Ayatollah Ali Khamenei erklærer demonstranter, kvinner uten hijab, kunstnere og regimekritikere som fiender av Allah. Ikke som politiske motstandere. Ikke som borgere med rettigheter. Men som mennesker som fortjener døden – fordi Allah angivelig har bestemt det.
Spørsmålet er enkelt, men ubehagelig:
Hvis selv profeten er for hellig til å fremstilles, hvordan kan da en makthaver hevde å vite hvem Allah vil straffe?
Dette er ikke et teologisk spørsmål.
Det er et maktspørsmål.
Fra tro til trussel
Begrepet mohareb – «fiende av Allah» – brukes i Iran som juridisk grunnlag for henrettelser. Det gir dødsstraff et skinn av guddommelig nødvendighet. Når staten dreper, er det ikke staten som handler, men Allah selv – ifølge mullah-regimet.
Problemet er bare at Koranen ikke gir noe klart, tidløst mandat for denne bruken. Begrepet er historisk, kontekstuelt og knyttet til væpnet konflikt i profetens samtid. Det er ikke ment som et universelt våpen mot sivile borgere i et moderne samfunn.
Men i mullah-statens hender blir teologi til terror.
Når mennesket tar Allahs plass
Khameneis makt bygger ikke på åpenbaring, men på doktrinen velayat-e faqih – ideen om at en islamsk jurist kan styre samfunnet på Allahs vegne. Dette er ikke en tidløs islamsk sannhet, men en politisk oppfinnelse, utviklet for å legitimere absolutt makt.
Resultatet er et avgjørende maktsprang:
Mennesket blir Allahs tolk.
Mullah-styret blir Allahs domstol.
Mullah-staten blir Allahs hånd.
Og dermed forsvinner det siste skillet mellom tro og tvang.
Det store paradokset
Vi blir fortalt at Allah er utilgjengelig. At Hans vilje er uendelig. At mennesket må vise ydmykhet. Samtidig opptrer mullah-regimet som om Allahs tanker er fullt tilgjengelige – så lenge de bekrefter makten.
Dette er ikke ydmykhet.
Det er guddommeliggjort arroganse.
Når Allah alltid mener det samme som lederen, er det ikke Allah som taler. Det er makten som har funnet sitt mest effektive språk.
Når Allah brukes mot mennesket
Som kvinne med iransk bakgrunn vet jeg hva dette språket gjør. Det fratar individet ansvar, verdighet og rett til samvittighet. Det gjør opprør til synd. Frihet til blasfemi. Liv til forhandlingsvare.
Et system som hevder at Allah er for hellig til å avbildes, men som lar sine ledere drepe i Hans navn, avslører sin sanne natur.
Dette handler ikke om Allah.
Det handler om kontroll.
Og hver gang Khamenei peker ut en «fiende av Allah», er det verdt å huske:
Allah har aldri signert dødsdommen.
Det har mullah-regimet.