Man blir rimelig matt. Nå har, i alle fall noen, mast i årevis om at det ikke finnes en eneste grunn til at de problemer som utvikler seg i våre naboland, ja Vest-Europa for øvrig, ikke skal komme til Norge. Men noen andre har visstnok trodd at Norge var bedre skodd enn andre. Fordi? Ja, det må du få andre til å svare på, som politikerne eller politiledelsen, men du kan banne på én ting: De får ikke engang spørsmålet. Og skulle de nå få et spørsmål som ligner, så lirer de av seg noe med at nå gjør de slik eller slik og er rimelig godt forberedt. Tja, kanskje det.
Når barn, typisk gutter (jenter kommer nok etter i full fart), ned i 12-13-14-15-årsalderen «plutselig» er å finne blant dem som utfører grov kriminalitet, tillater vi oss å bli sjokkert. «Sånn skal vi ikke ha det i Norge»-reaksjonen viser dessverre ikke annet enn at regjeringen er helt bakpå, for kanskje er de nådd til erkjennelsesfasen. De svenske tilstander, som ikke uttrykker annet enn en tapt Sverige på grunn av naive politikere, er selvsagt like norske, fordi vi nå er på rask vei til å tape det tidligere gode og velfungerende Norge.
Hvorfor?
Jo, fordi vi har tillatt, og fortsatt tillater, en massiv ikke-bærekraftig innvandring.
Det er det som er samfunnsproblemet – i dette politikerskapte Nye Norge.
Alle mann til pumpene
Debatten-programleder Solvang hadde med seg fire gjester (de kan ikke kalles debattanter, da de er der i egenskap av å være «eksperter»); leder for politiets Etterretning og etterforskning (FEE) i Oslo politidistrikt, Grete Lien Metlid, Kripos-sjef Kristin Kvigne, SVT-journalisten Diamant Salihu og spesialpsykolog Zemir Popovac.
Politiinspektør Metlid brukte første anledning til å si følgende (mine uthevinger):
– Vi har vært veldig tydelig den siste tiden på at begår du alvorlig kriminalitet, så skal du tas. Vi etterforsker for fullt, uansett alder. Og til foreldre, men også andre voksne rundt barn og unge, må følge godt med. Det er veldig lett å bli lurt inn i denne type oppdrag, man blir lokket med penger og man tenker at dette er raske og lettjente penger, og så viser det seg at man fort er inne i en spiral av alvorlig kriminalitet, trusler osv. Så dette må alle krefter bidra inn i hvis vi skal klare å motvirke en slik utvikling.
Det er riktig at politiet den siste tiden har vært mer tydelig på hva problematikken handler om, men å hevde seg «veldig tydelig» er å ta vel hardt i.
Angsten er selvsagt det som hele tiden har vært bekjempelsesproblemet, og som sendte Sverige raskt til kriminalitetsbunnen, nemlig å innrømme at denne råe, eskalerende, grenseløse og sympatiløse kriminaliteten er innvandringsdrevet.
Å etterlyse alle mann til pumpene i en slik situasjon blir en smule patetisk, like patetisk som å legge integreringsansvaret på storsamfunnet.
«Bakgrunn»
Når politiet nå innhenter kriminelle barn lar ikke opprinnelse seg lenger skjule, eller det vil si; man gjør (fortsatt) så godt man kan. For selv om politiet innrømmer at det hovedsakelig er unge gutter med minoritetsbakgrunn, så stopper det der. For programlederen insisterer på at det er mange «der hjemme» som lurer på hvorfor politiet ikke kan si hvor disse unge kriminelle har landbakgrunn fra, da lyder svaret:
– Nå er det jo en spesiell utvikling som har vært nå siste tiden med etterforskning som pågår, vi vet bakgrunn og navn på de barna her, men igjen, det er også viktig å si at vi må kommunisere hva vi ser, men å gå helt konkret på landbakgrunn på disse ungdommene her tenker vi er for tidlig å gjøre i saken nå, ifølge Metlid.
Det kan godt være at det i en pågående sak oppleves for tidlig å gå ut med opprinnelsesland på disse barna, men spørsmålet er om det er akkurat det folk «der hjemme» lurer på. Vi lurer vel heller på det større bildet, nemlig i hvilken grad minoritetsbakgrunn kan nyttes opp til hvilken bakgrunn – som mange av oss (med noenlunde kjennskap til statistikken) vil knytte til MENApt-land.
