Fundamentalisme

Palestinske lærde: – Viderefør jihad i alle dens former

Første del av fredsforhandlingene er over idet avtalen om våpenhvile mellom Hamas og Israel signeres. Mediene melder om håp og glede blant både israelere og palestinere, mens tonen er annerledes i de mediene som rapporterer ufiltrert fra terrororganisasjonene i Midtøsten. Med avsenderadresse Istanbul, Tyrkia, oppfordrer Foreningen for palestinske lærde til "fortsatt folkelig, mediemessig og juridisk støtte, og til videreføring av jihad i alle dens former, fra retorikk til konstruksjon og forberedelse". Islamsk jihad og Folkefronten for Palestinas frigjøring har dratt til Sharm el-Sheikh for å støtte Hamas i videre forhandlinger, og Hizbollah melder at de "bevarer tilliten til motstandsbevegelsen og martyrenes blod".

Fredsoptimisme er positivt og det skal selvfølgelig feires at israelske gisler, levende og døde, endelig skal leveres hjem til sine kjære. Avtalen om våpenhvile skulle etter sigende signeres klokken 11 i dag, men i skrivende stund har det ikke kommet meldinger om at den er blitt signert.

Uansett vil veien til varig fred være lang. Mens Israel har oppnådd å knuse store deler av Hamas, har eliminert arkitekten bak 7. oktober-massakren og lederstrukturen i terrorgruppen, samt tilsvarende for Hizbollahs del, er det et endret land som skal få sine kjære tilbake. Det er også en endret verden, der jødehatet er større enn det har vært noen gang siden andre verdenskrig. I en podcast jeg lyttet til i morges uttalte Douglas Murray at Israel har vunnet krigen, mens Vesten har tapt den. Det er mye sannhet i det.

Fortsatt jihad

Det tar lang tid å endre mentaliteten i et folk. Det tar mange tiår, men det lar seg gjøre. Mentaliteten i Vesten er endret. Det ville vært helt utenkelig at nordmenn ville oppført seg slik de har gjort etter 7. oktober 2023 på 80- eller 90-tallet. Det ville vært utenkelig at store grupper kollektivt hadde tatt til gatene nesten umiddelbart etter et terrorangrep og tatt parti med terroristene. Jeg klarer ikke se det for meg, men det skjedde kollektivt i Vesten etter angrepet på Israel for to år siden. Det har tiltatt i intensitet. Kravene til Hamas om å legge ned våpnene og frigi gislene har vært fraværende fra de samme. Det er en mentalitetsendring.

Jeg pleier å gå gjennom nyheter i arabiske medier i tillegg til vestlige medier hver morgen. Om ikke annet gir det mulighet til å se hvordan nyheter endres, reduseres og sminkes før de når desken i de redaktørstyrte mediene. Det gir også mulighet til å gjøre seg noen tanker om andres mentalitet. En fredsavtale i seg selv er ikke mentalitetsendrende. Det trengs ikke så mange eksempler for å illustrere det. Vi kan starte med den Hamas-vennlige Quds Press, som presenterer en pressemelding de har fått tilsendt av Foreningen for palestinske lærde.

Faksimilen viser en automatisk oversettelse av det som står på arabisk.

I tillegg til oppfordringen om å fortsette jihad, har de lærde mer presise oppfordringer på hjertet:

Komiteen bekreftet at motstandsbevegelsen ikke har gitt avkall på sine rettigheter eller sine våpen, og at den under den nylige krigen har bevist at den er trofast mot sitt folks sak. Den bemerket at massakrene, blodsutgytelsene og de parterte kroppene som har funnet sted, må tjene som et forspill til å løse folkemordsakene og holde okkupasjonslederne ansvarlige overfor internasjonale juridiske fora.

De oppfordret akademikere og predikanter til å fremheve nasjonens plikter etter krigens slutt, inkludert å ta vare på de sårede og familiene deres, avsløre okkupasjonens forbrytelser og skape bevissthet om at beleiringen og planene ikke har opphørt. De oppfordret også motstandsbevegelsen til å motta materiell, moralsk, pedagogisk og intellektuell støtte, og til å beskytte sine prestasjoner mot forvrengning eller motløshet.

Uttalelsen ble avsluttet med å fornye løftet til Gazas folk om at deres sak vil forbli i nasjonens hjerte, og at deres motstand vil forbli en kilde til stolthet og ære. Uttalelsen understreket at Gaza vil forbli nasjonens fortropp i tider med passivitet, og at det å stå sammen med den er en forpliktelse som aldri bortfaller.

De lærde befinner seg i henhold til henvisningen til høyre under emblemet i faksimilen i Istanbul. Man kan selvsagt gjøre seg noen tanker om akkurat det også, der lederne i terrororganisasjonen også har for vane å holde seg på trygg avstand fra Gaza.

Samlet terrorstøtte

Jeg avla også Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP) et besøk. Dette er terrororganisasjonen partiet Rødt har en ekstra forkjærlighet for. De var aktivt deltakende i massakrene 7. oktober med sin egen væpnede milits og har tidligere vært på besøk på Utøya.

PFLP reiste til Sharm el-Sheikh for å bistå Hamas i forhandlingene i går kveld, opplyser terrorgruppen på sine nettsider.

En lederdelegasjon fra Folkefronten for Palestina (PFLP), ledet av visegeneralsekretær kamerat Jamil Mazhar, ankom Sharm el-Sheikh onsdag kveld for å slutte seg til den palestinske delegasjonen i de pågående forhandlingene.

Frontens delegasjon understreket viktigheten og nødvendigheten av å samarbeide med de meklende brødrene for å oppnå det ønskede målet om å stanse krigen permanent, bryte beleiringen og få slutt på lidelsene til vårt folk.

