Man kan levende se det for seg, en forslått Hamse Ali – med bilder fra legevakta, kommer med en forferdelig historie om hva som skal ha skjedd i Nygårdsparken i Bergen: Han var blitt overfalt av seks hvite menn som kalte han for en «jævla svarting» og slått nærmest helseløs. Ifølge Ali var det viktig å formidle denne historien for å minne om at rasismen i Norge er høyst levende.
Lurt – igjen
Bergenserne ble virkelig sjokkert. Alis historie ble slått stort opp og det ble malt med omsorgens penn. Den ene etter den andre aktøren sto frem for å fortelle hvor grusomt dette var – og det ville det vært om det var sant – der de samme også skulle forsikre omverdenen om sin egen moralske dyd. Det var ingen kritiske stemmer å spore, i alle fall ingen som fikk (eller ville) komme til ordet.
Lederen i Sportsklubben Djerv, Espen Edvardsen, der Ali spiller fotball og var på vei hjem fra etter en fest fordi de hadde vunnet en kamp før hendelsen skulle ha funnet sted, reagerte med vantro på Alis opplevelse, ikke minst fordi det var rasistisk motivert. Synnøve Fluge raste mot politiet som henla saken kort tid. Fluge var også en av initiativtakerne til å arrangere et fakkeltog til støtte for Ali og mot rasisme, som samlet flere tusen bergensere.
I fakkeltoget ble selv barn intervjuet, der en jente (10) fortalte at de hadde lært på skolen «om han som ble slått ned i Nygårdsparken. Det er helt forferdelig!», sa den antakelig skremte jenta. Denne læreren var åpenbart rask på avtrekkeren, men hva vil vedkommende nå lære de samme barna?
Det ble også opprettet en Spleis til støtte for Ali av Sportsklubben Djerv som raskt resulterte i over 270.000 kroner i donasjoner, som Ali ble tildelt.
Så ble Ali siktet for uriktig forklaring. Nå tilsier politiets tiltale mot Ali for uriktig forklaring at mediene ble lurt. Igjen.
Det er ikke første gangen mediene lar seg lure. Det er kanskje mest nærliggende å minne om den hjerteskjærende historien om nestlederen i Salam Norge som angivelig ble skutt utenfor London-pub etter terroren i Oslo juni 2022. Men Nikita Amber Abbas, som senere skiftet navn til Syeda Elena Amber Kazmi, historie var blank løgn, noe som fikk de fleste mainstream medier til å avpublisere saken, antakelig mest for å skjule sine egne tabber.
Kazmi ble dømt til fengsel for falsk forklaring.
Som vi kommenterte da kan man hvis man tilhører en minoritetsgruppe, i særdeleshet mørkhudet eller enda «bedre» flere minoritetsgrupper, springe til mediene med de mest vanvittige historier – og bli tatt imot med åpne armer og for ukritiske hoder.
Med forbehold i ettertid
Så skulle man tro at mediefolk hadde lært, og noe har de kanskje lært, for denne gangen avpubliserer de ikke, men de går inn med «forbehold» i tidligere publiserte saker, ifølge Journalisten.
Litt sent, vil nok mange hevde.
Nyhetsredaktøren i Bergensavisen (BA), Rune Ulvik, forteller til Journalisten at dette var en «helt uvanlig sak å jobbe med», men hva som var det uvanlige er vanskeligere å få tak på. Ulvik er klar på at de kunne ha hatt tydeligere forbehold i den første artikkelens overskrift, men:
– Ellers tenker vi at den første saken vår egentlig er tydelig på at den formidler hans påstander og historie om det som skjedde, sier nyhetsredaktøren.
Videre hevder han at de «gjorde også en god del research før publisering, som ikke synes i saken». Hva denne researchen besto av, får vi ikke vite noe om. Det vi derimot får vite at det «som synes (i sakene, red.), er blant annet at politiet uttaler at skadene er forenlige med hans forklaring. Vi vurderte det til at historien var sannsynliggjort».
