Dersom man besøker arabiske nettsider får man ofte klarere oversikt over hva som rører seg i nettopp den arabiske verden, og på nettsidene til The Arab Center for Extremism Studies finner man Norge nevnt i en rekke artikler. En av artiklene omhandler den moskeen HRS har skrevet aller mest om opp gjennom årene, den Brorskapstilknyttede Rabita-moskeen. Oversatt til norsk innledes artikkelen slik:
Det Islamske Forbundet ble stiftet i Oslo i 1987 og offisielt anerkjent i 1991. Det er direkte tilknyttet Det Islamske Forbundet i Sverige. De fleste av medlemmene er tunisiere som står Ennahda-bevegelsen nær, særlig Kamal Amara, dens juridiske rådgiver og imam i moskeen. Han fungerer også som president for Det europeiske imamens råd, tilknyttet den internasjonale organisasjonen Det muslimske brorskapet.
Noen overraskelse for HRS’ lesere er det ikke, men på samme tid stiller det både den sittende regjeringen og Pressens faglige utvalg (PFU) i et noe underlig lys. Det er ikke mer enn et år siden PFU felte Nettavisen for å kople Rabita-moskeen til Brorskapet. Basim Ghozlan delte Journalistens sak om PFU-fellelsen på sin egen Facebook-profil og skrev at «Jeg må innrømme at jeg ikke har lest innholdet enda, men tittelen lover godt.» Moskeen selv har det med å benekte Brorskapstilknytningen, noe som i seg selv er i Brorskapets ånd, der bevegelsens strategi er å si det ene offentlig og gjøre noe annet i det skjulte.
Nettverk og jihadisme
At Rabita har vært en inngangsport til terror belyses også direkte av det arabiske ekstremismesenteret. De presiserer i tillegg hvordan Brorskapet bygger nettverk.
Forbundet har som mål å beskytte muslimers interesser, forsvare deres rettigheter, fremme islamsk identitet og tilstedeværelse i Norge, bekjempe alle former for islamofobi og antimuslimsk rasisme, og opplyse ikke-muslimer om islam og formidle dens budskap til det norske samfunnet.
Forbundet administrerer avdelinger av flere institusjoner tilknyttet Det islamske forbundet i Sverige, inkludert: Islamsk Hjelpeorganisasjon, Koranresitatorstiftelsen, Sanabel Al-Aqsa-stiftelsen, Muslimske speiderforening, Islamsk mediekontor, i tillegg til et Hajj- og Umrah-kontor tilknyttet Taiba Hajj- og Umrah-stiftelsen, hvis hovedkvarter ligger i den svenske hovedstaden Stockholm.
Forbundet er medlem av Norges islamske råd, et representasjonsråd som fungerer som et bindeledd mellom det muslimske samfunnet og den norske regjeringen. Den er også medlem av Føderasjonen av islamske organisasjoner i Europa (nå Det muslimske Europarådet), den europeiske fløyen av Det internasjonale muslimske brorskapet.
I løpet av de siste årene har foreningen og dens tilknyttede moské blitt nevnt i en rekke sikkerhetsetterforskninger av jihadister som forsøkte eller deltok i terrorangrep i Europa og andre land rundt om i verden. For eksempel, i 2013, ble Hassan Abdi Dhuhulow, en nordmann av kenyansk opprinnelse og en av gjerningsmennene bak angrepet på kjøpesenteret Westgate i den kenyanske hovedstaden Nairobi, som drepte mer enn 67 mennesker. Angrepet ble påtatt av den somaliske al-Shabaab-bevegelsen, en al-Qaida-tilknyttet organisasjon. Dhuhulow ba regelmessig i moskeen og mottok også religiøs undervisning der. Norske myndigheter avslørte også under etterforskningen av Michael Daud, en nordmann av uigurisk opprinnelse og hjernen bak al-Qaida-cellen som planla å bombe den danske avisen Jyllands-Posten i 2010, som hadde publisert karikaturer som fornærmet profeten Muhammed, at han regelmessig besøkte moskeen for å be og delta i undervisningsmøtene.
