FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) nominerte Iran 8.–10. april 2026 ved akklamasjon – det vil si uten motstand fra de demokratiske medlemslandene. Norge var der. Canada, Frankrike, Spania, Storbritannia, Nederland, Australia og flere andre vestlige land var der. Bare USA reiste seg og sa nei. De kalte det det det er; fullstendig uakseptabelt å la et regime som systematisk bryter menneskerettighetene, få innflytelse over nettopp de samme rettighetene.
Norge valgte derimot taushet og samtykke.
Menneske rett i eter
Det er ikke menneskerettigheter, det er snarere den fonetiske tvillingen «menneske rett i eter» som støttes. Det offisielle drapstallet i den islamske republikken Iran er 1639. Det uoffisielle er mangedoblet. Dette er mennesker det iranske regimet uten å nøle dreper – det høyeste tallet på nesten 40 år. Gjennomsnittlig over fire henrettelser per dag. Mange av dem etter summariske rettssaker, tortur og falske tilståelser. Regimet slår hardt ned på fredelige demonstranter, spesielt etter Mahsa Amini-drapet i 2022. Kvinner piskes for å vise for mye hår. Homofile henges offentlig. Jenter nektes utdanning. Og samtidig bruker regimet milliarder på å støtte terrorgrupper som Hamas, Hizbollah og Houthi-opprørerne.
Dette er samme regime som FN selv har etterforsket for grove menneskerettighetsbrudd. Samme regime som ble kastet ut av FNs kvinnekommisjon etter massiv internasjonal kritikk. Og nå gir Norge og andre vestlige land det en ny plattform til å forme global politikk på kvinners rettigheter. Det er ikke bare hyklersk, det er moralsk kollaps.
Frp-leder Sylvi Listhaug sier det «ikke er til å tro». Hun har nå sendt skriftlig spørsmål til statsminister Jonas Gahr Støre og krever svar. For dette fortjener ikke stillhet, det fortjener raseri. Ap sier seg i mellomtiden fornøyde med Iran-nominasjonen.
– Det er interessant og for så vidt oppsiktsvekkende at Frp ønsker at Norge skal stille seg på siden av et tilnærmet enstemmig FN på dette området. I et system der alle verdens land er representert, demokratier så vel som autokratier, vil innimellom land som vi har sterke prinsipielle motsetninger med, velges til FN-verv, sier statssekretær Andreas Kravik i UD til VG.
FN som hellig gral
Dette skjer samtidig som Ap insisterer på en «FN-ledet verdensorden» som den eneste veien frem. De maler opp et bilde av at multilateralt samarbeid er løsningen på alt, mens de i praksis åpner døren for de verste aktørene. Dette er samme partifamilie som tidligere har vært «veldig tydelige» på at USA under Trump er blitt fascistisk og udemokratisk. Samtidig som de sitter stille når Iran, Kina og Cuba får styre humanitær politikk i FN.
Det er ikke mulig å kalle dette naivitet. Det er ideologisk blindhet. FN er ikke en hellig institusjon over nasjonalstatene. Det er en arena der diktaturer bruker flertall til å legitimere seg selv og angripe demokratiene. Norge burde være den første til å kreve at komiteer for menneskerettigheter faktisk forsvarer menneskerettigheter – ikke gi plass til bøddelstatene.
Dere er alene
Norge har bygget sin internasjonale profil på menneskerettigheter, likestilling og fred. Vi bruker milliarder på bistand og FN-bidrag. Ved å godta nominasjonen uten motstand sender vi et klart signal til iranske kvinner som risikerer livet for frihet: Deres kamp er ikke viktig nok til at vi tar et standpunkt. Til regimekritikere som blir torturert i Evin-fengselet: Dere er alene. Og til terrorgruppene Iran støtter: Fortsett, FN skal ikke stå i veien.
Dette er ikke «konstruktivt engasjement». Det er medvirkning til å undergrave den «regelbaserte ordenen» som Ap selv roser. Hvis FN skal ha troverdighet, må de verste regimene holdes unna komiteer som handler om rettighetene de systematisk knuser. Punktum.
Regjeringen skylder det norske folk og alle som tror på reelle menneskerettigheter en full redegjørelse. Hvorfor sa dere ja? Hvilke «diplomatiske hensyn» veide tyngre enn henrettelsene, piskingen og terrorstøtten? Hvorfor ønskes en FN-ledet verdensorden der man lar bøddelstatene styre?