finnes en kategorisering eller statistikkgruppe av drap som inkluderer æresdrap. Den nasjonale drapsoversikten som publiseres hvert år av Kripos spesifiserer hvilken type relasjon det er mellom offer og gjerningsperson, men ikke ære som motiv (Kripos, 2020). Innes (2003, s. 44- 51) presenterer sju ulike underkategorier som drapsetterforskere i England bruker for å klassifisere drap. Han presenterer også statistikk over drap begått i England. Ingen steder finnes det en kategori eller statistikkgruppe spesifisert for æresdrap. I norsk strafferett kategoriseres ikke drap i ulike kategorier utover hvilken type subjektiv skyld gjerningspersonen har hatt, eventuelt samtykke fra den drepte og medlidenhetsdrap (Straffeloven, 2005).
Æresdrap er ingen juridisk kategori eller et juridisk begrep i Norge. Det er heller et språklig begrep som forsøker å beskrive et fenomen. Det finnes derimot land som anvender æresdrap som et juridisk begrep, nasjonalt eller blant lokale myndigheter.
Eksempler på dette er Jordan, Pakistan og kurdiske deler av Irak og Tyrkia (Wikan, 2008, s. 43).
Nettopp. Islam er juridisk – og nettopp det synes umulig for norske påtalemyndigheter å ta innover seg. I henhold til sharialovene kan menn utøve både vold og drap mot kvinner som ikke innfrir lydighetsplikten.
– Ikke min skyld
Særlig lydige var nok verken datteren Khadijeh eller kona Najah, i alle fall ikke etter 56-åringens vurderinger. I retten i Agder i går skal aktor ha fokusert på at dobbeltdrapsmannen opplevde å miste kontroll over familiens kvinner, skriver Fædrelandsvennen.
56-åringen skal ha fulgt etter kvinnelige familimedlemmer når de gikk ut.
– Det kan virke som han ønsket å utøve kontroll over familien. Påtalemyndigheten har vurdert om tiltaltes tap av posisjon i familien muligens har vært motiverende, men etterforskingen har som sagt ikke kunne fastslå noen klar konklusjon. Men de momentene jeg har nevnt kan ha vært medvirkende årsaker, sa Tallaksen.
«Kan ha vært» er, som påpekt av Lanto Bjerkestrand, ikke tilstrekkelig for å fastslå noe motiv hos gjerningsmannen, som til tross for at han er vurdert av to ulike sakkyndige å ha vært tilregnelig, selv påstår at han verken husker drapet eller vet hvilken dag det er idag. Han forklarer videre i retten at han er forhekset og at det ikke er hans skyld at han drepte kona og datteren.
Da aktor Jan Tallaksen overtok utspørringen i retten opplyste tiltalte at han føler han har vært forhekset i flere år.
– Det var ikke jeg som gjorde det. Jeg ble beordret til det, sa tiltalte, som forklarer seg via arabisk tolk.
– Hva ga han deg ordre om, spurte Tallaksen.
– Han sa til meg at du må drepe. Så våknet jeg på sykehuset, svarte tiltalte.
Videre skal mannen ha forklart i retten i går at han også ha hatt kniv lett tilgjengelig – for å beskytte seg mot en demon, ifølge ham selv, og at han ikke kjenner til datteren Khadijeh.
Det er vanskelig å se for seg at mannen, som i avhør har forklart seg om den drepte datteren, snakker sant når han framstår å ikke huske noe som helst. På samme tid kan det utvilsomt oppleves forvirrende å møte det vestlige rettssystemet, som stiller krav til skyld selv når det gjelder drap på «ulydige» kvinner.
Politiet må vite om egenjustis
At det «er noe» med syrere, ble svært tydelig da Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll la fram årsrapport for 2020. Den handlet i stor grad om syrere. Mantraet om at «de er som oss» som verserte i mediene i 2015, viste seg å stemme svært dårlig med virkeligheten. Nær tre av fire saker om barneekteskap i Norge omhandler syrere, viste erfaringene fem år senere. Vi kommenterte kompetanseteamets rapportgjennomgang i saken Syrere i Norge vekker bekymring.
