Det er vel å ta hardt i at HRS har fulgt med løgnene til Ap-regjeringen under valgkampen med undring. Vi har vel bare registrert hva som foregår, uten at det overrasker det minste. Ikke rart, da HRS har vært direkte utsatt for Aps løgner tidligere. Nådestøtet satte de inn under forrige valgkamp, da Ap hadde gjort HRS til en av sine hovedfiender. Prisen for å få for stor makt er nådeløs i det Norge som vi selv tror troner høyt på ytringsfrihet.
Det som skuffet oss mest var at løgnene Ap produserte var det mange som visste var løgner, også i mediene, men de bare lot det gå. Akkurat slik ødelegger man gode samfunn.
Sannheten kommer alltid for én dag, heter det. Mon det, men «den dagen» kan man ha fått et relativt forhold til nettopp sannheten. Akkurat slik som Ap-regjeringen i flere dager har prøvd å vri seg unna tidligere lovnader om både gratis ferger og nedskriving av studielån. Det er blitt «en feil», som om det er snakk om en teknikalitet i nasjonalbudsjettet, der det edle motivet hevdes å være «trygg styring i en usikker verden».
I Aps hode
Utvilsomt har Ap gjort det verre for seg selv med sine bortforklaringer. For dette var valgkamplovnader Ap må ha visst var fjernet fra budsjettet. Alternativt må Støre-regjeringen bare ha latt finansminister Stoltenberg sysle med statsbudsjettet alene sammen med sine rådgivere og betrodde medarbeidere i Finansdepartementet, og satset på at han ordnet opp med landets finanser på samme måte som Jesus-Jonas reddet Ap fra det som så ut som det sikre valgtapet.
Men det høres ikke særlig troverdig ut, jeg innrømmer det. Særlig ikke siden finansministeren selv stakk av fra hele «oppgjøret» – for å promotere sin egen bok, symbolsk nok titulert «På min vakt», ikke minst hos talkshow-stjerna Skavlan i Sverige.
Samtidig høres det ikke særlig troverdig ut at Ap skulle drite seg så loddrett ut med løgner om gratis ferger og nedskriving av studielån heller. For det første visste Ap at det ville gjøre svært vondt for Sp, men satset de bare på at Sp skulle være fornøyd med å argumentere for disse ordningen tilbake til i statsbudsjettet under forhandlinger, så var de kvitt dem, liksom? Men hva med omdømmetapet spesielt overfor de aktuelle kommuner, studenter og lokalpolitikere? Skitt au, det glemmes fort, særlig når ordningen er på plass igjen? Og mediene? De har Ap (og de øvrige rødgrønne) så god kontroll på at de ikke ble ansett som noen fare? Med vunnet valg er jo fire år en evighet. Mistillititsforslag mot regjeringen? Humre, humre, hvem skulle liksom ta over? Et FrP med voksesmerter og et mildt sagt skadeskutt Høyre med en kommende leder ingen vet hvem blir? (Vel, «fornyelsen» i Høyre strekker seg antakelig så langt som til Ine Marie Eriksen Søreide, for tryggere blir det ikke.)
Dette skurrer noe så inn i granskauen at man heller blir sittende igjen med en helt annen følelse; Ap skjuler noe. «Noe» som krever at oppmerksomheten ledes et helt annet sted, da kunne det kanskje passe med det som for de fleste er «fillesaker» (og i alle fall for helheten i budsjettet) med gratis ferger og nedskriving av studielån?
Høres det ut som en konspirasjonsteori, mener du? Tja, på et vis er det jo det, men i så fall er det fordi en faktisk er dum nok til å tro på en viss rasjonalitet blant våre politikere. Det er det kanskje ingen grunn til?
Uansett snudde Ap i går ettermiddag, da ved å dytte hele problemet over på Aps stortingsgruppe. Du vet jo, det er jo i Stortinget at budsjettet skal gjøres opp. Fiffige saker, for dermed var både Støre, Vestre og Stoltenberg bort fra manesjen. Men noe av det frekkeste: Aps representanter nøler ikke med å sende sine ut i sosiale medier med (igjen) å slå fast at Ap er til å stole på og at de gjennomfører sine lovnader. Nå forventer de kanskje klapp på skulderen over at de «ryddet opp»?
I Alis hode
Rasjonalitet handler om å være i samsvar med eller basere seg på fornuft, logikk og bevis. Hvor lenge siden er det at slike faktorer faktisk var styrende i det norske samfunnet? Her passer Hamse Ali-saken inn som et talende eksempel.
Rettssaken mot Hamse Ali startet i går, der han i Hordaland tingrett er siktet for falsk forklaring. Ali hevdet at han i september 2024 ble utsatt for et grovt rasistisk angrep og slått ned av seks ukjente, hvite menn i Nygårdsparken i Bergen. Saken fikk bred omtale ikke bare i Bergen, men også nasjonalt, fulgt av et bilde tatt på legevakta av en ille tilredt Ali. Ifølge Ali selv var det viktig å formidle denne historien for å minne om at rasismen i Norge er høyst levende.
Til tross for at det ikke fantes noen vitner, ingen videoovervåkning og ingen spor på åstedet, så ble Alis fortelling tatt for god fisk. Politiet i Bergen, antakelig «omsorgsfullt nok», henla først saken, som Ali selv hadde anmeldt, men ble nærmest tvunget, ikke minst av Alis støttespillere, til å ta den opp igjen. For rasismens sanne ansikt skulle frem i lyset, var det trofaste budskapet til Bergens selverklærte antirasister som både iverksette en pengeinnsamling på Spleis og arrangerte fakkeltog.