Dette er land i Midtøsten, Nord-Afrika, Pakistan og Tyrkia, men som er et begrep skapt av danskene ut fra deres erfaring med kriminalitet ut fra hvilken landbakgrunn flesteparten av deres innvandrere er fra. Hvordan ville en slik definisjon sett ut i Norge? Ikke engang dit er vi kommet.
Kulturelle kjennetegn
Vi, her representert ved politiet, har heller strukket seg så langt at man påpeker at dette er barn som kan ha opplevd «vold i hjemmet, omsorgssvikt og ulike vanskelig livssituasjoner», sistnevnte ikke minst knyttet til at familien kan komme fra land med krig og konflikter.
På mange måter er dette en innrømmelse som strekker seg lengre enn «minoritetsbakgrunn» fordi den forteller at kultur betyr noe, ikke minst praksisen med oppdragelsesvold. Vi har altså ikke et velfungerende flerkulturelt samfunn, og vil heller aldri få det, fordi en rekke kulturer er inkompatible. Vi fungerer ikke sammen, noe som kanskje kunne vært dempet noe ned hvis (den typiske SSB-troen) på å ta «tiden til hjelp» hadde fungert. Men det nytter ikke å tro at tiden er løsningen så lenge vi fortsetter å fylle på med mer av den innvandringen som kulturelt er fjernt fra oss.
Ikke bare reproduserer vi problemene, vi skaper også grobunn for gettofisering og parallellsamfunn. Jo flere vi har med noenlunde samme kulturbakgrunn, verdier og praksiser, jo mer uinteressant blir storsamfunnet – utover de økonomiske rettighetene (der plikter er et fremmedord, igjen skapt av politikerne, mens rettighetene bare utvider seg).
Men «kultur» er og blir sensitivt. For hadde vi nå hatt en norsk definisjon av MENApt-land ville den uansett avdekket at kulturelle kjennetegn er muslimske land. Da går alt i stå, slik det gjorde i Sverige. Og da produseres bortforklaringer (eller kanskje bare uvitenhet?) i en større tempo enn man klarer å sette seg inn i de praksiser og verdier som rår i muslimske land. De konkrete eksemplene er mange; for de fleste husker vel hvordan temaer som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ble mottatt?
Vi vet hvor oppskriften er
Hva står vi så overfor i det gjeldende (og eskalerende) kriminalitetsbildet? Jo, først og fremst æreskultur og klankultur – som vi også gjør overfor tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hvis vi bare vil se. Hvis vi bare kan forstå.
På NRK-Debatten ble det viet mye oppmerksomhet til den svenskbaserte Foxtrot-gjengen. Deres virksomhet kan nok avdekke hvordan mange av disse gjengene fungerer (slik som SVT-journalist Diamant Salihu har vært med å avdekke), men det forteller oss lite om hvorfor.
«Oppskriften» på «den nye» kriminaliteten er å finne i æres- og klankulturen. Psykologer, som Zemir Popovac, må gjerne snakke om sårbarhetsfaktorer, som psykososiale faktorer som påvirker helse og fungering både hos barn og foreldre, eller om fraværet av typisk far, om trangboddhet og lav inntekt, men det er og blir de sosialt-kulturelle faktorene som former oss mest av alt. Og her snakker vi både verdier, religion, språk, skikker, tradisjoner og holdninger.
For noen år siden (2022) forfattet Julie Dahle en artikkel med overskriften Forstår PST den islamske psyken? (som for øvrig har ligget på vår forside siden, rett og slett fordi vi ikke vil ta den ned før folk har forstått) som ennå er like gjeldende – om ikke mer. All den tid vi overser den islamske psyken kommer vi til å bli overkjørt.
Så er denne kriminaliteten reservert for personer med innvandrerbakgrunn? Selvsagt ikke, i Det Nye Europa vil befolkningen, ikke minst ungdommen, påvirke hverandre, i tillegg til trusselkulturen som er en del av æres- og klankulturen.
At det er et samfunnsproblem kan vi nok alle skrive under på. Vi klarer bare ikke å iverksette de nødvendige tiltak for å løse dette samfunnsproblemet, uansett «hvor mye større innsats – fra alle sammen – og bred innsats fra hele samfunnet» vi setter inn. Kanskje er det til og med for sent.