Som Spanias mest folkerike region, med et innbyggertall på i underkant av 9 millioner av en total befolkning på rundt 50 millioner, er Andalusia av særlig betydning, og sosialistenes store nederlag er et historisk og ydmykende slag for et parti som en gang så på denne regionen som en av sine bastioner, melder Politico.
Det regjerende spanske sosialistiske arbeiderpartiet PSOE (Partido Socialista Obrero Español) har etter nesten fire tiår med dominans i Andalusia sikret partiet bare 28 seter i det regionale parlamentet med totalt 109 seter. Dette er det dårligste resultatet siden regionens første demokratiske valg i 1982.
Til tross for PSOEs begredelig resultat, klarte heller ikke det konservative partiet PP (Partido Popular) det klare flertallet som var forventet ut fra meningsmålinger, selv om de ble det desidert største partiet. PP fikk 53 seter, altså to mindre enn kravet for flertall alene, men det er også fem seter færre enn ved forrige valg (2022).
De som derimot styrket sin posisjon var det nasjonalkonservative Vox, et parti grunnlagt i 2013 av en utbrytergruppe fra PP. De oppnådde 15 seter, ett mer enn siste regionalvalg.
Også det andalusisk nasjonalistisk venstrepartiet Adelante Andalucía økte, fra to til hele åtte seter.
Andalusia-valget var det siste av fire regionale valg de siste seks månedene, etter avstemninger i Extremadura, Aragón og Castilla y León. Her styrte PP allerede, og vant, mens sosialistene tapte terreng i tre av disse fire regionene.
Nedgangen for PSOE
Ifølge Reuters spilte problemer som mangler i folkehelsen, narkotikahandel og arbeidsledighet en viktig rolle i valgkampen i Andalusia. Det er ikke overraskende, men det som overrasker er at mainstream media (MSM) i så liten grad er villig til å fortelle om problemene med den ikke-bærekraftige innvandringen og statsminister Pedro Sánchez’ omfattende program med amnesti for over en halv million papirløse innvandrere.
For også dette programmet har spilt en svært sentral og polariserende rolle i regionale valgkamper.
Både PP og Vox har brukt dette amnestiet til å reise en sterk debatt om grensekontroll og belastningen på lokale velferdsbudsjetter i de ulike regioner. Midt i valgkamper har også uenighetene rundt fordelingen av migranter, ikke minst såkalte mindreårige enslige asylsøkere, fra Kanariøyene til fastlandet skapt gnisninger og politiske allianser, der lokale myndigheter har uttrykt bekymring for integreringskostnadene.
Når Politico prøver å forklare det elendige regionalvalget til sosialistene havner de på helt andre begrunnelser:
Det finnes noen klare årsaker til sosialistenes fall. En togkollisjon som drepte 46 mennesker i provinsen Córdoba i januar, og som kastet jernbaneforbindelsene i sør ut i kaos i flere uker, var et stort tema under valgkampen, og høyresiden påpekte gjentatte ganger sentralregjeringens ansvar for jernbanesystemet.
Det kan så være at den forferdelige togulykken gikk inn på spanjoler, men at det skulle være den «klare årsak» for valget, tillater vi oss å betvile. De langvarige konsekvensene av innvandringen både knyttet til arbeidsledighet, boligmangel, narkotikakriminalitet og annen kriminalitet, spiller nok en langt mer vesentlig rolle.
Bedre blir det selvfølgelig heller ikke av korrupsjonsskandalene rundt PSOE, der blant annet kona til Sánchez beskyldes for å ha utnyttet elitekretser knyttet til sin manns makt. Hun anklages for påvirkningshandel, korrupsjon i næringslivet, underslag av offentlige midler og misbruk.
Og for å gjøre spanjoler skikkelig sure gikk TV-skjermen til landets statskanal i svart under Eurovision Song Contest fordi Sánchez’ regjering bestemte seg for å boikotte konkurransen på grunn av sin motstand mot Israel. Men spanjolene ble ikke spurt, og det til tross Eurovision generelt er veldig populært i landet.
«Må» velge Vox
Nå har PP imidlertid en annen utfordring. Gitt at de ikke har rent flertall i alle regioner, så er spørsmålet: Skal de gå politisk til venstre eller til høyre?
Den andalusiske regionale lederen «Juanma» (Juan Manuel) Moreno (PP) har flere ganger utelukket en koalisjon med Vox under valgkampen. «En regjering som inkluderer Vox er en umulig regjering», sa Moreno til avisen El País før valget.
Da er det en smekk på fingrene til PP at velgerne styrket Vox samtidig med å svekke PP.
Vox-partileder Santiago Abascal er da også fornøyd med å få en kongemaker-rolle. PP har allerede inngått koalisjonsavtaler med Vox i regionene Extremadura og Aragon, og vil sannsynligvis gjøre det samme i Castilla y León i løpet av de kommende ukene. Da spørs det om Andalusia kan gjøre det så mye annerledes uten å miste stemmer fremover.
Moreno har kritisert Vox’ såkalte «nasjonale prioriteringspolitikk» , som ville favorisere spanjoler fremfor utenlandsfødte når det gjelder bolig og trygd. Selv om Moreno avfeide det som «et tomt slagord», har Vox gjort politikken til en sentral del av koalisjonsavtalene de nylig har gjeninngått med PP i regioner som Extremadura og Aragón.
Etterhvert som Spania går mot en omfattende valgperiode i 2027 – inkludert regionale valgkamper og sannsynligvis et nasjonalvalg (hvis det ikke kommer et fremskyndet valg grunnet den sittende regjeringens svake posisjon) – understreker resultatene en bredere trend: mens PP beholder sin styrke, vil høyresiden sannsynligvis ikke ha noe annet valg enn å danne en regjering med et stadig voksende Vox.