I 2024 var daværende arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) på en svipptur i Somalia, og som vi spurte da: Hvor mye mer penger lovet hun da somaliske myndigheter og såkalte frivillige? For da var målet å få til «samarbeid med somaliske myndigheter» slik at barn og unge ikke kan etterlates på koranskoler eller såkalte disiplinæranstalter.
Men hvorfor somaliske myndigheter og frivillige skal sette en stopper for dette ser vi ingen grunn til – det er nemlig særdeles god butikk for Somalia, i tillegg til at det matcher med deres verdier.
Med den nye planen fra Ap-regjeringen nærmer vi oss kanskje et svar – uten at vi får vite hva det forventes eksakt å koste skattebetalerne.
Ny plan – gamle ingredienser
I over 20 år har praksisen med å sende barn og unge tilbake til foreldrenes opprinnelsesland vært kjent etter at HRS avslørte det, og mange av disse barna har lidd en grusom skjebne. For foreldrenes motiv er stort sett å avlære barna vestlige verdier og bli en «bedre muslim», med alt det som dét kan innebære. Og det dertil i land som ikke akkurat er kjent for å ha barnevennlige systemer.
– Færre barn skal oppleve skadelige opphold i Somalia, og vi skal prøve å stoppe dette i Norge. Nå styrker vi innsatsen ytterligere blant annet ved å styrke dialogen med foreldre, gi bedre informasjon og samarbeide tettere med frivilligheten. For første gang kobler vi nå også innenriks- og utenrikspolitiske virkemidler sammen med tettere samarbeid med somaliske myndigheter, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.
Å «styrke innsatsen ytterligere» betyr som vanlig å bruke mer penger – og som har særdeles liten effekt.
Det heter at planen er kommet i stand av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Utenriksdepartementet i fellesskap – og at den «bygger på dialog med somaliske myndigheter de siste årene». Med andre ord tror fortsatt Ap at somaliske myndigheter ser seg tjent med å stoppe denne praksisen, og akkurat hvorfor de tror det, se det skylder de vel å forklare oss?
Planen inneholder 12 tiltak, som kanskje kan oppsummeres i mer forebygging i Norge, støtte til somaliske myndigheter og etablering av en arena for dialog mellom norske og somaliske myndigheter om forebygging og hjelp til etterlatte.
Dialog, informasjon, samarbeid, støtte
Ser man på de 12 tiltakene registrerer vi at tiltakene kan fordeles noenlunde likt mellom Norge og Somalia, men at de knapt har noe realisme i seg. Mantraet er dialog, informasjon, samarbeid og (økonomisk) støtte. Dessuten skal somaliske embetsansatte få seg noen turer til Norge.
- Styrke tillit og dialog med norsk-somaliske foreldre.
- Målrettet informasjon til foreldre og barn om barns rettigheter og risiko ved ufrivillige utenlandsopphold.
- Styrke samarbeide med norsk-somaliske frivillige organisasjoner.
- Forebygging av kjønnslemlestelse.
- Styrket samarbeid med tros- og livssynssamfunn.
- Utforske samarbeid med nordiske myndigheter.
- Etablering av kontaktpunkt i Somalia – som bidrar til å identifisere aktører for dialog.
- Støtte til etablering av en hjelpetjeneste for utsatte barn og kvinner.
- Tiltak for økt innsikt i årsakene til at mindreårige etterlates i Somalia.
- Bevisstgjøringsarbeid for å motvirke fordommer mot departementets arbeid.
- Tilrettelegge for møte i Norge for somaliske embetsmenn.
- Tilrettelegge for møter med somaliske myndigheter på politisk nivå.
Fra utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap), som nok er blitt vel vant med å slenge om seg med millioner av kroner, heter det:
– Vi opplever at somaliske myndigheter deler vår bekymring. Et tettere samarbeid gjør at vi kan hjelpe barn og unge bedre. En felles plan med somaliske myndigheter er et godt utgangspunkt for at vi skal finne løsninger sammen.
Cry Me a River – hva eksakt er det som gjør at Ap tror at somaliske myndigheter deler deres bekymring? Personlig antar jeg at de ikke vil evner å forklare det engang. Og hvorfor skal somaliske interesseorganisasjoner i Norge inkluderes i arbeidet, all den tid de gjennom årene har bevist at de er nytteløse aktører i å bekjempe somalisk ukultur? Og moskeene – hvor kommer de inn? Mer «riktig islam» til foreldrene – som konkret betyr hva?
Makta er hos klaner
Det heter også at et «sentralt grep i planen er at Norge får tilgang på fast faglig kontakt i Somalia, som skal bidra til å hjelpe barn og unge som allerede befinner seg i landet». Dette vil de åpenbart gjøre ved å «støtte oppbyggingen av en hjelpetjeneste for utsatte barn og kvinner i Somalia, og styrke samarbeidet med somaliske myndigheter».
Men da burde kanskje Ap ta seg en prat med Thomas Amter, en dansk journalist og Somalia-ekspert, som har jobbet for den britiske TV-stasjonen BBC i Somalia. Som vi har omtalt tidligere, da i tilknytning tre danske jenter som holdes tilbake i Somalia, minner han oss om noe viktig:
– Nasjonalstaten eksisterer egentlig ikke utenfor Mogadishu. Det handler om lokale klanforhold og hvor man er i klanhierarkiet, sier Amter.
Amter påpeker at makten i Somalia er vertikal snarere enn horisontal. Det hele handler om å tilhøre samme klan og kjenne sin plass i klanhierarkiet, og dette forhindrer samarbeid på tvers av klaner, også for myndighetspersoner. Og som alle nå sikkert har fått med seg; man kan ikke bare hente barn ut av et annet land – og i alle fall ikke i et land som ikke fungerer. For det er ikke engang sikkert at det engang hjelper å kontakte myndighetene i Mogadishu, for de har ingenting å si lokalt. Ei heller har Norge en utleveringsavtale med Somalia.
Hvordan har Ap tenkt å løse dette?
Bomskudd, igjen
Amter forteller også at gjenoppdragelsesopphold er utbredt i Somalia. De går under begrepet «dhagan celis», som betyr «å vende tilbake til sin kultur». Han understreker også at gjenoppdragelse eller omskolering av barn oppvokst i Vesten ikke er noe som blir mislikt i Somalia.
Altså stikk i strid med det Ap «tror», men likevel skal de legge et betydelig beløp av skattebetalernes midler til dette etter alle solemerker helt meningsløse prosjektet. Det gjelder også Aps fortsatte tro på forebygging.
Hvor mange år skal vi drive med forebygging?
– Forebygging er det viktigste vi gjør. Lovsporet er viktig, men vi må også jobbe med å styrke tillit og dialog med norsk-somaliske foreldre, nå ut bedre med informasjon om barns rettigheter og risiko ved ufrivillige utenlandsopphold og styrke samarbeidet med norsk-somaliske frivillige organisasjoner. I tillegg skal vi ha god dialog med myndighetene i Somalia, sier statsråd Stenseng.
Man må bite seg i underleppen for ikke å kalle dette for hva det er.
Hadde det vært noe tak i Ap hadde de skjønt hva som må til: Ansvarliggjøring av foreldre og foresatte. Sendes barna ut, så må foreldre miste all økonomisk støtte her, fratas eventuelt norsk statsborgerskap og utvises. Det er det viktigste vi burde gjøre, kanskje vi til og med kunne spart penger på det.