Islamsk jihad er ikke dårligere. Også de melder sin deltakelse i fredsforhandlingene. «En lederdelegasjon fra den palestinske islamske jihad-bevegelsen ankommer Sharm el-Sheikh onsdag for å delta i de pågående indirekte forhandlingene om våpenhvile, tilbaketrekking av de israelske okkupasjonsstyrkene, en fangeutvekslingsavtale og innførsel av nødhjelp til Gazastripen, ifølge en uttalelse fra den islamske jihad-bevegelsens mediekontor» heter det på nyhetssiden Youm7.

Terrororganisasjonen er beskrevet slik i en godt kildebelagt artikkel på Wikipedia:

Islamsk jihad (på norsk ofte omtalt som Islamsk hellig krig, arabisk: حركة الجهاد الإسلامي في فلسطين, Harakat al-Jihād al-Islāmi fi Filastīn) er en radikal militant palestinsk gruppe som ble dannet i 1980. Gruppens hovedmål er å kjempe mot den israelske okkupasjonen av de palestinske områdene. Den er i stor grad religiøst motivert og anser både Israel og sekulære arabiske regimer som en manifestasjon av vestlig imperialisme i den islamske verden. Bevegelsen anerkjenner ikke staten Israels legitimitet og arbeider for at en palestinsk stat skal etableres både på Gaza-stripen, Vestbredden og i dagens Israel.

Gruppen har gjennomført flere dødelige angrep i Israel, og mot jødiske nybyggere og israelske soldater i de okkuperte områdene. Gruppens væpnede ving heter al-Quds-brigadene.

 Pressekontorer har de altså alle som en av terrorgruppene.

Hizbollah-støtte fra sidelinjen

Hamas, PFLP og Islamsk jihad er alle innenfor den palestinske politiske strukturen. Siden i fjor sommer har fokuset vært stort på «palestinsk enhet», der den såkalte Beijing-erklæringen skulle bane vei for at PLO skulle representere alle fraksjoner. Planen var å etablere en «midlertidig nasjonal forsoningsregjering» for å styre etterkrigstidens Gaza.

Hvordan det ligger an med de planene er ikke belyst i norske medier, men at Islamsk jihad og PFLP skal delta sammen med Hamas i fredsforhandlingene tilsier i det minste at de anerkjennes som politiske aktører i Gaza.

På sidelinjen har Iran også en annen proxygruppe som heier på terror. Hizbollah. Den palestinske nyhetssiden Hadf News meldte tirsdag om at Hizbollah har fornyet sin støtte til kampen mot Israel.

Hizbollah fornyet sin støtte til det standhaftige og motstandsdyktige palestinske folket, og sa at deres standhaftighet og tålmodighet, kombinert med tragedier og smerte, har gitt oss de mest sublime leksjoner om stolthet og verdighet i møte med den mest brutale kriminelle enheten under en brutal amerikansk administrasjon, og i møte med en underdanig og lenket verden som ser på massakrene, drapene og ødeleggelsene uten å røre en finger.

Dette kom i en uttalelse partiet ga ut tirsdag, i anledning toårsdagen for slaget Al-Aqsa-flommen, der de understreket at regionens sikkerhet, stabilitet og fremtid avhenger av enhet i posisjon og ord, samarbeid mellom arabiske og islamske land og deres folk, slutning av rekkene til støtte for motstanden og dens valg, og å omsette posisjoner som avviser aggresjon til handlinger som avskrekker denne fienden, som bare forstår språket om makt og konfrontasjon.

Hizbollah bekreftet at de «følger i samme retning som herren over nasjonens martyrer, Sayyed Hassan Nasrallah, hans hasjemittiske følgesvenner og martyrene, og fortsetter å bevare tilliten til motstandsbevegelsen og martyrenes blod».

Partiet hyllet «det frie, standhaftige palestinske folket, forankret i sitt land, som konfronterte den sionistiske drapsmaskinen med bare bryst», og «den palestinske motstanden, med alle dens fraksjoner og tapre mujahedin».

Hizbollah hyllet også «alle som støttet Gaza og dets folk, først og fremst blant dem Den islamske republikken Iran, Jemen , dets lederskap og folk, de tapre militærstyrkene og Irak, med dets motstand, autoritet, folk og regjering.»

Hizbollah hyllet «verdens frie folk som hevet Palestinas stemme høyt og formidlet til verden gråten og smerten til barna og kvinnene i Gaza», og understreket at «denne store historiske begivenheten vil forbli udødelig i historien, for et folk som reiste seg mot okkupanten som tilranet seg landet deres, kjempet, ofret og holdt ut, og om Allah vil, vil seire».

Fredsoptimisme er viktig, men man må på samme tid huske hvem det er man inngår fredsavtaler med. Wall Street Journal skriver i dag at «kraften i Trumps plan kommer fra paragraf 17»:

Selv om Hamas nekter å signere avtalen, vil USA, sammen med regionale partnere, etablere en uavhengig sivil administrasjon for å forvalte de store områdene i Gaza som allerede er ryddet for Hamas-krigere. Et internasjonalt fredsbevarende organ bestående av palestinske og arabiske styrker vil støtte den nye sivile administrasjonen og sikre at Hamas aldri gjenvinner kontrollen. Israel vil i sin tur trekke tilbake styrkene sine fra disse områdene.

Igjen: Vi får håpe. Både fredsønskende palestinere og israelere fortjener noe annet enn blodtørstige terrorister. Det må være rimelig å konkludere med at omlandet ikke ser spesielt fredelig ut.