I et intervju med Al Jazeera mandag la ikke USAs utenriksminister Marco Rubio skjul på sin skuffelse.
– En av grunnene til at NATO er gunstig for USA, er at det gir oss tilgang til militærbaser i tilfelle uforutsette hendelser. Det lar oss utplassere styrker, fly og våpen i deler av verden der vi vanligvis ikke har baser. Og det inkluderer store deler av Europa, sa Rubio og fortsatte:
– Og å oppleve dette (europeisk motvilje om å hjelpe, red.), dertil på et tidspunkt hvor USA har vurdert at det var stor risiko for vår nasjonale sikkerhet og nasjonale interesser, og vi måtte gjennomføre denne operasjonen. Så har vi land som Spania – et NATO-land som vi har forpliktet oss til å forsvare – som nekter oss å bruke luftrommet deres og skryter av det, og som nekter å la oss bruke basene deres. Det finnes andre land som også har gjort det. Da spør en seg selv: Hva får USA ut av det?
Også den amerikanske presidenten Donald Trump har sagt at en må «revurdere» USAs medlemskap i den transatlantiske forsvarsalliansen, der USA har brukt tusenvis av milliarder kroner på NATO opp gjennom årene.
Det var en gang
Ifølge sikkerhetspolitisk ekspert Jeppe Trautner, blant annet tilknyttet Aalborg Universitet, gjenstår bare skallet av NATO.
– Vi kan late som om NATO eksisterer, men bare skallet gjenstår, sier Trautner til Berlingske.
For selv om det finnes noen som håper at «USA får en mer fornuftig ledelse og holder døren på gløtt for at NATO skal overleve, er ikke sjansen stor», ifølge han. Det var en gang en allianse, sier Trautner, og lister opp fem strategiske elementer som er så godt som vekk:
-
Den amerikanske atomparaply over Europa.
-
Amerikanske tropper i Europa.
-
Nuclear sharing, som gir NATO-land, som eksempelvis Tyskland, adgang til å låne atomvåben som oppbevares andre steder i Europa.
-
Artikkel 5 med USA for bordenden.
-
Strategiske møter, hvor europeiske og amerikanske politikere på toppnivå møtes innenfor rammen af NATO.
For eksempel gjelder ikke atomparaplyen lenger. «Amerikanerne later ikke engang som om de er villige til å bruke atomvåpen i vårt forsvar», sier han. Det samme gjelder den amerikanske viljen til å utplassere tropper i Europa for å forsvare et europeisk land, noe han med vanskeligheter kan forestille seg.
Det som gjenstår av NATO er noen hovedkvarterer befolket med stabsoffiserer og sivile tjenestemenn, og noen møtefora hvor politikere møtes av og til.
– NATO ikke lenger har noen strategisk verdi. Den transatlantiske alliansen eksisterer ikke strategisk, fastslår Trautner.
Han er heller ikke alene om å mene dette. Berlingske viser til lignende uttalelser fra en rekke eksperter, for eksempel Mikkel Vedby Rasmussen, professor ved Københavns Universitet, og Jens-Kristian Lütken, leder i Europabevegelsen.
Aktiv dødshjelp
Trautner viser videre til at Spania har nektet å la USA bruke luftrommet og basene sine i forbindelse med krigen mot Iran. Dette er nok hovedsakelig et resultat av spansk innenrikspolitikk og en sosialistisk statsminister som har behov for å markere seg. Men det faktum at Spania i det hele tatt tør, demonstrerer alliansens skjørhet. Og det var nettopp Spanias avvisning, blant annet, som Marco Rubio reagerte på, sier Trutner.
Jeppe Trautner, har Rubio et poeng? Altså hvis amerikanerne ikke kan benytte seg av europeiske baser, hva får de så ut av å beskytte oss?
– En psykologisk tolkning kan være at Rubios uttalelse skal tolkes som en advarsel. Hvis NATO noen gang skal gjenoppstå fra de døde – eller fra en dyp koma – er det viktig at Spania og andre europeiske land ikke ødelegger de siste restene av muligheter ved å tilby aktiv dødshjelp.
Aktiv dødshjelp til NATO står i høyeste grad Ap-regjeringen i Norge for – og det dertil med eks- generalsekretær i NATO Jens Stoltenberg i regjering. Utenriksminister Espen Barth Eide har kritiserte USA og Israels angrep mot Iran som «folkerettsstridig» og israelske Eytan Halon (leder for den israelske ambassaden i Norge etter at ambassadøren ble kalt tilbake til Israel i protest mot regjeringens anerkjennelse av Palestina som egen stat) har spurt:
– Hvilken side av historien vil Norge stå på? Vil dere stå ved det iranske folket som kjemper for frihet, eller fordømme dem som tar grep for å sikre iranerne muligheten?
Men Ap tror på diplomatiet, og åpenbart mer med det som burde være våre uvenner enn det som burde vært våre venner.