Det skjer nå hvert eneste år. De om lag 200.000 moskémuslimene i Norge maksimerer oppmerksomheten til islam under fastemåneden Europa. Det skjer i hele Vest-Europa, typisk ved at prominente ikke-muslimer stiller opp på arrangement til såkalt iftar, tidspunktet for at dagens faste brytes ved at man inntar mat og drikke.
Maten som serveres i regi av typisk moskékrefter – i moskeen – smaker sikkert fortreffelig. Alle de søte ordene om medmenneskelighet, respekt for hverandres troslære, for ikke å snakke om «freds- og toleransebudskapet», smører de ikke-muslimske deltakernes ører og sinn. De samme fremstår som helt uten kunnskap om islam, for hadde de hatt det, og hadde de hatt en forståelse for hvordan de organiserte muslimene jobber intenst for å mørklegge sin faktiske forkastelige ideologi, ville nok langt de fleste ikke-muslimer holdt seg på god avstand fra slike festiviteter.
Men det skjer altså ikke. For hvert år som går blir Norge mer og mer ramadanisert.
Vi er så åpne og inkluderende
«Iftar-kveld i moskeen: Ordføreren kommer, du er også invitert», reklamerer Ahmadiyya muslimsk trossamfunn. Alle inviteres til å bryte fasten i moskeen som av sunni- og sjiamuslimer regnes som en vantro forsamling (ahmadiyyane er fordømt som kjettere av OIC og i en rekke islamske staters lovverk). Slik sett kan man argumentere for at det er fint at Lindboe stiller her til iftar og slår et slag for trosfrihet og mot forfølgelse. Men det er neppe det kvinnen med ordførerkjede gjør.
«Formålet med kvelden er å skape dialog, felleskap og økt forståelse på tvers av tro og bakgrunn», skriver journalisten i Groruddalen med muslimsk navn, Alhassan Hadi Al-Hussaini.
I 2024 arrangerte Lindboe og Muslimsk Dialognettverk (MDN) til iftar i Rådhuset i Oslo.
Anne Lindboe, med sin bakgrunn som lege, tidligere barneombud, og leder i Høyres ekspertpanel, viser gjennom dette initiativet et sterkt engasjement for å skape et inkluderende Oslo. Dette speiler byens mål om å være et åpent og inkluderende samfunn for alle, skrev MDN.
«Følelsen av fellesskap og samhørighet som ble skapt, lever videre», skrev ledelsen i MDN, med sentrale aktører som svermer for totalitær ideologi. MDNs mål er: «MDN er pådriver for å styrke og trygge muslimers posisjon i det norske samfunnet», altså mer islamisering av Norge. Dette sies altså rett ut, og ingen ikke-muslimer i posisjoner reagerer?
Anne Lindboes ramadanhyllest er ikke til å misforstå. Hun forklarer det selv slik:
Jeg mener at Oslo blir bedre når vi skaper rom for det store og mangfoldige fellesskapet vi er. I år gjør vi nye ting knyttet til ramadan, åpen for å se på andre markeringer av mangfoldet i byen vår også!
At hun er så kunnskapsløs at hun fremdeles ikke har skjønt at islam jobber for et enfold der islam har all makt, ref. Iran, er vanskelig å tilgi nå i 2026.
Det samme foregår politisk over hele landet. Politikerne strømmer til iftar-arrangement. Dette er altså et mønster, og vi har til gode å se og høre politikere som står opp og sier – nei, dette kan vi ikke være med på fordi det bryter med vårt partis verdigrunnlag, som likestilling, likeverd, retten til å fravelge religion og til å konvertere, retten til full ytringsfrihet – også overfor mørke sider ved islam.
Hvor er disse politikerne?
«Hvitvasker og legitimerer»
Slike politikere finner man sjeldent i Norge. Skulle de finnes må det være hos FrP. I Danmark står det derimot langt bedre til grunnet en politisk konservativ side som har forstått hvor glupske islams tekster er. Som har forstått at ideologien er totalitær med ønske om å bekjempe de ikke-islamske omgivelsene.
Derfor slår Christian Marcussen, en kjent islamkritisk debattant og spaltist i B.T., hardt til mot danske politikere som nå villig lar seg bruke av de antidemokratiske kreftene i anledning ramadan og iftar, skriver samfunnsredaktør Claes Theilgaard.
Lørdag var en ramadanmiddag i Aarhus arrangert av blant annet den skandaliserte Fredens-moskeen og Gellerup kirke godt besøkt.
Både digitaliseringsminister Caroline Stage (M) og den rødgrønne alliansens profil Trine Pertou Mach deltok, og dette møter nå hard kritikk.
