De siste syv årene har foreningen, med daglig leder Fahad Ullah Qureshi i spissen, lyktes i å hente inn store summer til å etablere et islamsk aktivitets- og forkynnelsessenter i Groruddalen i Oslo. Ved utgangen av 2024 hadde stiftelsen bak Islam Net en egenkapital på hele 285 millioner kroner. Det er tre ganger egenkapitalen til det største registrerte muslimske trossamfunnet i landet – Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat på Grønland i Oslo – og noen titalls millioner unna egenkapitalen til Den norske kirke samme år. Det gjør miljøet rundt Islam Net og det tilknyttede Iman Senter til en av de mest velstående religiøse aktørene i Norge.
Dette står å lese i Morgenbladet 14. august (betalingsmur).
Kun enkeltpersoner som gir, sies det
De oppsiktsvekkende økonomiske beløpene rundt Islam Net dukket opp i 2021 da Islam Net gikk til innkjøp av en stor eiendom i Groruddalen på Haugenstua der Oslo skytesenter hadde holdt til. Prislappen var på 60 millioner kroner, og halvparten skal ha blitt betalt på stedet. Noen måneder senere kom det frem (Vårt Land, betalingsmur), at Islam Net via sin Facebook-side oppfordret saudi-arabere til å støtte deres mosképlaner med donasjoner. Dette gjorde Fahad Qureshi mens han var på reise i Saudi-Arabia. Han la denne ideen fra seg fordi det ville innebære å måtte promotere «saudiarabisk salafisme, en svært reaksjonær tolkning av islam vi ikke kan stå inne for», uttalte han til Vårt Land.
Qureshi avviser kategorisk overfor Morgenbladet at han og Islam Net har mottatt økonomiske bidrag fra statlige aktører utenlands som «ikke respekterer trosfrihet eller menneskerettigheter», hvilket etter norsk lov ikke er tillatt.
– Det har vært spekulasjoner om at dere har mottatt støtte fra stater som Saudi-Arabia, Qatar eller Emiratene. Kan dere med 100 prosent sikkerhet garantere at det ikke er tilfellet?
– Ja.
– Det er ingen støtte fra slike statlige aktører eller personer som er tilknyttet statlige aktører?
– Ingen.
– Og ingen fra stiftelser eller organisasjoner som er tilknyttet slike?
– Nei.
Ifølge Islam Net stammer det svimlende beløpet Islam Net har på bok, like stort som Oslo Katolske Bispedømmes, hovedsakelig fra frittstående enkeltpersoner i utlandet.
Året det snudde
I 2013, fem år etter at Islam Net startet opp, ble Islam Net Foundation opprettet, før det senere ble omdøpt til Iman (sjel) Foundation. I styret er flere fra Qureshis familie plassert, og Qureshi er selv styreleder. Inntektene var minimale de første årene og svingte mellom 0 og 10.000 kroner. I inntektsåret 2019 kom det store vendepunktet da Islam Net lanserte en rekke engelskspråklige nettsider for pengeinnsamlinger: hele 45 millioner kroner stod med ett på kontoen deres. Året etter rullet det inn ytterligere 18 millioner kroner, og det var disse pengene som ble brukt til å kjøpe eiendommen på Haugenstua.
Året etter det igjen, i 2022, ble det satt ny rekord: Hele 103 millioner kroner ble hentet inn, viser årsregnskapet. De to neste årene ga inntekter på 71 og 39 millioner kroner. Hva som blir resultatet for 2025 er foreløpig ukjent, da regnskapet ikke er levert ennå.
I regnskapene til Iman Foundation disse årene er innkomne beløp merket med «donasjoner fra Islam Net».
I dag forvalter stiftelsen deler av denne kapitalen gjennom heleide eiendomsinvesteringsselskaper i en underliggende konsernstruktur. 164 millioner kroner av kapitalen finnes i rene bankinnskudd og kontanter.
Planene er klare: Det skal opprettes «familiesentre», som på Haugenstua, så mange steder som man har kapasitet til, som eksempelvis i lille Bjørkelangen. Dette er sentre der barn, unge og voksne lever 100 prosent i islam i alt de foretar seg, sentre knyttet til en moské. De lever rett og slett i sin egen islamboble, sosialt, religiøst og gjennom fysiske aktiviteter og arabiskundervisning, avsondret fra norsk kultur og norsk fellesskap, og der det selvsagt praktiseres kjønnssegregering, koranpugging, hijab og vide klær.
De 103 millionene Islam Net fikk inn i 2022, tilsvarer 280.000 kroner dagen. Hvordan er dette mulig gjennom private donasjoner? Svaret til Qureshi er at «muslimer er de mest sjenerøse menneskene i verden».
På Islam Nets donasjonssider er flere av deres salafi-venner ramset opp som deres støttespillere: Hussain Yee, Zakir Naik, Bilal Philips og Haitham al-Haddad, alle internasjonale «stjerner». Sistnevnte er endog ilagt innreiseforbud i Danmark.
– De er ikke salafister, sier forsker
Jeg er selv på mailing-listen til Islam Net under et annet navn, og nær sagt daglig bombarderes man med forespørsler på engelsk om å donere penger til deres prosjekt, som «donate to our Village Mosque» i Bjørkelangen (de har samlet inn 149.000 dollar så langt og trenger ytterligere 351.000 dollar, heter det). Det spilles på muslimer i en offerrolle her i Vesten, hvordan praktiserende muslimer opplever seg ensomme i storsamfunnet, og man loves Allahs belønninger i paradis om man donerer. Belønningen er ikke minst at Allah vil bygge et hus til deg i paradis.
