#Benedikte Moltumyr Høgberg

Det er nesten ikke mulig å henge med på Epstein-gate lengre. Skjelettene ramler ut av skapet i et forrykende tempo. Og - endelig - begynner flere å ta bladet fra munnen, som for eksempel Terje Osmundsen, næringslivsleder og tidligere politiker for Høyre. Samtidig er det blitt flertall på Stortinget for å sette ned et uavhengig granskningsutvalg, et utvalg som Arbeiderpartiet ikke ønsker. Det er ikke det minste rart at Ap motsetter seg det, for det er lite som tilsier at det ikke finnes flere skjeletter. Begrunnelsen til Ap er også syltynn: At dette handler om personer, ikke om systemer. Skjønner Ap hva systemer er? Hva kontrollrutiner er?

Jussprofessoren ved Universitetet i Oslo, Benedikte Moltumyr Høgberg, fremstår mer og mer som en dame med bein i nesen, vett i panna og med en integritet som man knapt lengre finner i akademia - og i alle fall ikke på Stortinget eller i regjering. Men ved å stikke seg frem i dette landet med meninger på tvers av "den etablerte meningseliten" møter også hun den sedvanlige svartmalingen der karakteristikkene sitter løs. Da har de som deler ut diverse merkelapper funnet ei å bryne seg på: For Moltumyr Høgberg biter fra seg.

Diskusjonen om hvem som skal lede Høyre etter at avtroppende partileder Erna Solberg takker for seg, er i full gang. Den norske glemselen synes gjennomgående i den forbindelse, der Peter Frølich seiler opp som kandidat ved siden av den mest sannsynlige neste lederen, Ine Eriksen Søreide. Mens Solberg får på pukkelen for behandlingen av sin nå utmeldte partikollega Simen Sandelien, er det verdt å minne om hvordan lederkandidat Frølich omtalte professor Benedikte Moltumyr Høgberg da hun tidligere i år advarte mot loven som gir regjeringen ekstraordinære fullmakter til seg selv - til å frata borgere alle rettigheter.

Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) fronter regjeringens ønske om å innføre EUs Digital Services Act i Norge. Det markerer et betydelig skritt mot større offentlig kontroll over informasjon og ytringer. Parallellene til bokbålene på 1930-tallet er tydelige: begge involverer undertrykkelse av uenige stemmer, straff av de som tenker annerledes, og skjuling av informasjon ansett som uønsket.

Norske medier og akademikere kaller Trump-administrasjonens krav til Harvard University og andre eliteuniversiteter for autoritært og et angrep på akademisk frihet, selv om målet er å få ryddet opp i politisk aktivisme i akademia. Ikke minst gjelder det kravet om at DEI-programmer (diversity, equity, inclusion) skal legges ned. Men hvem spør hvorfor dette skjer? Norges forskningsråd svarer heller med å legge 100 millioner kroner på bordet for "å tiltrekke seg internasjonale forskere", som i praksis kan bety at de samme aktivistiske forskerne som USA avskilter vil ende opp i norsk forskning.

Etter massiv debatt på Facebook - ikke i mediene for øvrig, de kom sent på banen - snudde stortingsflertallet fra ja til nei før andre gangs votering om loven som ville gitt Norges regjeringer ekstraordinære fullmakter til seg selv. Snuoperasjonen er oppsiktsvekkende, men den avdekker at Norge har et alvorlig problem. Kvaliteten på våre styrende politikere er for dårlig. 

Stortinget er i ferd med å vedta en lov som gir regjeringen, både den sittende og fremtidige, ekstraordinære fullmakter til seg selv - til å frata borgere alle rettigheter. "Regjeringen får altså en lovgivningsmyndighet som står over Stortingets egne lover i spørsmål som gjelder den voksne sivilbefolkningen", forklarer professor Benedikte Moltumyr Høgberg. De historiske parallellene er ropende tydelige, det er autoritært og i realiteten et statskupp begått fra innsiden. Det har vært varslet i lang tid hva som er i ferd med å settes i bevegelse: Det er drømmen om en FN-ledet verdensorden. Intet mindre.