Foreningens aktiviteter finansieres av medlemskontingenter og kontingentinntekter, i tillegg til donasjoner mottatt fra Norge og fra Brorskapets internasjonale organisasjonsstrukturer i Europa, særlig Østerrike og Sveits.
Mens norske myndigheter og Rabitamoskeen selv avviser Brorskapstilknytningen og ansvaret for terrorinspirasjonen, er det arabiske ekstremismesenteret tydelig på begge deler. Men å avvise tilknytning til Brorskapet er en vesentlig del av taktikken til Rabita. Man ser den gjentatt over alt der organisasjonen opererer (ikke bare fraBasim Ghozlans side), også godt støttet av både regjeringen og PFU, som bruker den innfallsvinkelen.
Brorskapets taktikk
Brorskapets taktikk har et navn. Taqiyya. Begrepet ble godt forklart av islamkjenneren som sendte bekymringsmelding til Statsforvalteren vedrørende Det islamske forbundet i Drammen.
Det er lov å lyve, 2:225, også under ed; 5:89. Allah sier i flere vers at han er beste til å smi renker, 3:54, 4:142, 8:30, profeten gjorde det samme, og muslimer har selvsagt lov å gjøre det guden deres og gjorde, og profeten anses som et forbilde. «Lovlig løgn» kalles ‘taqiyya’, og omfatter halv-sannheter, flertydige uttrykk, å late som, og annet. Shariareglene (Reliance of the Traveller) har et kapittel om «lovlig løgn», R 8.2. Der står det blant annet:
«Å tale er et middel for å oppnå mål. Hvis et prisverdig mål kan oppnås gjennom både å fortelle sannheten og lyve, er det ulovlig å lyve. Når det er mulig å oppnå et slikt mål ved å lyve, men ikke ved å fortelle sannheten, er det tillatt å lyve. Hvis målet er obligatorisk, er det obligatorisk å lyve. I religiøse saker er det alltid en god forholdsregel å bruke ord som gir et misvisende inntrykk.» (min oversettelse).
Hvis man spør muslimer hva ‘jihad’ betyr, vil de antagelig svare: «Å arbeide med seg selv for å bli en bedre muslim.» Dette er halve sannheten, det betyr også å arbeide for at islam skal få større aksept i det ikke-islamske samfunnet. Et sånt svar er eksempel på ‘taqiyya’.
Samfunnsmessig jihad kan skje med både voldelige og ikke-voldelige midler, f.eks ved å jobbe politisk eller gjennom mediene.
Den franske rapporten om Det muslimske brorskap avdekker også praksisen med å lyve for å oppnå makt. Det spilles på sårbarhetsfaktorer og antimuslimsk rasisme, mens målet er politisk islam, sharia – globalt. Vi innledet omtalen av rapporten slik:
I flere tiår har Det muslimske brorskapet jobbet diskret – og målrettet – for å spre sin fundamentalistiske versjon av islam over hele Europa. De siste årene har tempoet blitt skrudd betydelig opp. Disse fundamentalistene er blitt så sterke i Europa at de har fått blod på tann. Nå er Brorskapets drivkraft først og fremst utnyttelse av konflikten mellom Israel og Hamas, samt Europas såkalte islamofobi, heter det i den tidligere hemmelige rapporten fra den franske etterretningstjenesten.
Brorskapet har store ambisjoner. For mindre enn en måned siden ble Brorskapets innflytelse og ønske om å legge verden under seg belyst i New York Post.
I et uhyggelig internt notat la Det muslimske brorskapet frem sin langsiktige strategi for å erobre Nord-Amerika gjennom det de kalte en «sivilisasjons-jihadistisk prosess» som har som mål å «sabotere» og «eliminere og ødelegge vestlig sivilisasjon innenfra».
Det detaljerte 18-siders dokumentet, skrevet i 1991, dukket opp i 2007 under rettssaken mot Holy Land Foundation – den største terrorfinansieringssaken i USAs historie.
Mer enn tre tiår senere er ikke Brorskapets strategi lenger teoretisk. Den materialiserer seg like nord for USAs grense i Canada.