Islam Net har med rette gjennom årene blitt definert som ytterliggående. Det skyldes ikke minst hatpredikantene de omgir seg med, som den britiske YouTube-predikanten Mohammed Hijab og den indiske fjernsynsagitatoren Zakir Naik, mye omtalt hos oss. Islam Net og Qureshi har åpent støttet barbariske sharialover, slik han gjorde det for en fullstappet sal unge muslimer i 2013.
”Hvor mange av dere er enige i at straffen som er beskrevet i Koranen og sunna – hvorvidt det er død, hvorvidt det er steining for utroskap, uansett hva det er, så lenge det er fra Allah og hans profet – er den best mulige straffen for menneskeheten – og at det er den vi burde praktisere i verden? Hvor mange er enige i det?»
Men i Morgenbladets reportasje om Islam Net på 12 sider (sic), får Qureshi langt på vei renvaske seg. Han har lært av sine tidligere feil, og moderert seg, heter det. Han og hans like er altså ufarlige ideologisk, som også tittelen til Morgenbladet mer enn indikerer: «Hvem er redd for Islam Net?». Og Qureshi får en særdeles god drahjelp fra forskerhold av det aktivistiske slaget innen islamovenstre, her ved Marius Linge, religionsforsker ved Oslo Met. Han mener det er «helt klart» at Islam Net ikke er salafister i dag. Linge setter dem opp mot jihadistene i Profetens Ummah for å få sitt ideologiske regnestykke til å gå opp. At flere som dro til Syra som IS-krigere hadde en fortid i Islam Net, før springbrettet førte dem over i Profetens Ummah.
Også Lars Gule dras inn, og sammen med Linge. Islam Net dras frem som forebygger av ekstremisme, altså av voldelig islam.
Ifølge Qureshi er han i dag opptatt av å samle folk/muslimer, ikke å splitte dem slik han var før, sier han. Ergo er han ufarlig, er læresetningen vi skal tro på.
Linge drar sitt resonnement et oppsiktsvekkende hakk lengre. Han peker på skepsisen KrF og FrP har utvist overfor Islam Net og sier dette om sistnevnte:
– Det finnes mange kristne som er mer konservative enn dem. Velgermassen deres er vel så kristenkonservative som Islam Net er sosialkonservative, sier han.
Hvis noen kjenner til kristne miljø i Norge som ville underlagt Norge inhumant og rett ut barbarisk lovverk, som erstatning for vår sekulære grunnlov, vennligst gi oss beskjed.
Islamsk feminisme
På Iman-senteret i Groruddalen har imamene egne kontorer fylt med arabisk og islamsk litteratur. De følger to lovskoler, hanbali og hanafi, førstnevnte praktiseres eksempelvis i Saudi-Arabia og Qatar, sistnevnte i eksempelvis Pakistan. Dette er altså i henhold til Linge «sosialkonservatisme».
Å praktisere disse sharia-lovskolene skal beskytte Islam Nets medlemmer fra «vranglære», heter det fra Qureshi.
På helgeskolen er det ulike lærere som underviser barna. Der lærer de om tro, hvordan de skal praktisere og hvordan de skal lese Koranen, i tillegg til gym og kunst og håndverk. De har også et eget fag om gode manerer.
– Det er noe vi har lagt merke til er en mangelvare i mange minoritetsmiljøer. Barna har dårlig språk og ter seg ikke ordentlig. De trenger den type opplæring, forklarer Qureshi.
Der skal de blant annet lære om feminisme i islam.
En kvinne og trebarnsmor, Isba, spørres om hvorfor kjønnene er adskilte i undervisningen. Svaret er: – Vi liker dem ikke, sier Isba om mennene og ler. – Nei da. Det er det vi er vant til i moskeen. Vi er komfortable med det, fortsetter hun.
Tidligere har det åpen konflikter mellom Islam Net og moskeer og islamske organisasjoner i Norge. Dette har snudd, for Islam Net visstnok har moderert seg. Som Muslimsk Dialognettverk, som sier de har «en god og konstruktiv dialog med Islam Net og Iman-senteret.
Etter flere møter er inntrykket at organisasjonen «har reflektert over tidligere uttalelser og endret flere standpunkter», heter det.
Ifølge Qureshi er Islam Net i dag «veldig norsk». Senteret deres er for «den generelle muslimen» og de er opptatt av «toleranse og inkludering». Ingen andre moskeer «har gjort så mye arbeid for integrering i norsk kontekst som oss, sier Qureshi, og ramser opp eksempler: bruken av norsk på senteret, promotering av politisk deltagelse, arbeid mot radikalisering og utenforskap». Han har heller ingen problem med at folk forlater islam eller er sekulære muslimer. Men:
Jeg har et problem med dem som systematisk jobber for å forby og begrense mulighetene til de muslimene som ønsker å praktisere islam, og lager en karikatur av islam og muslimer, og fremstiller dem på en barbarisk eller kvinnefiendtlig måte, svarer Qureshi.
– Gjør akkurat hva du vil i ditt eget liv, men i det øyeblikket du skal komme og begrense andre menneskers frihet til å tro og praktisere på vår måte, da har du gått for langt.
Beskjeden er ikke til å misforstå: Ikke prøv å begrense islams utfoldelse og vekst i Norge.
Da har vi lært følgende: Integrering av muslimer i Norge skal gå gjennom islamske sentre med tilhørende moskeer der muslimer lever sine egne liv under shariaens lover og regler.
Mon tro hva våre politikere tenker nå? Har de en plan for hvordan stoppe denne islambølgen som ligger an til å skylle over det ganske land i årene som kommer?
Hovedbilde: Skjermdump fra NRK, 2020.