Årsrapporten «Islamofobi i Danmark 2025» ble publisert 20. april. Her gjennomgår Muslimernes Fællesråd (parallell til Islamsk Råd Norge) hva de mener er tilfeller av islamofobi i Danmark. Og det er ikke måte på hvor høyt de verdsetter seg selv – og hvor lite de forstår av Vesten generelt og Danmark spesielt. Innledningsvis heter det for eksempel:
Denne rapport er opphavsrettslig beskyttet. Rapporten må ikke gjengis, siteres, distribueres eller på annen måte anvendes – helt eller delvis – uten forutgående skiftlig samtykke fra Muslimernes Fællesråd.
All bruk av rapportens innhold, inkludert sitater, analyser eller formidling, krever uttrykkelig tillatelse. Uautorisert bruk kan føre til rettslige skritt i samsvar med gjeldende dansk lov.
Dansk lov … ja, man kan ikke annet enn smile. De har åpenbart ikke skjønt at når en rapport er lovlig offentliggjort, gir Åndsverkloven (kalt Ophavsretloven i Danmark) deg rett til å sitere fra den uten utgivers tillatelse. Her står det blant annet spesifikt i §22:
Af et offentliggjort værk er det tilladt at citere i overensstemmelse med god skik og i det omfang, som betinges af formålet.
«Islamofobi» og borgerrettigheter
Rapporten anbefaler «offentlig, politisk anerkjennelse av islamofobi som et sosialt destruktivt problem som negativt påvirker og begrenser danske muslimers borgerrettigheter».
Men spør du Frederik Vad, slik Berlingske har gjort, er rapporten både upålitelig og avslørende.
– Man plukker opp en hel masse vanlige politiske diskusjoner fra Folketingssalen, og så sier man at det er rasisme, sier Vad, og fortsetter:
– Det avslører, slik jeg ser det, at det som egentlig står på spill for Muslimernes Fællesråd er ikke å øke bevisstheten om det reelle problemet med at mennesker med muslimsk bakgrunn kan bli utsatt for diskriminerende atferd eller rasistiske opplevelser. Det er å beskytte islam.
Det Muslimske Fællesråd beskriver seg selv som en dansk borgerrettighetsorganisasjon som (våre uthev.) «arbeider for å beskytte danske muslimers sivile og juridiske rettigheter i samfunnet, særlig retten til personlig sømmelighet og bekledning, retten til å produsere halalmat, halalmedisiner og halalkosmetikk, retten til å omskjære gutter, retten til å drive frie privatskoler og utdanningsinstitusjoner, retten til religionsfrihet og andre sivile- og frihetsrettigheter, dersom aktuelle behov oppstår som følge av dette.»
Selektivt utvalg
Vad er sitert to ganger i årsrapporten under kapittelet «Islamofobi i dansk politikk». Han er selvsagt ikke den eneste som er sitert, for eksempel er (også) sosialdemokrat Kaare Dybvad Bek, minister for innvandring og integrering frem til september 2025, deretter arbeidsminister, sitert ni ganger. Også leder for Dansk Folkeparti (DF), Morten Messerschmidt, og innvandrings- og integreringstalsperson Mikkel Bjørn (DF) er sitert en rekke ganger, samt en rekke andre.
Et sitat er en kommentar Vad kom med 28. mars i fjor i Folketingssalen angående et forslag til resolusjon, fremmet av DF, om å forby danske myndigheter å henvise til eller ta hensyn til shariapraksis og -regler. Resolusjonsforslaget ble avvist da bare DF og Borgerpartiet stemte for.
Vad siteres for å ha sagt følgende i denne debatten:
Hvis vi begynner å skrive inn at vi åpenbart ikke kan akseptere sharia i myndighetenes håndtering av ulike saker, så anerkjenner vi sharia. Jo mer islamsk språk og islamsk kulturell praksis vi skriver direkte inn i lovens bokstav, i kommentarer eller i forordninger, desto mer anerkjenner vi det parallelle rettssystemet som islam er eller noen steder kan være.
Det andre sitatet er i forbindelse med en annen resolusjon foreslått av DF for å forby danske myndigheter å henvise til eller ta hensyn til shariapraksis og -regler.
Så start med imamene og deres hemmelige rom i moskeene (…) Vi skal ikke ha skrevet alle slags arabiske uttrykk inn i vår lovgivning. Det er dumt, det er en glidebane, og det finnes imamer der ute som vil at vi skal tenke på den måten fordi det er en indirekte legitimering av deres verdensbilde og deres kultur. Det skal slett ikke stå i Danmarks Riges lovgivninger.
