Det muslimske brorskapet har hatt en tilstedeværelse i Europa siden 1960-tallet, da ledere som Said Ramadan flyktet fra Midtøsten og etablerte nettverk for å fremme sin ideologi. Organisasjonen har bygget et omfattende nettverk av moskeer, veldedige organisasjoner og islamske institusjoner, ofte under dekke av å bekjempe islamofobi eller fremme religiøs frihet.
En rapport fra franske myndigheter i mai i år avslørte at Brorskapet har forsøkt å påvirke EU-institusjoner gjennom lobbyvirksomhet, med mål om å fremme en fundamentalistisk agenda som kolliderer med sekulære verdier. Rapporten peker på organisasjoner som Council of European Muslims (CEM) og Forum of European Muslim Youth and Student Organisations (FEMYSO) som angivelige fronter for Brorskapet, som bruker dem til å trene ledere og spre ideologi.
I Norge har rapporten fått påfallende liten oppmerksomhet, mens europeiske medier har dekket den i mer utstrakt grad, som blant annet i denne artikkelen i Politico. I Østerrike ble Brorskapet forbudt som en del av antiterrorlovgivning, og Tyskland vurderer nå lignende tiltak, drevet av økende bekymring for islamistisk ekstremisme.
Balkan har blitt et nytt tilfluktssted for Brorskapet, spesielt i Bosnia, hvor organisasjonen utnytter historiske og etniske spenninger mellom kristne serbere og muslimske albanere. Ifølge MENA Research Center har Brorskapet utnyttet regionens økonomiske utfordringer, korrupsjon og svake institusjoner til å etablere seg gjennom humanitære organisasjoner og islamske sentre. Bosnias tidligere president Alija Izetbegović, som grunnla Muslim Youth Association i 1938, hadde bånd til Brorskapets ideologi, og Sarajevo har blitt et knutepunkt for ekstremistiske grupper siden borgerkrigen på 1990-tallet. Disse aktivitetene truer regionens stabilitet, spesielt i lys av geopolitiske spenninger mellom Russland og Vesten.
Brorskapet på andre siden av Atlanterhavet
I USA har Brorskapet operert gjennom en rekke frontorganisasjoner, som ifølge sikkerhetseksperter forsøker å påvirke sivilsamfunnet uten å direkte knyttes til terrorisme. Et nå ti år gammelt lovforslag ledet av senator Ted Cruz og representanter Mario Diaz-Balart og Jared Moskowitz, tar sikte på å klassifisere Brorskapet som en utenlandsk terrororganisasjon, noe som vil gjøre det mulig å ilegge finansielle og reiserelaterte sanksjoner. Lorenzo Vidino, direktør for Program on Extremism ved George Washington University, har argumentert for bruk av eksisterende juridiske rammer for å begrense Brorskapets aktiviteter i USA. Organisasjonens tilstedeværelse i USA sees som en trussel mot nasjonal sikkerhet, spesielt på grunn av dens organisasjonens evne til å radikalisere folk – særlig unge mennesker.
Tilsvarende er tilfelle i Latin-Amerika, et område vi nylig brukte som eksempel på at globalismen har islam som signatur. Brorskapet utnytter svake sikkerhetsstrukturer og økonomisk sårbarhet – og de lykkes. Ifølge Al-Mesbar Center opererer Brorskapet i land som Brasil, Paraguay, Mexico og Venezuela, ofte under dekke av halal-handel, veldedige organisasjoner og religiøse institusjoner. Disse aktivitetene er ofte knyttet til lyssky økonomiske operasjoner, som hvitvasking og narkotikahandel, spesielt i det amerikanerne omtaler som Tri-Border Area, altså Paraguay, Argentina og Brasil.
Da USAs utenriksminister Marco Rubio tidligere denne måneden lovte å gå inn for et forbud mot Brorskapet, var han tydelig på at Brorskapets tilstedeværelse og trådtrekking er omfattende – og at organisasjonen bør forbys.
«Alt dette er under arbeid» påpekte Rubio. «Det er åpenbart forskjellige grener av Det muslimske brorskapet, så man må utpeke hver enkelt av dem» sa Rubio ifølge JNS.
Hvor lang tid arbeidet skal ta, eller om USA under Trump i det hele tatt evner å forby Brorskapet, gjenstår å se. Det er ikke første gang Trump-administrasjonen lover å gjøre akkurat dette. Trump lovet å forby Brorskapet i sin første presidentperiode også, men løftet rant den gang ut i sanden. Men det er selvsagt lov å håpe på at terrorlistingen kommer på plass, og et forbud ville unektelig hatt vidtrekkende konsekvenser for den politiske dynamikken globalt.
