I Advokatbladet har de to juristene skrevet innlegget Fengsling som forhåndssensur? som tar for seg en nylig kjennelse i Høyesterett.
Det som ikke er så bra, er at kjennelsen bygger på et kritisert, domstolsskapt unntak fra Grunnloven § 100, 4 ledd – forbudet mot forhåndssensur – og utvider dette unntaket. Nå kan man frihetsberøve folk for å hindre at de ytrer seg i sosiale medier.
En mormor ble siktet for å ha lagt ut flere videoer på TikTok der hun anklaget barnebarnets far og farfar for seksuelle overgrep mot barnet. Hun hadde også delt lydopptak og et navngitt dokument fra barnevernet.
Hun var allerede dømt en gang tidligere for lignende ytringer, men fortsatte likevel å poste. Påtalemyndigheten ba om å sette henne i varetekt, altså fengsel før dom, for å hindre henne i å legge ut flere slike videoer.
Kritikken mot Høyesterett
Høyesteretts ankeutvalg sa ja til at staten kan bruke varetektsfengsling for å stoppe noen fra å ytre seg på sosiale medier. De opphevet lagmannsrettens kjennelse og åpnet dermed for at frihetsberøvelse kan brukes som et verktøy mot uønskede ytringer før saken er ferdig behandlet i retten.
Dette er en videreutvikling av en dom fra 2025 (TikTok-dommen), der Høyesterett sa at en person kunne miste retten til å bruke TikTok og Facebook som straff etter at han var dømt. Nå går de altså et skritt lenger. De tillater at man kan settes i fengsel på forhånd for å hindre nye ytringer.
Hvis forhåndssensur kan tillates etter en «interesseavveining», kan staten drive forhåndssensur bare grunnene som taler for, veier tyngre enn grunnene som taler mot, skriver Kierulf og Løkken.
De lister videre sin kritikk mot Høyesterett:
Vi er også kritiske til andre aspekter ved dommen, som vi her bare kort nevner:
- At Grunnlovens selvstendige forhåndssensurforbud viskes ut, og overtas av en generell vurdering etter EMK artikkel 10.
- At forhåndssensuren uspesifisert rammer alle fremtidige ytringer i gitte kanaler og tidsrom, fremfor å hindre konkrete ytringer man kjenner innholdet i.
- At rettighetstap er egnet til å «avverge» irreversible skader, når tilsvarende ytringer allerede er fremsatt, og nye kan fremsettes i andre kanaler.
- At ytringer som lovgiver har besluttet at skal kunne straffe- og erstatningssanksjoneres anses så skadevoldende at de «ikke tilfredsstillende kan kompenseres ved etterfølgende ansvar».
- At vilkåret Høyesterett oppstiller om «å avverge irreversibel skade» ikke brukes i den konkrete vurderingen.
Kontroversielt
Grunnloven § 100 sier tydelig at forhåndssensur er forbudt. Det betyr normalt at staten ikke skal kunne stoppe folk fra å si eller skrive noe før det er sagt – man kan straffes etterpå hvis det er ulovlig, men ikke hindres på forhånd.
Høyesterett har nå opprettet et unntak fra dette forbudet ved å si at det kan veies opp mot andre hensyn (som å beskytte barn eller ofre for alvorlige anklager), og det er dette som er kontroversielt.
Det bryter med Grunnlovens intensjon om sterk beskyttelse av ytringsfrihet og senker terskelen for statlig sensur vesentlig.
Slippery slope
I en god kommentar på Facebook skriver jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Benedikte Moltumyr Høgberg:
Forhåndssensur i form av varetekt er en meget farlig utvikling for demokratiet og rettsstaten. Demokratiet får ikke de ytringene det har behov for, folk blir redde og effekten blir nedkjøling av viktig kritikk som mange ikke våger og fremsette. Og rettsstaten, vel, den kan settes i anførselstegn når de uavhengige domstolene som skal følge landets lover verken opptrer uavhengig av den utøvende makt eller følger lov og grunnlov gitt av Stortinget. I norsk rett er dette feil jus – og Høyesterett gjør som alle andre feil fra tid til annen. Men denne feilen er farlig, ikke nødvendigvis for denne ene fengslede personen, men for oss alle, for samfunnet, fordi dette representerer en «alvorlig «slippery slope» som ikke skulle skjedd. Slik skrumper ytringsrommet først, så rettsstaten og til sist demokratiet.
(…) Poenget med ytringer i det offentlige rom er nettopp at her skal folk kunne bryne seg, til dels skarpt, og her skal folk potensielt også møte skarpe og oppdragende reaksjoner. Mennesket er ikke født med ferdigtygd kunnskap om hva som er sant eller godt eller flott eller trist, uten at vi først har hørt ytringene og evaluert dem i vårt hode. Og mennesker er forskjellige, vi tenker heller ikke likt – og det er jo nettopp derfor vi skal ha demokrati! Mennesker skal ikke hjernevaskes, og voksne skal kunne høre og måtte tåle nesten alt av ytringer. Også karikaturer! Straff for ytringer kan benyttes, hvis ytringene er svært skadelige og rammer enten privatpersoner på en alvorlig måte eller rikets sikkerhet. Men ytringene skal i så fall straffes i ettertid – etter at de er fremsatt – og ingen skal risikere å sitte i varetekt i et sivilisert samfunn, etter en summarisk rettshøring, bare for å forhindre at ytringene settes frem. Da blir vi alle fattige i ånden.
Det er altså samme Moltumyr Høgberg som før påsken i fjor filleristet Stortinget – på Facebook i syv innlegg – for å være i ferd med å vedta en lov som i hennes tolkning undergraver de demokratiske prinsippene i Grunnloven og ga regjeringen makt til å handle suverent. Og hennes filleristing vant frem. Loven ble kraftig moderert før den ble vedtatt sist juni.
Måtte hun vinne fram denne gang også.