Så siktet politiet Ali for falsk forklaring, og flere måtte slik sett gå i seg selv, ikke minst mediene.
Ifølge Bergensavisen står imidlertid Hamse Ali (26) fast på i retten at han ble utsatt for rasistisk vold. Det kom imidlertid frem at da Ali snakket med to politibetjenter på legevakta denne kvelden nevnte han ikke noe om rasisme, det kom han med med to dager etterpå.
Aktor Per Øyvind Valland mener det ikke finnes bevis for at Ali ble slått ned. Hans skader har mest sannsynlig oppstått etter et uhell på elsparkesykkelen i fylla (Ali hadde 1,1 i promille på legevakta). Data fra sykkelen viser at den ble kjørt rundt i sentrumsområdet og Solheimsviken, frem til en bråstans i Vågsallmenningen. Hastigheten gikk da fra 25 til 0 kilometer i timen på under ett sekund. Deretter gikk ferden til legevakta.
Ingenting av dette husker Ali.
– Jeg sitter igjen med akkurat de samme tankene og traumene. Jeg har forklart alt slik jeg husker det, fastholder Ali.
Alis forsvarer, Anette Vangsnes Askevold, gjør selvsagt sitt for at Ali skal beholde en viss «ære». Vi skal nemlig «alle skal være glade om det aldri skjedde et overfall i Nygårdsparken».
– Men i Hamse Alis hode er det fremdeles det som har skjedd, sa hun.
Det som foregår i Alis hode er helt typisk for den såkalte æreskulturen. Og den henger ikke minst på benektelse, benektelse, benektelse, ja irrasjonalitet, uansett fornuft, logikk og bevis. Som han som ble tatt på Gardermoen med mistanke om narkotikasmugling og som hevdet under rettssaken at røntgenbildene ikke var fra hans mage.
Stortinget må ta ansvar
I dag skal nevropsykolog Knut Dalen uttale seg om Alis eventuelle «falske minner», da som følge av smell i hodet kombinert med alkoholpåvirkning. Det kan kanskje bli Alis «unnskyldning», og med stor sannsynlighet er det mange som er villige til å tro på det. Ikke fordi det er rasjonalt, men fordi det forteller oss hvordan store deler av den vestlige verden nå fungerer: Følelser trumfer det meste.
Ap satser åpenbart på det samme. Uansett beveggrunn for deres løgnprosjekt så har de i alle fall klart å øke politikerforakten. Og den begynner å bli farlig tynnslitt fra før.
Vi husker jo alle hvor indignert statsminister Støre ble under valgkampen da FrPs Sylvi Listhaug kalte AUF-leder Gaute Skjervø en «notorisk løgner», her konkret knyttet til Skjervøs påstander om at FrP er motstandere av fagforeninger idet de vil kutte fagforeningsfradraget.
– Du står i beste sendetid og kaller AUF-lederen en notorisk løgner. Du ønsker å bli statsminister – jeg gjentar: Det blir et annet Norge, det blir et annet debattklima, og det blir dårligere for norsk demokrati, hevdet Støre.
De aller fleste er enige om at Ap har løyet, uansett hva de selv hevder, og håndteringen er katastrofal. Da gjenstår spørsmålet: Hvilke konsekvenser vil det få? Hvordan vil det kunne påvirke «norsk demokrati»? Skal Ap-regjeringen fortsette å pøse inn våre skattepenger på prosjekter som Faktisk.no (og hvor var de i valgkampen?), blant annet via dette senteret for kildebevissthet med navnet «Tenk»? Skal vi ha et politisk lederskap som kontrollerer fakta via finansiering?
Hvilken troverdighet vil Ap ha i «kampen mot desinformasjon»?
Det er mer enn skremmende hva vi står overfor. Her har hele Stortinget et ansvar, men dessverre kan det heller tyde på at det blir mer politisk spill. Siden Sp fikk gjeninnført sine krav før budsjettforhandlinger, ser nok SV, Rødt og MDG sitt snitt til å forlange det samme. Det har aldri lignet trygg styring, men vi vet én ting: Det kommer til å koste oss skattebetalere dyrt.
Et ansvarlig Storting ville tenkt over hvilke virkemidler vi har – og burde hatt. Som for eksempel oppløsningsretten, med muligheten til å skrive ut nyvalg, slik som mange land med parlamentarisk styresett har, blant annet Danmark, Tyskland, Irland, Finland, Ungarn og Spania. Da hadde man hatt et helt annet pressmiddel overfor statsminister Støre.
Men vi skal bare la det gå? Så kan Ap alltids dale nedover på meningsmålingene, men de vet at den eneste målingen som betyr noe er på valgdagen. Altså i 2029. Da er selvsagt Stoltenberg for lengst over alle hauger, på nyåret er sannsynligheten stor for at «the incoming chair» er å finne på plass i the Munich Security Conference, nok en skravleklubb for (avdanka) høye herrer med mål om «å bygge tillit og bidra til fredelig konfliktløsning» i verden.
Det er rett og slett et under hva befolkningene i Vesten finner seg i. Spørsmålet er hvor lenge. Til slutt koker forakten over.