Men det burde også være mulig å tolke hva som lå i at politiet henla saken bare etter noen dager. I vår vurdering kan det nettopp handle om «hensyn til Ali» fra politiets side. Politiet fant ingen tekniske bevis, ingen vitner og ikke noe funn på åstedet. De skjønte kanskje at sannsynligheten var stor for at Alis historie var oppspinn, og fryktet for hvilke konsekvenser det kunne få i offentligheten.
Og nå skal BA vise hensyn til Ali, ved å «bevisst reduserer personfokuset i dekningen i den nye fasen». Her kan vi jo minne om at Ali fortsatt opprettholder sin opprinnelige forklaring.
– Dette må være en utrolig vanskelig situasjon å stå i, og vi tar noen grep i eksponeringen av både navn og bilde. I artikler om tiltalen brukte vi for eksempel bilder fra Nygårdsparken i stedet for personen, sier Ulvik.
Det er bare at den utrolige vanskelige situasjonen å stå i, har Ali etter alle solemerker skapt selv. Han er en voksen mann på 25 år og man må forvente at han kan skille mellom rett og galt. Eller mener BA at han trenger noen spesielle hensyn siden han er mørkhudet?
Kildekritikk krever kunnskap
Journalisten forteller videre at også i Bergens Tidende (BT) har saken blitt diskutert internt.
– Vi mener at vi tok forbehold i den aller første fasen, da vi fulgte saken i et rent krimspor. Men mens engasjementet spredte seg i byen og vi dekket det videre, var vi nok ikke like flinke til å hele tiden legge inn forbehold i alt som ble laget. Vi har i ettertid gått gjennom alle artiklene og lagt inn forbehold der det var på sin plass, og markert dette som rettelser, sier ansvarlig redaktør Trond Olav Skrunes.
Han ser også «hele saken som en påminnelse om verdien i den klassiske kildekritikken». Siden kildekritikk også omhandler evnen til å utvise sunn kritisk sans til informasjon, kan man kanskje fastslå at mediefolk har ett og annet å lære om diverse innvandrergrupper, grunnleggende verdier og rasisme?
BT har videre gjort som BA: BT har tatt ned personfokuset i dekningen.
– Jeg har registrert at noen kritiserer oss for at vi nå ikke bruker navnet i titler og push-varsler, men det mener jeg er en riktig vurdering. Selv om saken har blitt snudd på hodet, er det en betydelig belastning for personen som har blitt kjent og knyttet til saken. Noen vil hevde at det er hans egen feil, men vi må uansett tenke på den belastningen dekningen betyr for ham, helt uavhengig av om det ender med dom eller frikjennelse.
Trond Olav Skrunes mener at de har lært av dette:
– Historien som først ble fortalt skapte sterke emosjoner, og med god grunn. Men også når emosjonene blir sterke rundt oss i lokalsamfunnet, er det viktig å ha is i magen og stille de vanskelige spørsmålene. De kildekritiske prinsippene gjelder også i sakene som skaper stort engasjement.
Jeg skulle likt å vite hva Skrunes i denne saken mener er «de vanskelige spørsmålene»? Å stille seg selv spørsmålet om at det kunne være at Ali løy?
Det er mer trøkk i BTs kommentator Marie Misund Bringslid kommentar for noen dager siden:
I oktober kritiserte jeg dem som mente det rasistiske overfallet i Nygårdsparken aldri hadde skjedd. Jeg tok feil.
Misund Bringslid bringer også til torgs noen vanskelige spørsmål: «Blir vi mer skeptiske når noen forteller om rasisme? Vil politiet ha høyere terskel for å gå inn i saker som dette?» Det første spørsmålet bør ha et klart ja som svar, det andre har vel politiet i Bergen allerede svart på: De prøvde åpenbart å skjerme Ali, men de som taler «den gode sak» ødela.