Politidirektoratets Gunnar Svenssons har det politifaglige ansvaret i Kompetanseteamet, og beskrev under lanseringen av rapporten sine oppgaver å være rådgivning, koordinering og kompetanseheving. Han bidrar videre med å drøfte trusselvurderinger og etterforskningssaker, samt koordinerer mellom andre etater og politiet.
Svensson hadde også fokus på syrere da han fortalte at mange politidistrikter nå har opprettet egne grupper som skal ivareta sikkerheten for kvinner og barn som utsettes for æresrelatert kontroll, vold og tvang. Han etterlyste realkunnskap om kulturen som råder i islamske land.
– Vi trenger dette inn i grunnutdanningen på politihøyskolen. Sikkerhet og etterforskning er sentrale oppgaver, selv om direktoratet krever forebygging. I de æresrelaterte sakene må vi vurdere et stort antall personer i en familie eller et miljø, i motsetning til i norske, hvor det ofte er bare en kriminell utøver, sier Svensson.
Han påpekte at sikkerheten er for dårlig ivaretatt for syriske kvinner og barn i Norge, og at førstelinjetjenesten må ha større fokus på behovet for å trygge disse. Han mente det bør pålegges alle i førstelinjetjenesten å informere om egensikkerhet til de som «skal etableres i et nytt miljø», altså bo på hemmelig adresse.
Miljøet har etablert egenjustis, fortalte Svensson, som pekte på at det finnes interne miljøer med egenjustis i små lokalsamfunn, selv om de er integrert i lokalsamfunnet.
Behovet for å justere oppfatningen av at kvinnene selv velger ekteskap og selv velger å ikke møte til introduksjonskurs er overhengende, og skolen har en viktig forebyggende rolle vedrørende æresrelatert vold, presiserte politimannen, som likevel understreket at det forebyggende arbeidet er svært omfattende og vanskelig i patriarkalske miljøer.
Frihet fra æresrelatert vold
Det er i møte med drapssaken i Agder tingrett også verdt å holde påstanden om at dette ikke kan være æresvold opp mot regjeringens egne planer, slik de skisseres i Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024), og da spesifikt hva som står i kapitlet Innsatsområde 3: Et styrket rettsvern for utsatte personer:
Retten til å leve et liv i frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er reflektert i nasjonalt lovverk. Norge har også forpliktelser etter internasjonale konvensjoner.
Det er behov for å utrede om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er tilstrekkelig regulert i norsk lov, og om Norge i tilstrekkelig grad oppfyller menneskerettslige forpliktelser på området. Det bør også vurderes om det er nødvendig med lovendringer for å legge til rette for bedre samordning og mer effektivt samarbeid på tvers av etater og tjenester.
Straffeloven har ikke et eget straffebud som eksplisitt forbyr psykisk vold. Psykisk vold kan falle inn under blant annet straffeloven § 253 om tvangsekteskap og straffeloven § 282 om vold i nære relasjoner. Det er behov for å utrede om personer som rammes av psykisk vold har et godt nok rettsvern, og om Norge oppfyller Istanbulkonvensjonens forpliktelse om å kriminalisere psykisk vold.
Det bør utredes om æresmotiv bør inntas som et straffeskjerpende moment i straffeloven. I en dom fra 2019 uttalte Høyesterett at trusler med bakgrunn i æresmotiv må tas på største alvor, og at det gjør seg gjeldende sterke allmennpreventive hensyn. Høyesterett uttalte videre at æresmotiv får særlig betydning i relasjon til straffutmålingen, fordi dette underbygger truslenes alvor, og fordi slike trusler ikke er situasjonsbestemte, men vedvarer over tid
Dersom man skal framholde æresmotiv som straffeskjerpende er man grunnleggende nødt til å erkjenne at islam er juridisk. Det er åpenbart så vanskelig og betent for norske politikere at det rett og slett ikke lar seg gjøre.