«Fredens moské», blant annet avslørt med skjult kamera i 2016, er en tvers igjennom rabiat moské som har sharialoven som sitt altoverskyggende mål. Derfor støttes også steining av kvinner.
Det er Christian Marcussens som avslørte de to toppolitikernes hyklerske deltakelse på iftar. Han sier bramfritt hva han mener om de to:
«Jeg synes det er problematisk fordi de hvitvasker og legitimerer en moské som har gjort seg selv uheldig på mange måter, og som står for en ideologi som er fullstendig fremmed for de fleste dansker», sier Christian Marcussen til BT og fortsetter:
«Når politikere dukker opp på slike arrangementer, bidrar det til at de fremstår kule. Og det er de ikke.»
Bidrar til legitimering
Marcussen henviser også til avsløringene i 2016, som viser at Fredens moské har et eget shariaråd, som eksempelvis råder voldsutsatte kvinner til ikke å forlate ektemannen, ei heller rapportere volden til politiet. – I tillegg avslørte Berlingske tidligere i år at en imam fra Fredsmoskeen hadde bånd til Det muslimske brorskapet, skriver Marcussen, hvilket for oss fremstår som mer vanlig enn uvanlig. Disse fiskene elsker jo å svømme i hverandres navn.
Men selv om verken Caroline Stage eller Trine Pertou Mach visste hvilken moské som sto bak ramadanmiddagen, er det ingen unnskyldning for deres deltakelse i den, mener Christian Marcussen.
«Man kan godt tenke seg at de ikke vet, eller i det minste at de ikke vet noe om Fredsmoskeen. Hvis det er tilfelle, så er mitt råd til politikere å vise interesse for disse moskeene», sier han, og legger til:
«Når du blir invitert, bør du undersøke hva slags sted det er, og om du kan ende opp med å bidra til å legitimere en moské som er dårlige nyheter for Danmark.»
Ja, noe så banalt: Går du inn i en politisk forsamling, som en moskéforsamling er, plikter du selvfølgelig å informere deg selv om hvem du besøker.
Marcussen er lynende klar: Som politiker går du ikke i dialog med fundamentalistiske muslimer. Punktum.
«I hvert fall ikke hvis du bidrar til å legitimere dem. Det er greit om du møter opp og er kritisk. Men når du, som en naiv danske, bare møter opp og tror at alt er bra, så er det et problem», sier han.
Det kom ett svar – ikke fra Regjeringen
Den intellektuelle muslimen Barikan Solecki skriver i gårsdagens Berlingske (betalingsmur) dette om politisk islam som fremmes i moskémiljø:
Det starter sjelden med vold. Det starter med normalisering. Med symboler som testes i det offentlige rom. Med krav om spesielle regler. Med parallelle normer som sakte flytter grensene for hva vi aksepterer.
Nettopp, og dette går rett inn i de mange iftarene som nå feires av politikere rundt forbi i Skandinavia.
Kommunistpartiet Enhedslisten, tilsvarende Rødt i Norge, har via sin pressetjeneste sendt en skriftlig kommentar til B.T. og deres politikers deltakelse på iftar i Aarhus, mens det er taust fra statsråd Caroline Stages parti, Løkkes Moderaterne:
«Jeg deltok på et kristen-muslimsk arrangert ramadan-arrangement med både prester, en minister og en rekke vanlige århusianere. Jeg har ikke noe annet enn den dypeste distanse igjen til ekstreme religiøse synspunkter og sharia-lovgivning, og det var selvfølgelig ikke den typen absurde ting arrangementet handlet om. Det handlet om å finne sammen på tvers av bakgrunner for vanlige århusianere», står det i den skriftlige kommentaren fra Trine Pertou Mach.
Ja, en slik kunnskapsløs kommentar hadde vært gangbar mynt i dagens politiske Norge. Men i Danmark faller et slikt partis frontfigur sammen: Kartet og terrenget er avslørt for lengst.
Det største problemet i Norge er vår tvil. Av frykt for å bli kalt intolerante, unnlater vi å navngi ideologien for det den er. For den sosiale fredens skyld relativiserer politikerne den nye virkeligheten.
Og de relativiserer i frykt for de mange voldsparate i våre gater, som endog kan være rede til å gå til terrorangrep om vi motsetter oss underkastelse. Akkurat det Støre og Barth Eide har gjort overfor Iran: Mullahene i Teheran gis et omtenksomt slør av beskyttelse. Det er frykten som styrer, ikke fornuften, ikke kampviljen for vår sivilisasjons overlevelse .
Den korte avis har også omtalt de danske politikernes lefling med ramadan