Det muslimske brorskapet, en transnasjonal sunnimuslimsk bevegelse grunnlagt i Egypt i 1928, er forpliktet til å etablere et globalt kalifat styrt av sharia, et ofte ekstremt sett med lover om en rekke religiøse og samfunnsmessige spørsmål som muslimer mener ble gitt dem av Gud
19. juni ble det forøvrig stilt et skriftlig spørsmål i EU-kommisjonen. Spørsmålet er betimelig og illustrerer både Brorskapets praksis med taqiyya og de vestlige landenes utrettelige vilje til å tro på alt folk sier. Ordlyden i spørsmålet er som følger:
I uttalelser av 19. mars 2019 og 26. april 2023 benektet Forumet for europeiske muslimske ungdoms- og studentorganisasjoner (FEMYSO) formelt alle koblinger til Det muslimske brorskapet og kunngjorde sin intensjon om å «ta rettslige skritt mot organisasjoner og enkeltpersoner» som fremsetter disse anklagene. En rapport publisert av det franske innenriksdepartementet i mai 2025, med tittelen «Det muslimske brorskapet og politisk islamisme i Frankrike», navngir imidlertid FEMYSO som en viktig aktør i Det muslimske brorskapets nettverk. Basert på det ovennevnte, samt trusselen som politisk islamisme utgjør for EUs fremtid og det nylige møtet mellom kommisjonæren for rettferdighet mellom generasjoner, ungdom, kultur og sport og FEMYSO-representanter 13. juni 2025, spør vi:
1. Har kommisjonen kjennskap til ny informasjon som motbeviser de alvorlige anklagene rettet mot FEMYSO i den nevnte rapporten?
2. Hvis ikke, vil Kommisjonen stoppe alt samarbeid med FEMYSO for å dempe innflytelsen til Det muslimske brorskapet, en organisasjon som står på en EU-medlemsstats svarteliste over organisasjoner knyttet til «religiøst motivert kriminalitet»?
Noe svar foreligger ennå ikke, men Sveits’ nylige forbud mot Brorskapet bør være en pekepinn for resten av Europa.
Kunya
Som nevnt innledningsvis opplyser det arabiske ekstremismesenteret også Bazim Ghozlans kallenavn i moskemiljøene: Abu Bilal.
Bruken av kunya har sitt opphav i tidlig islamsk historie, hvor profeten Muhammed og hans følgesvenner ofte ble adressert med slike navn. For eksempel var profetens farfar kjent som Abu Talib, og mange fremtredende følgesvenner som Abu Bakr og Umar ibn al-Khattab ble identifisert på denne måten. Dette etablerte en norm som senere ble adoptert av religiøse krigere og samfunnsledere. Det styrker deres legitimitet som ledere, og mest kjent for nordmenn er kanskje Yasser Arafats kunya, Abu Ammar, eller nåværende leder for de palestinske selvstyremyndighetene (PA), Mahmoud Abbas, som går under kallenavnet Abu Mazen.
I muslimske samfunn, hvor etternavn ikke alltid er faste, hjelper kunya med å skille enkeltpersoner og koble dem til deres etterkommere. For ledere kan det også være en måte å bygge en personlig forbindelse med tilhengerne. Noen velger navn som reflekterer religiøse verdier. For eksempel kan Basim Ghozlans «Abu Bilal» (far til Bilal) hentyde til Bilal ibn Rabah, en av de første mu’azzinene (ropere til bønn) i islam. Dette kan styrke hans autoritet i det muslimske miljøet. Kunya brukes også ivrig av islamske krigere. Figurer som Abu Musab al-Zarqawi, leder for al-Qaida i Irak og jordanskfødt som Ghozlan, eller Abu Bakr al-Baghdadi, tidligere leder for IS, har brukt kunya for å fremheve sin religiøse og militære status.
At Ghozlan, eller Abu Bilal om du vil, er en viktig mann for Brorskapet og for utvidelse av drømmen om det globale kalifatet, er det all grunn til å tro på. Når arabiske forskere fastholder det, bør det kanskje til og med kunne overbevise PFU. Regjeringen vet det øyensynlig godt allerede. Mens en rekke land forbyr Brorskapet og Hamas, styrker Norge Hamas og Brorskapets innflytelse.