Ja visst manipulerte BBC talen til Donald Trump fra 6. januar 2021. Den ble kryssklippet slik at det fremsto som om Trump oppfordret sine støttespillere til å marsjere mot Capitol Hill i et ikke fredfylt ærend. Det var dette som skapte mest oppmerksomhet etter at et internt varslingsnotat ble lekket til The Telegraph. Men det var mer å ta av i notatet – og kanskje langt viktigere.
Det lekkede notatet var utarbeidet av Michael Prescott (blant annet tidligere redaktør for The Sunday Times, som eies av The Wall Street Journal). Hans budskap var langt bredere og mer grunnleggende enn den overnevnte kryssklippingen: Han ville advare BBC-styret om en rekke brudd på vanlige journalistiske standarder.
Den røde tråden
Ifølge Joseph C. Stenberg, spaltist i The Wall Street Journal, kan ikke kryssklippingen av Trumps tale hatt annet formål enn personlig (politisk) tilfredsstillelse for de involverte journalister – og av hensyn til de liberale i sitt publikum. Det er her Stenberg viser til et mønster, som også kommer frem i Prescotts notat:
Prescott beskrev en arabisk redaksjon i BBC som er ute av kontroll, og som systematisk fordreier dekningen i en antiisraelsk retning.
Han advarte om at nyhetsavdelingens kontroverser om transkjønnede kontrolleres av en «LHBTQ-gruppe» som undertrykker de historier som strider imot (politiske) ytterste venstres holdninger.
Han viste at BBC fabrikkerte historier om rasisme basert på dårlige eller svake data, og at det var historier som raskt kunne motbevises.
Det er skremmende å registrere likheten med vårt eget NRK (og øvrig MSM, som stort sett oppleves som en kloning av hverandre) og kritikken av BBC. Den antiisraelske dekningen i Norge er vi mange som reagerer på. Når vi hører eksempelvis den prisbelønnede NRK-journalisten Yama Wolasmals dekning av krigen mellom Israel og Hamas, er det liten tvil om hvilken side Wolasmal står på. Det samme gjelder den «overfølsomme» dekningen av transkjønnede og øvrig LHBTQ-stoff, der enhver kritikk – bare spør KrF – bringer kritikeren i skammekroken. For ikke å snakke om de påståtte rasisme-sakene som har falt sammen som et korthus. Det er likevel verdt å merke seg at sistnevnte saker fint kan fjernes av MSM, som i utgangspunktet er en dødssynd i journalistverden, eller bortforklares til det hinsidige (hvem har glemt han som hadde «falske minner» i Bergen – som vi ifølge advokaten skulle være glad for?).
«Den røde tråden i BBCs arbeid er masseproduksjonen av historier som journalister og storby-liberale finner følelsesmessig tilfredsstillende snarere enn faktuelt opplysende», hevder Stenberg.
Innvandringsspørsmål i særklasse
Ikke minst avdekker varslingsnotatet hvordan BBC forholder seg til innvandring. Når redaktører har valgt ut saker for push-varsler til de syv millioner brukerne av BBC News-appen, har de systematisk nedtonet temaet innvandring. I for eksempel september 2023 handlet bare fire av 219 varsler om innvandring, påpeker Stenberg.
Da rekordmange illegale innvandrere – 872 – krysset Den engelske kanal på én dag i løpet i den aktuelle måneden, klarte ikke BBC å sende ett eneste varsel.
Dette til tross for at velgernes bekymringer rundt innvandring har vært den viktigste drivkraften i britisk politikk det siste tiåret, fra Brexit til fremveksten av Nigel Farages parti, Reform UK.
Ifølge Stenberg, nøler BBC med å dekke innvandringsspørsmål, «antagelig for å unngå å støte nyhetsredaksjonens medarbeidere og deres cocktailpartyvenner i London». Denne strategien står i sterk kontrast til BBCs Trump-manipulasjon, fastslår Stenberg.
Nok en gang er det vanskelig å ikke kjenne igjen norsk MSM, med NRK i spissen, i kritikken. For det er vel knapt noe tema, kanskje med unntak av klima, som er så skjevt og til tider uredelig fremstilt som innvandring. Imidlertid blir såkalte innvandringskritikere plassert i gapestokken, bare spør HRS generelt og Hege Storhaug spesielt.
