Integrering og integreringspolitikk

Journalistikk virker. Ingen stormoské i Aarhus

Når mediene gjør jobben de selv sier at de skal gjøre, nemlig å sette søkelys på kritikkverdige forhold, så får vi som samfunn belønning: Politikerne blir nødt til å vise handlekraft.

Når mediene gjør jobben de selv sier at de skal gjøre, nemlig å sette søkelys på kritikkverdige forhold, så får vi som samfunn belønning: Politikerne blir nødt til å vise handlekraft. Knapt noen skandinaviske medier har fått mer oppmerksomhet i år enn danske TV2. Med skjult kamera avdekket kanalen verdimessige forhold i moskeer som ikke tåler dagslys. Den lenge planlagte stormoskeen i Aarhus blir nå lagt død av politikere fra Socialistisk Folkeparti til Dansk Folkeparti. Dette er en gledens nyhet særlig for de frihetsorienterte muslimene, våre demokratisk venner.

Bak avsløringene i TV2 ligger det en langvarig og målrettet innsats, der særlig to personer, en kvinne og mann, begge med muslimsk bakgrunn, sammen med journalister gjorde en formidabel innsats i opplysningstidens ånd. Med skjult kamera avdekket de hvordan imamer og talspersoner predikerer forkastelig verdisett og holdninger overfor sine «egne»: Kvinner og barn undervises i barbariske sharialover (steining av mennesker som har hatt sex utenfor ekteskap, pisking av de samme, frafalne skal drepes, det samme gjelder dem som ikke faster under ramadan, for eksempel). Det ble også oppfordret aktivt til å snyte danske myndigheter økonomisk, og kvinner ble advart mot å ta arbeid hvis dette medførte kontakt med menn.

Disse holdningene var ikke begrenset til én moské, men flere moskeer. Som «Fredens moské», som før programmene var ansett som såkalt «moderat».

hege_banner_rights_special_778x150

I flere år har det vært planer om en stormoské i Aarhus. På onsdag ble dog tomtesalget annullert av byrådet.  Kun kommunistene i Enhedslisten og multikulturalistene i det populistiske partiet De Radikale stemte mot.

Socialdemokratenes borgermester begrunnet avslaget slik:

«Socialdemokraterne har mistet tilliden til det konkrete projekt, fordi nogle foreninger bag er afsløret i at have holdninger, som er uforenelige med vores demokrati og retssamfund. Derfor må udbuddet annulleres.»

Stort tydeligere kan ikke medienes potensielle samfunnsrolle dokumenteres. Journalistikk virker – begge veier.

Bak planene om stormoskeen står Forbundet af Islamiske Foreninger, FIF. De har altså sine gode venner i den mørkerøde leiren (stemmefiske?), og er irritert over at Socialdemokratene skiftet side i saken, og slik stilte opp for de frihetsorienterte muslimene.

»Det ærgrer os, at S er bakket i sagen, som ellers var fastlagt. Vi bemærker, at vi havde et fint foretræde, hvor FIF var forbi. Det er stadig vores overbevisning, at selvom vinduet er lukket, vil døren igen blive åbnet for at stormoskéen kan være i vestbyen. Vi tror, at en stormoské kan løfte området. Nuvel, ikke i denne omgang, men det skal nok lykkes,« sagde Peter Hegner Bonfils (EL).

Kunne vi fått en begrunnelse for hvorfor en moské som dette er en velsignelse for Aarhus og byens muslimer?

Det ble med planen, enn så lenge.

Det ble med planen, enn så lenge.

La meg vise til et norsk eksempel på hva etablering av moské kan bety for de frihetsorienterte muslimene. Historien til Ap-politiker Anisa Ali Aden, født i Somalia, og politiker i  lille Sunndalsøra med 4 000 innbyggere i Sunndal kommune på Nordmøre, taler for seg, her sitert fra Islam. Den 11. landeplage:

Anisa Ali Aden, født i Somalia, er kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet. Den enslige moren forklarer hvorfor integreringen av muslimer, her eksemplifisert med somaliere, ikke går så bra.  Ali Aden sier at 2006 var et veiskille. Årene før opplevde hun at somaliere var ganske flinke til å delta i «organiserte fritidsaktiviteter, slik som frivillighetssentralen, kulturfestivalen og id-fester for muslimske innvandrere. «Kontakten mellom etniske nordmenn og somaliere var også bedre, i

tillegg til at det var mer kontakt mellom somaliske kvinner og menn. Eksempelvis var det den gang helt vanlig å se kvinner og menn sitte sammen i grupper og snakke sammen ute».

I 2006 åpnet en moské dørene for befolkningen og endringene kom på løpende bånd: «Makten ble konsentrert rundt en liten gruppe menn hvor religion ble opphøyet til eneste rettesnor for hva som var rett og galt, og dermed også hvordan en skulle forholde seg til temaet integrering. Unge gutter ble rekruttert til den samme moskeen, og somaliere som viste tegn til å la seg integrere, ble oppsøkt av selvoppnevnte imamer og anklaget for ikke å leve riktig i henhold til religiøse leveregler. Rettet en seg ikke etter disse påleggene, ble en enten utsatt for forfølgelse eller ekskludert fra innvandrermiljøet».

Anisa Ali Aden forteller videre at hun selv «har fått flere uanmeldte besøk av representanter for moskeen i Nordmørsveien. Årsaken er ganske enkelt at jeg har pleiet omgang med etniske nordmenn, og at jeg ikke har praktisert islam på den måten moskeen i Nordmørsveien ønsker at jeg skulle gjøre det», skriver kvinnen i leserinnlegget, avbildet i hijab.

Hun føyer til dette: «De fleste av oss marsjerer i takt, ikke fordi vi liker å gjøre det, men fordi vi er redde for å gjøre noe annet».

«Ironien», sier hun videre, «er at det er de samme religiøse dommerne som utad snakker varmt om integrering, som innad saboterer ethvert forsøk på integrering».

To år etter dette opplever Ali Aden at bakvinduet på bilen hennes knuses tre ganger i løpet av to måneder. Alle gangene var bilen parkert på utsiden av hjemmet hennes sammen med naboers uskadede biler. Ali Aden er ikke i tvil om at dette er en «advarsel», et «forsøk på å skremme henne» fra å kritisere krefter som jobber mot et flerreligiøst verdifellesskap». Advarselen knyttes også direkte til en datter av Ali Aden, som det «lokale moralpolitiet til moskeen» vil ha inn i hijab og ut av vestlige klar. I tillegg har hun mottatt drapstrusler på telefon.

Et tydeligere dokument på hva etablering av en moské kan bety for de frihetsorienterte muslimene og for integreringen, kan knapt legges på bordet. Uten TV2s avsløringer, ville det nok blitt en ny stormoské i Aarhus. Avsløringene ga politikerne ryggdekning til å si nei. Men har de samme politikerne undersøkt FIFs ideologiske base? Ikke det jeg vet. Men det er varslet ideologisk kartlegging av moskeer i Danmark, hvilket er svært gledelig og noe hele Vest-Europa burde gjøre.