Norge i særstilling
Et amerikansk forbud ville sende et sterkt signal til europeiske nasjoner, som fortsatt er splittet om hvorvidt Brorskapet bør klassifiseres som en terrororganisasjon. Land som Østerrike og Frankrike, som allerede har tatt grep, ville gi støtte, mens land som Storbritannia, som har vært mer tilbakeholdne, kunne presses til å revurdere sin holdning. Dette kunne føre til en mer samlet europeisk respons mot Brorskapets aktiviteter, inkludert strengere kontroll med finansiering og innflytelse i sivilsamfunnet.
Norge er i særstilling i sin støtte til Brorskapet, der statsminister Jonas Gahr Støre ikke klarte å uttale at Hamas er en terrororganisasjon før fjerde dagen etter terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023. Den norske meningseliten går enda lenger:
Den norske meningseliten er ikke redde for å vise støtte til Irans terrorproxy i Midtøsten, Brorskapets Hamas. De synes åpenbart det er greit å støtte terrorister, og de gjør det sågar offentlig og skamløst. Ikke bare sender LO pressemeldinger direkte til Hamas og mottar takk fra terrororganisasjonen, men forsvaret for Brorskapet lever i beste velgående.
Det er på Facebook folkerettsekspert Hellestveit har delt nyheten om at Jordan har forbudt Brorskapet. Mange har trykket like på innlegget, men man må undres over hvorvidt de forstår hva de reelt sett trykker like på. Innledningen til Hellestveit var som følger:
Da har brorskapsutrenskningen nådd Jordan for alvor. 16 medlemmer av MB i Jordan anklages for undergravende virksomhet. Parlamentsmedlemmene står trolig for tur. Vinden blåser sterkt fra sør.
Umiddelbart kan man anta at det er et uttrykk for at det er bra at Brorskapet blir forbudt, men tvert om mener Hellestveit at det ikke er greit i det hele tatt. Hun vil ha både Brorskapet og Hamas som aktører i regionen, presiserer hun selv et stykke ned i tråden. Det hun «ikke tar stilling til» er Bjørn Olav Utviks spørsmål «så hva skulle være legitime grunner for å forby MB?».
Hellestveit forklarer at det blir demokrati dersom Brorskapet får slippe til. Hun presiserer deretter at man må ha en begrunnelse for å forby politiske motstandere, men glemmer å fortelle at for Jordans del er begrunnelsen klar. De følger i fotsporene til Gulfstatene som har forbud mot Brorskapet med den åpenbare begrunnelsen at det er en terrororganisasjon.
Demokrati blir det åpenbart ikke, men et amerikansk forbud ville kunne endret mer enn europeisk politikk.
Konsekvensene
Qatar, som donerte en Boeing 747 til president Trump og har dype forretningsforbindelser med hans familie, har lenge støttet Brorskapet som et verktøy for å projisere innflytelse i Midtøsten. Et amerikansk forbud ville tvinge Qatar til å revurdere sin støtte, da det kunne true deres diplomatiske og økonomiske bånd med USA. Dette ville også svekke grupper som Hamas, som mottar finansiering og støtte fra Qatar via Brorskapets nettverk.
Ved å klassifisere Brorskapet som en terrororganisasjon, kunne USA begrense organisasjonens evne til å operere gjennom frontorganisasjoner, som veldedige stiftelser og kulturelle sentre. Dette ville redusere risikoen for radikalisering og ideologisk infiltrasjon i amerikanske muslimske samfunn, samtidig som det ville styrke sikkerhetstiltak mot potensielle trusler. Et forbud ville også bidra til å begrense Brorskapets evne til å utnytte svake stater i Balkan og Latin-Amerika. Ved å samarbeide med regionale myndigheter og styrke internasjonale antiterrorrammeverk, kunne USA bidra til å forhindre at disse regionene blir nye knutepunkter for ekstremisme. Dette er spesielt viktig i lys av økende geopolitiske spenninger på Balkan, hvor Brorskapet som nevnt utnytter etniske og religiøse konflikter.
Et forbud fra president Trump ville ikke bare oppfylle løftet fra 2019, men også svekke Brorskapets innflytelse globalt, styrke nasjonal sikkerhet og sende et klart signal til allierte om at støtte til islamistiske bevegelser ikke vil bli tolerert.
Ved å samarbeide med internasjonale partnere og utnytte eksisterende juridiske rammer, kan USA lede an i kampen mot denne ideologiske trusselen, og et slikt grep ville markere et vendepunkt i den globale kampen mot islamistisk ekstremisme. At det ikke ville bli tatt imot med glede av norsk politisk ledelse kan man vite med stor sikkerhet, men så er det heller ikke slik at Norge har det med å bidra til noe som kan oppfattes som støtte til Israel. USA bør – som de etter alle solemerker allerede gjør – ignorere den norske antisemittiske regjeringen og innføre terrorlisting av Brorskapet.