Daniel Kahneman, psykolog og vinner av Nobelprisen i økonomi i 2002, beskrev i sin bok Thinking, Fast and Slow (2011) en av de mest grunnleggende tankefeilene i menneskelig beslutningstaking: WYSIATI – «What You See Is All There Is», på norsk ofte oversatt som «Det du ser er alt som finnes». Begrepet er ikke bare en kuriositet fra kognitiv psykologi, det er en systematisk feil som preger hvordan vi tolker verden, og den er særlig utbredt i dagens politiske analyse, mediedebatter og sosiale medier.
Mer enn det du ser
Kahneman skiller mellom to tenkesystemer: System 1, som er rask, automatisk, intuitiv tenkning, og System 2, som er langsom, bevisst, analytisk tenkning. WYSIATI er en kjerneegenskap ved System 1. Når vi møter informasjon, konstruerer hjernen automatisk den mest sammenhengende historien mulig ut fra det som er tilgjengelig akkurat nå – uten å vurdere hvor mye eller hvor god informasjonen egentlig er, og uten å lete etter det som mangler.
«System 1 er en maskin for å hoppe til konklusjoner», skrev Kahneman. Den måler ikke kvaliteten på bevisene, bare hvor godt historien henger sammen. Resultatet blir overbevisende fortellinger basert på ufullstendig eller ensidig informasjon. Vi ignorerer «kjente ukjente» (known unknowns) og later som om det vi ser, er hele bildet. Det som ikke er synlig – historisk kontekst, motstridende data, langsiktige konsekvenser eller alternative forklaringer – blir oversett.
Da Israels statsminister Benjamin Netanyahu forrige onsdag sa at våpenhvilen med Iran ikke vil gjelde for Libanon, var vantroen til å ta og føle på i NRKs sendeflater. Publikum presenteres utelukkende for libanenesiske lidende. Historien om hva Hizbollah – og norske aktører -foretar seg, forblir taus.
Bakteppet som uteblir
Hizbollah har blitt kalt den iranske revolusjonens mest dødelige eksportartikkel og opererer som en stat i staten i Libanon. Den væpnede terrorgruppen – og politiske partiet – har hatt Israel som sin hovedfiende siden Israel okkuperte det sørlige Libanon i 1979, og formaliserte opprettelsen i 1982.
Helt siden Hizbollah publiserte sitt manifest i 1985, der de lovte å kjempe helt til Israel var knust, har norsk støtte vært sentral. NRK Brennpunkts dokumentar fra 2009, der Odd Karsten Tveit går ned i terrortunneler lik Hamas sine tunneler på Gaza, er fremdeles tilgjengelig på NRKs nettsider. Da Israel klarte å svekke Hizbollah betydelig med personsøkerangrepet 18. september 2024 – målrettet mot navngitte terrorister – sendte Norge nye millioner.
Hezbollah-leder Hassan Nasrallah kalte angrepene en krigserklæring. I november 2024 innrømmet Netanyahu israelsk ansvar. Kort tid senere ble Nasrallah drept i et israelsk luftangrep. Da hadde Norge allerede rukket å overføre 80 millioner ekstra til det terrorstyrte området – det ble gjennomført allerede 2. oktober samme år.
– Regjeringen har derfor besluttet på kort varsel å øke den norske støtten med 80 millioner kroner, sier statsminister Jonas Gahr Støre til kanalen.
Tidligere i 2024 har Norge gitt over 290 millioner kroner i humanitær støtte og langsiktig bistand til Libanon, meldte statskanalen.
Når Israel vil utvide sikkerhetssonen mot Hizbollah i Libanon, er det mot et bakteppe av tiår med terrorangrep – og like mange tiår med norsk terrorstøtte. Vi løftet problematikken i denne artikkelen i fjor, og kan gjenta det vi skrev: Når norske skattebetalere i tiår etter tiår tvinges til å finansiere gjenoppbygging av terrorgruppers infrastruktur er det en politisk avgjørelse tatt uten folkets samtykke.
Den knallharde påvirkningen tiår etter tiår har gjort mange nordmenn blinde for den terroren Israel utsettes for – og ikke minst blinde for hva disse gruppene betyr for egen befolkning. Det er klassisk WYSIATI.
Legges merke til
Mens norsk meningselite og politisk ledelse tilsynelatende har felles anti-sionistiske mål med Iran og dets terrorproxyer, havner Norge stadig på listen over terrorfinansierende aktører. NGO Monitor har oversikt over den norske aktiviteten i Midtøsten, og der dukker også bekymring over Hizbollah-finansiering opp.
Det er sågar utarbeidet en egen rapport om norske Flyktninghjelpen, som i årtier har samarbeidet med Hizbollah – og Hamas. Overskriften på rapporten, som ble publisert i fjor sommer, er Flyktninghjelpens kampanje for å svekke og omgå amerikansk antiterrorpolitikk:
Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland på en konferanse i desember 2020 organisert av det franske departementet for Europa og utenrikssaker: «Unntak fra antiterrorlover og sanksjonsregimer … Vi trenger generelle humanitære unntak.» Han la til: «Vi trenger at dere kjemper for at det ikke blir noen kontroll av de endelige mottakerne av humanitær hjelp.»
