Frederik Vads (S) budskap var at vi må innse at det finnes innvandrere som bruker sin posisjon som offentlig ansatt til å undergrave det danske samfunnet innenfra. Det gikk ikke upåaktet hen, og han ble – også av egne partikolleger – beskyldt for å mistenkeliggjøre og generalisere «velutdannede folk». Vads påstander ble gjenstand for en undersøkelse, og i 2025 forelå rapporten fra forundersøkelsen. Den fastslo ikke problemets omfang, men beskrev 25 unike, konkrete beretninger om offentlige ansatte som har utøvd eller muliggjort utøvelse av negativ sosial kontroll overfor borgere i æresrelaterte konflikter, omtalt av oss blant annet her.
Budskapet fra de fem lærerne i dansk videregående skole er deres erfaringer med elever som prøver å navigere mellom frihet og kontroll. De forteller at selv om Vads tredje erkjennelse ble presentert som «ny innsikt» var det for lærere mer som en «forsinket konstatering av noe de har visst om svært lenge». Det betyr imidlertid ikke at de har gitt opp integrering, påpeker de, kanskje tvert om.
De bryr seg om elevene sine, og det betyr alle. Det inkluderer de elevene som lever i gapet mellom ulike normer, forventninger og fellesskap. De ser potensialet deres, ambisjonene deres og viljen deres til å lykkes.
Men de ser også mekanismene som begrenser dem. Dette er mekanismer som etter lærernes mening altfor sjelden tas på alvor i den offentlige debatten.
Et mønster
I skolene, inkludert i klasserommene, er erfaringene at:
- Elevene deler seg inn etter etnisitet.
- Felles sosiale aktiviteter, som studieturer, frarådes.
- Spesielt jenter, men ikke bare, underlegges sosial kontroll.
- Homofobe uttalelser og annet uakseptabelt språk kommer åpent til uttrykk.
Dette er ikke unntak. Det er et mønster, understreker de. Og det foregår på den institusjonen som er tillagt den viktigste integreringsoppgaven.
Likevel dreier den offentlige debatten seg stort sett om kriminelle innvandrere og utvisninger, ikke om de unge som etter all sannsynlighet kommer til å ha sine liv i Danmark eller et annet vesteuropeisk land.
Enkelte politikere kan virke fullstendig tynget av skyldfølelse når de snakker om innvandrere og integrering. Som om de ensomme og nesten som en vernepliktig ofrer seg for fedrelandet i denne viktige debatten.
Ifølge disse lærerne er det antakelig nærmere sannheten at det er en beleilig debatt for mange politikere. Fordi det nesten ikke er noen politisk uenighet, og derfor blir det «en konkurranse om hvem som roper høyest og hvem som tør slå hardest». Men dette løser ikke noen av de problemer som videregående skoler står i hver dag.
Politisk fiasko
Ifølge lærerne viser statistikken tydelig at videregående skoler med en høy andel elever med innvandringsbakgrunn:
-
Har vanskeligere for å tiltrekke seg studenter med dansk bakgrunn.
-
Opplever synkende etterspørsel og stort frafall i denne studentgruppen, noe som legger press på økonomien (skolene i Danmark er finansiert etter antall elever, red.).
-
Står overfor de mest komplekse sosiale oppgavene – og færre ansatte og ressurser enn andre skoler med høyere grad av monokultur.
Videregående skoler som ikke påtar seg den samme integreringsoppgaven slipper lettere unna – og blir indirekte belønnet. Noen institusjoner blir altså bedt å utføre en av samfunnets viktigste oppgaver, men samtidig gis dem dårligere betingelser. Det er ikke bare galt, det er en politisk fiasko, fastslår lærerne.
Den fjerde erkjennelsen
Den fjerde erkjennelsen er at politikernes blindsone i seg selv er en del av problemet. Ikke fordi de mangler klar tale, men fordi de mangler vilje til å prioritere den langsiktige, vanskelige hverdagsintegreringen.
At skolesystemet i seg selv risikerer å skape parallellsamfunn i klasserommene fordi politikere og myndighetspersoner ikke har mot til å endre elevsammensetningen. Konkrete initiativer har tidligere blitt fremmet, men (den kontroversielle) elevfordelingsavtalen ble ofret på alteret av politiske maktkamper etter folketingsvalget 2022.
Danske politikere har heller kommet til en ny reform, den såkalte EPX-reform, vedtatt i februar 2025 med planlagt oppstart i august 2030. Da er planen å innføre en ny yrkes- og profesjonsrettet videregående utdanning. EPX (erhvervs- og professionsrettet gymnasieuddannelse) er designet for å gi unge en praksisnær studieretning som samtidig holder dørene åpne til videre utdanning. Den allmenne og studieforberedende videregående (STX) svarer til vårt allmennfag og har så langt vært den mest utbredte videregående utdanningen i Danmark.
Men her frykter lærerne at STX kan ende med å bli for danskene, mens EPX blir «for de andre». Dessuten er det ikke funnet plass til religionsundervisning i EPX. Det mener lærerne er nok en blindsone, da det nettopp er i religionsfaget at religiøse og kulturelle ulikheter belyses. Her jobber også elevene kritisk med for eksempel islam og reflekterer over tro, normer og verdier, påpeker lærerne.
Hvis ikke politikerne erkjenner egen politisk blindsone vil problemene bare fortsette – og kanskje eskalere. Men politikerne har kanskje ikke tid til å være opptatt av «de nye» elevenes ufrihet og muligheter?