Jerusalem Post omtaler besøket, der planer legges for en framtid etter det sittende islamske mullastyret.
Delegasjonen på syv medlemmer, ledet av Dr. Saeed Ghasseminejad, en iransk økonom og seniorrådgiver i finansøkonomi ved Foundation for Defense of Democracies (FDD), kom til Israel på oppdrag fra kronprins Reza Pahlavi og markerer den siste fasen av Iran Prosperity Project, en omfattende plan for gjenoppbygging av Iran etter det nåværende regimets fall.
«Vi har kommet til Israel for å se hva slags ekspertise, israelske eksperter, hva slags løsninger de har på problemene Iran står overfor. For eksempel vannkrisen», sa Ghasseminejad til The Jerusalem Post under et møte i Tel Aviv.
Når den iranske opposisjonen i eksil arbeider hardt for et samarbeid med israelske sikkerhetsmyndigheter, hviler det på håp og tro på regimefall i Iran, og en påfølgende allianse.
Kyros-avtalene
Cyrus Accords, eller Kyros-avtalene på norsk, er et foreslått fredsinitiativ som tar sikte på å normalisere forholdet mellom Israel og et fremtidig Iran etter et regimeskifte i den islamske republikken. Initiativet er oppkalt etter Kyros den store, en persisk konge som i 539 f.Kr. frigjorde jødene fra babylonsk fangenskap og lot dem vende tilbake til Jerusalem for å gjenoppbygge Tempelet, som beskrevet i Bibelen (Esra 6:14). Navnet symboliserer en historisk forbindelse mellom det iranske og jødiske folket basert på gjensidig respekt, religiøs frihet og sameksistens.
Kyros-avtalene sees som en potensiell videreføring av Abraham-avtalene, som normaliserte forholdet mellom Israel og flere arabiske stater, og tar sikte på å etablere økonomisk, diplomatisk og sikkerhetsmessig samarbeid mellom Israel og et demokratisk Iran. Målet med avtalene er å skape fred og samarbeid mellom Iran og Israel ved å bygge på historiske bånd og felles interesser, spesielt motstanden mot det nåværende iranske regimet.
Forslaget ble først fremmet i 2021 av amerikanske aktører som Victoria Coates og Len Khodorkovsky, som ønsker å støtte et grasrotbasert regimeskifte i Iran ledet av det iranske folket.
Visjonen er et fritt og demokratisk Iran som prioriterer innbyggernes velferd fremfor regional konflikt og støtte til grupper som Hamas og Hizbollah. Kyros-avtalene skal gi iranere håp om fred og velstand i samarbeid med Israel og andre naboland. Navnet refererer til Kyros den stores arv som en leder for toleranse og menneskerettigheter, og står i kontrast til dagens islamske republikk, som ikke bare er undertrykkende og fiendtlig mot Israel, men også undertrykker, torturerer og dreper opposisjon i eget land.
Historiske og kulturelle bånd
Den islamske republikken Iran har siden revolusjonen i 1979 definert Israel som en ideologisk fiende, kalt «Lille Satan» (USA er «Store Satan»), og støttet grupper som Hamas og Hizbollah mot Israel. Mange iranere, spesielt yngre generasjoner, er lei av regimets anti-israelske politikk, som de med rette mener tapper Irans ressurser og isolerer landet.
Som vi har omtalt i en rekke saker er kronprinsen i eksil, Reza Pahlavi, sentral i å samle opposisjonen, der han og andre opposisjonsledere ser Israel som en strategisk partner i kampen mot regimet, da begge parter ønsker regimeskifte. Pahlavis besøk til Israel i 2023 ble sett på som et signal om at et fritt Iran vil avslutte fiendskapet med Israel. Den iranske opposisjonen fremhever de historiske båndene mellom Iran og det jødiske folket, som altså går tilbake til Kyros den stores tid. Hans dekret om å frigjøre jødene fra babylonsk fangenskap og finansiere gjenoppbyggingen av Tempelet i Jerusalem er en kilde til stolthet for mange iranere, som ser det som en del av deres nasjonale arv.