Antiterrorforskrifter søker å redusere potensialet for at bistand ment for uskyldige sivile vil bli beslaglagt av terrorister og andre væpnede grupper, noe som vil forlenge konflikter og forverre humanitære kriser. Som ulike studier og konflikter har vist, brukes en rekke bistandsavledningstaktikker av terrororganisasjoner som søker å skaffe seg utstyr, forsyninger, midler og annen materiell støtte.
Flytninghjelpen har vært en av de ledende internasjonale forkjemperne mot giverpålagte antiterrorforskrifter. Dette gjelder både bestemmelser knyttet til tilgang – som krever at hjelpeorganisasjoner skal få lov til å samarbeide med forbudte grupper – samt valg av lokale partnere og mottakere.
Flyktninghjelpen er ideologisk imot disse restriksjonene, og mener at humanitære aktører – og de alene – bør betros ansvaret for å avgjøre hvilken hjelp som skal leveres, til hvem og hvordan.
Og slik durer og går det – år etter år. Norge sitter på pengesekk og bistandsaktører og kontaktnett – terrorgruppene leverer. Du får bare ikke se det mens NRK fortsetter sin ensidige dekning.
Pågående angrep
Hizbollahs angrep mot Israel i år utgjør en ny eskalering i den langvarige konflikten mellom den Iran-støttede libanesiske militante gruppen og Israel. Angrepene startet 2. mars som direkte respons på Israels og USAs krig mot Iran, der Irans øverste leder Ali Khamenei ble drept. Dette brøt den skjøre våpenhvilen fra november 2024 mellom Israel og Libanon. Hizbollah har beskrevet angrepene som «forsvarshandlinger» for å tvinge Israel til å trekke seg ut av libanesisk territorium og stoppe aggresjon. Israel har svart med massive luftangrep, artilleri og en bakkeinvasjon i det sørlige Libanon.
Mens NRK fokuserer på sistnevnte, kan man følge Hizbollas aktive virke på Wikipedia-siden 2026 Lebanon War, som oppdateres løpende. Krigføringen har involvert tusenvis av raketter, droner og missiler fra Hizbollah. Angrepene har primært rettet seg mot militære mål i Nord-Israel, men har også forårsaket sivile skader.
Hizbollah har hevdet å ha gjennomført over 1500 angrep siden 2. mars, med fokus på militære mål som baser, tanks og infrastruktur. De bruker altså en blanding av raketter, droner og guidede missiler for å omgå israelsk luftforsvar, men den som har hørt noen framsatte norske krav om at Hizbollah må legge ned våpnene, må gjerne rekke hånden i været.
En kronologisk gjennomgang
De «stakkars shiamuslimene» – som beskrevet av en norsk hjelpearbeider på statskanalen forrige uke – har vært svært så aktive den siste tiden. Oppsummert fra oversikten lenket til over ser det slik ut:
2. mars: Hizbollah lanserte de første rakettene mot Israel. Flere prosjektiler ble skutt mot et missilforsvarssite sør for Haifa (Mishmar HaCarmel). IDF meldte om at de fleste ble skutt ned eller falt i åpent område. Dette var det første angrepet i respons på Khamenei-drapet.
3.–4. mars: Droner og missiler rettet mot israelske baser som Ramat David flybase, Meron-overvåkingsbase, Camp Yitzhak, Metula og Safed. Hizbollah brukte også anti-tank-missiler som såret israelske soldater i Sør-Libanon.
6.–7. mars: Raketter og artilleri mot Golanhøydene og Haifa-området. Flere soldater såret, blant annet sønnen til en israelsk minister.
8.–11. mars: Anti-tank-angrep mot israelske kjøretøy i Sør-Libanon (to soldater drept). Rakettangrep mot kommunikasjonsavdeling i Elah-dalen og en base i Ramla (18 personer lett såret).
14.–16. mars: Cluster-bomber og raketter mot Metula, Øvre Galilea og Nahariya (flere såret).
24.–26. mars: Rakettbarrager mot Nord-Israel. En kvinne drept og flere såret i Nahariya; en mann drept og 14 såret i et annet angrep. Totalt over 1000 angrepsbølger fra Libanon siden krigsstart.
28.–31. mars: Anti-tank- og rakettangrep såret ni israelske soldater. Hizbollah meldte om over 130 raketter på én dag.
2.–7. april: Over 130 raketter på én dag; koordinerte angrep med iranske IRGC-raketter. Flere angrep mot Nahariya (to sivile såret) og andre nordlige områder.
8.–9. april: Rakett- og missilangrep mot Nord-Israel. En rakett traff en 1500 år gammel bysantinsk kirke i Nahariya og forårsaket skader. Missil mot Ashdod (sør for Tel Aviv) – et av de hardeste angrepene.
9.–11. april: Over 100 raketter siden Iran-våpenhvilen. Angrep mot Karmiel (10 raketter) og andre nordlige steder, samt militær infrastruktur i Haifa. Sirener gikk flere ganger daglig i Nord-Israel.
Som Kahneman minner om selv etter sin død, lønner det seg å tenke sakte. Det du ser er svært sjeldent alt som finnes.
Hovedillustrasjon: Skjermbilde NRK