Interiørdesigner
Så er det slik med BBC som det er med NRK; de har tilgang på mye penger. Omtrent to tredjedeler av BBC inntekter kommer fra en årlig avgift tilsvarende 229 dollar som pålegges alle britiske husholdninger som ser på direktesendt TV, uavhengig av kanal. Altså slik vår lisensavgift fungerte før NRK klarte å plassere seg selv på statsbudsjettet, men da uten å ta innover seg hvilke plikter (det burde være i) å gå fra å være en markedsrettet virksomhet til å bli del av offentlig forvaltning. Til neste år får NRK 8 milliarder kroner servert fra skattebetalerne, som er svært høyt gitt at vi totalt er en befolkning på om lag 5,6 millioner (mot Storbritannias i underkant av 70 millioner innbyggere).
I fjor innbrakte lisensen BBC 4,9 milliarder dollar (ca. 50 milliarder NOK, som tilsier ca. 714 NOK per innbygger i Storbritannia, liten som stor. For Norge er samme tall ca. 1.429 NOK). Disse beløpene bør sammenlignes med de 525 millioner dollar (ca. 16 NOK per innbygger i USA) som den amerikanske Corporation for Public Broadcasting (CPB) mottok i statlige subsidier før Kongressen stengte kranen.
Dermed har BBC, som NRK, nesten råd til å gjøre «alt». Stenberg viser til at BBC sender fire TV-kanaler med underholdning, to barnekanaler, parlamentssendinger, regionale kanaler i Skottland og Wales, og en 24-timers nyhetskanal. De driver dusinvis av radiostasjoner og har egne video- og lydstrømmetjenester og flere apper. Internasjonalt spenner BBC fra nyhetsrommet BBC World Service til en kommersiell 24-timers TV-nyhetskanal, underholdningskanaler som BBC America og strømmetjenesten BritBox.
I tillegg til nyheter produserer BBC kostymedramaer, hardkokte krimserier, historiske dokumentarer, såpeoperaer, klassiske konserter, spørrekonkurranser, komedie-serier og popmusikk.
Stenberg sier at denne enorme spennvidden betyr at BBC i flere tiår har vært «interiørdesigneren som har møblert britene mentalt». Og denne effekten har blitt forsterket av at en jobb i BBC er drømmejobben for mange journalister og kreative mennesker. Men – da vet en kanskje også «hva» som kreves, det vil antakelig ikke være en billett inn i BBC å ha blitt stemplet som innvandringskritiker.
Men nå blir britene stadig mer irriterte over en «interiørdesigner med en smak som minner om den intellektuelle ekvivalenten til avokadofargede kjøkkenapparater og skrikende stygge, langhårete gulvtepper», fastslår Stenberg.
En viss oppvåkning?
Ifølge Stenberg viser den nåværende skandalen hvor virkelighetsfjerne BBC er blitt. For til sammen avslører dette hvor langt BBC er villig til å gå for å appellere til elitens følelsesmessige fordommer, og hvor langt BBC er villig til å gå for å ignorere brukerne som finansierer mesteparten av budsjettet.
Derfor er det ikke rart om dette føles som «en eksistensiell krise for BBC», sier Stenberg.
Hvis dette føles som en eksistensiell krise for BBC, så har jeg vanskelig for å tro at journalister omtrent verden over ikke har fått med seg omfanget. For det er den systematiske skjevheten i dekningen av sentrale tema som utgjør det stygge mønsteret. Akkurat det tror jeg også har gått opp for NRK, og dermed har de «plutselig» sett på seg selv med nye øyne. Og de har neppe likt det de aner konturene av.
Sånn sett er fokuset på kryssklippingen av Trump, med påfølgende trussel fra Trump om søksmål med krav om erstatning på opptil en milliard dollar fra BBC, et slags pusterom for BBC. For MSM har jo gjort så godt de kan med å få oss til å hate Trump (hat er bevisst valgt og uthevet).
For det var nok flere enn meg som stusset en smule da NRK Debatten for et par dager siden hadde en debatt om MSM på den ene siden og alternative medier på den andre, og det med et rimelig ydmykt MSM-lag (selv om Aftenpostens redaktør Trine Eilertsen bærsja på leggen ved et lite vellykket forsøk på å angripe Helge Lurås i iNyheter). Ut over programleder Fredrik Solvangs altfor lange presentasjon av hvor NRK står i medieverden, med påfølgende lag av sjefer, redaktører og ditto ansvarfordeling, sammen med klageorganer som Kringkastingsrådet og PFU, som åpenbart skulle fortelle om både internkontroll og brukeres muligheter for å klage – som ikke alternative medier har – så var debatten fin nok i seg selv. Den fikk frem at det er en skjevhet i dekningen til MSM. (For ordens skyld: HRS ble også invitert, men hadde ikke mulighet til å stille.)
Nå spørs det hvor veien går videre.