Før revolusjonen i 1979 hadde Iran og Israel et nært samarbeid innen økonomi, landbruk, helse og militær utvikling, som Project Flower for missilsystemer. Opposisjonen ønsker å gjenopplive denne «glemte vennskapet».
Antisionisme er ikke lenger en sterk politisk kraft blant iranere, spesielt unge og sekulære grupper. Demonstranter i Iran har brukt slagord som «verken Gaza eller Libanon; jeg ofrer mitt liv for Iran», noe som indikerer en prioritering av nasjonale interesser over regimets regionale agenda. Abraham-avtalene har vist at normalisering med Israel kan gi økonomiske og sikkerhetsmessige fordeler, noe som inspirerer opposisjonen til å jobbe hardt for Kyros-avtalene.
Regimets svakhet og opposisjonens momentum
Den islamske republikken står overfor økende intern uro, forverret av økonomiske kriser, vannmangel og undertrykkelse av protester, som etter Mahsa Aminis død i 2022.
Pahlavi har kalt krigen mellom Israel og Iran i juni 2025 for regimets «Berlinmur-øyeblikk», og mener at regimet er svekket og nær kollaps. Opposisjonen ser samarbeid med Israel som en måte å akselerere regimets fall ved å vise iranere en alternativ fremtid med fred og internasjonalt samarbeid. Delegasjonen som nå er på plass i Tel Aviv, er ikke i tvil om at samarbeid med Midtøstens eneste demokrati er nødvendig, både før og etter et kommende regimefall.
«Det som virkelig er et mirakel i Israel, er at dere ikke har mye vann, men dere har klart å bygge dette svært levende samfunnet og sørge for vann ikke bare til drikkevann, men også til industriarbeid og landbruk», observerte Ghasseminejad (delegasjonens leder, red.). «Dessverre mangler mange iranere vann i mange timer om dagen under det nåværende regimet.»
Israels Minister for innovasjon, vitenskap og teknologi, Gila Gamliel, forøvrig også medlem av det israelske sikkerhetskabinettet, fremhevet det historiske bakteppet av samarbeid og kunnskapsutveksling mellom Israel og Iran.
Gamliel trakk historiske paralleller mellom det nåværende initiativet og samarbeidet mellom Iran og Israel før den islamske revolusjonen i 1979, da Israel bidro til å bygge infrastruktur i Iran.
«Det som skjedde før dette regimet, var at [Israel] bidro til å bygge infrastrukturen i Iran, og det var et viktig forhold mellom begge land. Det er 2500 år siden [den iranske kongen] Kyros, og derfor kalte vi det Kyros-avtalene fordi vi sa at det er som Abraham-avtalene», forklarte hun til Jerusalem Post.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu bidrar til å gi opposisjonen momentum.
«Vi vet at Irans vannreserver raskt minker på grunn av dårlig forvaltning, korrupsjon, fordi regimet ikke har investert i vannforvaltning. I stedet investerer de pengene i Hamas, Hizbollah osv.», forklarte Ghasseminejad.
Den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu tilbød også israelsk bistand med Irans vannkrise når folket styrter det nåværende regimet.
«Tørsten etter vann i Iran matches bare av tørsten etter frihet», sa statsministeren i en videotale til det iranske folket publisert 13. august. «Israels fremste vanneksperter vil strømme inn i hver iransk by og bringe banebrytende teknologi og kunnskap. Vi vil hjelpe Iran med å resirkulere vann, vi vil hjelpe Iran med å avsalte vann.»
Det iranske folket er nøkkelen for å velte regimet, det kan ikke veltes utenfra. Men tørsten etter både vann, kunnskap og frihet er stor, og etterhvert som planene for hva som kommer etter mullaene blir tydelige, vokser viljen til å kjempe. Iranerne husker i motsetning til europeere flest det de mistet da marxister og islamister felte sjahen. I stedet for å spinne offerhistorier om muslimske mørkemenn, vil iranere gjenbygge et samfunn basert på demokratiske og meritokratiske verdier der frihet og kunnskap trumfer islamistenes voldelige makt.