Rapporten utelater imidlertid deler av Vads kommentar, jamfør møtereferatet.
Så start med alle dem som får kvinner til å strømme til krisesentrene på flukt fra islamsk æreskultur. Så start med volden vi har i skoleklasser der det er en overvekt av barn med en annen kulturell bakgrunn. Så start med å se på hvordan vi kan få flere mennesker til hjemlandet.
«Islamofobi» og rasisme
Ifølge Vad har det å si ifra mot sharialovgivning ingenting med rasisme å gjøre.
Hvordan har det seg at du konsekvent bruker ordet «rasisme» og ikke «islamofobi», som er ordet som brukes i rapporten? spør Berlingske.
– Det er fordi jeg mener at begrepet «islamofobi» er dypt belastet. Jeg synes ikke det tjener noen hensikt å bruke det uttrykket lenger.
I både Sverige og England har man nylig varslet at man vil avvikle begrepet «islamofobi». Det mener Vad at man også bør vurdere i Danmark.
Han viser til at fobi relateres til sykdom og at islam er en idé.
– I Danmark beskytter vi folk mot diskriminering og rasistiske angrep, verbale eller fysiske. Men vi beskytter ikke ideer mot å bli kritisert.
Vad avviser kategorisk at debattene i Folketinget er et uttrykk for islamofobi eller rasisme. Det er ikke noe uttrykk for at noen skaper en slags kultur for å bidra til å gjødsle jorden for rasisme, men at man – akkurat som med annen ekstremisme – frykter konsekvensene av islamisme og holder en debatt om det i Folketingssalen, påpeker han.
Videre finner han det problematisk at rapporten tar til orde for at nettopp søkelyset på islamisme kan avle «ekte» rasisme, som Vad mener er avslørende. Han utdyper ikke dette, men tror at det er et bevisst valg fra Muslimernes Fællesråd – og det har han nok rett i. For de har nok skjønt at mange gjerne vil skille islamisme og islam, der førstnevnte skal kobles til terrorgrupper og politisk islam, mens islam skal handle om enkeltmennesker forhold til Allah (eller Gud som gjerne MSM og politikere sier). Men ser man på «rettighetslisten» som Muslimske Fællesråd presenterer seg selv med, kan man vanskelig avskrive islamisme. Ei heller med de mange «Allahu Akbar-terrorangrepene» i Europa. Vi er antakelig nok en gang vitne til hvordan organiserte muslimer villeder oss.
Rapporten inneholder også avsnitt om for eksempel hærverk ved en moské og ved muslimske graver, samt en rekke kommentarer på sosiale medier til og om muslimer. Blant dem én der muslimer omtales som «jævla svarte rotter».
Det synes selvsagt Vad er forferdelig, hvilket det er. For det hjelper ikke en millimeter for denne debatten at noen ikke klarer å la være å slenge med kjeften, om enn hvor lyst man har. Det er bare å gi dem ammunisjon og vi kommer ikke av flekken.
Overvåke politisk retorikk
Berlingske har kontaktet Muslimske Fællesråd for en kommentar til kritikken. Det bør ikke overraske at organisasjonen ikke har svart. Å begi seg ut i en seriøs diskusjon – som danskene faktisk tør – kan bidra til at de maler seg inn i et hjørne.
Derimot slår rapporten fast under kapittelet «Islamofobi i dansk politikk» at det er «nødvendig» å overvåke politisk retorikk.
«Debatter om islamofobi i politiske fora kan gi innsikt i den generelle offentlige stemningen og oppfatningen av islam og muslimer i samfunnet. Overvåking av politisk retorikk kan også avdekke trender og mønstre i hvordan islamofobi håndteres og muligens forsterkes eller motvirkes av politiske aktører», står det.
Hvem som skal overvåke politikerne står det ingenting om, men vi kan jo anta. For det er neppe politiets sikkerhetstjeneste det er tenkes på, selv om norske PST er inne på et slik «overvåkingssystem» per se. Når PSTs nestsjef Inga Bejer Engh har varslet en hardere linje mot nettbasert hets og trusler, begrunnes det med å beskytte politikere.
Det er bare at historien har vist at når staten, og særlig de med voldsmonopol, begynner å definere hva som er «akseptabel» kritikk, er det de uten makt og innflytelse som først blir skadelidende. Og der vet organiserte muslimer å posisjonere seg.