Islamisme i Europa: Hvordan Gaza-krigen er en stresstest for europeisk sikkerhet er overskriften på analysen til MENA Research Center, der de har tatt utgangspunkt i funn fra ulike nasjonale sikkerhetsmyndigheter i Europa. Norge nevnes ikke spesielt, men funnene samsvarer langt på vei med PSTs trusselvurdering for inneværende år.
Myndigheter i Tyskland, Frankrike, Østerrike og Skandinavia slår alarm: Konflikten driver en ny bølge av radikalisering – en som er strategisk orkestrert og må tas på alvor av nasjonale sikkerhetsmyndigheter.
Forskningssenteret viser hvordan etterretningstjenester advarer mot strategisk mobilisering i de fundamentalistiske miljøene.
Tysklands utenlandsetterretningstjeneste, BND, advarte allerede i en konfidensiell rapport i februar 2025 om at «Gaza-konflikten har blitt en langsiktig mobiliseringstrigger for salafistiske og jihadistiske grupper i Europa». Ifølge rapporten utnytter aktører tilknyttet Hamas, radikale predikanter og islamistiske NGO-nettverk krigen ikke bare til propagandaføremål, men også til rekruttering, innsamling av midler og etablering av parallellstrukturer.
I Frankrike har innenlandsetterretningstjenesten DGSI identifisert mer enn 400 onlinekontoer de siste seks månedene med «betydelige radikaliseringsindikatorer» direkte knyttet til Gaza-relatert innhold. Disse kontoene er ikke bare oppfordrende, men er «en del av transnasjonale økosystemer fokusert på mobilisering, finansiering og skjult nettverksbygging», sier tjenesten.
At liknende skjer i Norge, bør ingen betvile. PSTs nasjonale trusselvurdering har også høyt fokus på hvordan Gaza-krigen fører til økt radikalisering.
Norske forhold
Nytt av året fra vårt nasjonale sikkerhetspoliti er at de ikke har kunnet framstille trusselen fra høyreekstreme og trusselen fra ekstreme islamister som to like størrelser. I år anser PST «trusselen fra ekstreme islamister som den mest alvorlige». De forklarer selv i rapporten:
Dette skyldes blant annet økt ekstrem islamistisk angrepsaktivitet i Europa, at terrororganisasjonen Den islamske stat (IS) har økt
angrepsintensjon i Vesten og at krigføringen mellom Israel og Hamas i Gaza har ført til mer radikalisering. Trusselen fra høyreekstremisme kommer primært fra høyreekstremister som deltar i transnasjonale voldsoppfordrende digitale nettverk.
Felles for kontraterrorfeltet er at digitale plattformer er hovedarenaen for radikalisering og rekruttering. Vi ser større spredning av ekstremistisk innhold på populære kommersielle plattformer enn tidligere. Dette øker faren for radikalisering og rekruttering til ekstremisme i Norge. Radikalisering vedvarer, og erfaringsmessig kan en radikaliseringsprosess både ta kort og lang tid. Bekymringen vår er at enkelte vil omsette ekstreme holdninger i terrorhandlinger.
PST fornekter seg forsåvidt ikke, det er ikke Hamas’ skyld, eller Det muslimske brorskap eller radikal islam som er årsaken til radikalisering, skylden plasserer PST i likhet med sittende regjering på Israel. «Konsekvensene av Israels krigføring i Gaza forventes fortsatt å være en radikaliserende faktor», heter det hos PST, mens de åpenbart er bekymret for terrorfinansiering uten at de holder Israel direkte ansvarlige for også denne bekymringen.
Vi mener det gjennomføres pengetransaksjoner fra Norge som har til formål å støtte terrorvirksomhet i andre land. I større grad enn tidligere gjennomføres
transaksjonene ved bruk av tjenestetilbydere eller finansinstitusjoner som ikke er rapporteringspliktige til norske myndigheter. Eksempelvis brukes kryptovaluta og utenlandske finansinstitusjoner som rekrutterer kunder via Internett. Vi forventer at denne utviklingen vil fortsette, og at vi vil se et marked for betalingsformidlinger og overføringer i stadig endring.
Hva de reelt sett foretar seg for å forhindre terrorfinansiering fra aktører i Norge er ikke kjent. Det offentlige Norges finansierings-sti er på ingen måte ren den heller.
Frykter Brorskapet
Mens norske eksperter fortsatt har det med å unngå å omtale Det muslimske brorskap, er det nettopp frykten for Brorskapet som er gjennomgående i MENA Research Centers analyse. De frykter at hybridaktører får fotfeste i Europa.
Spesiell bekymring rettes mot såkalte «legalistiske islamister» – aktører som ikke åpent oppfordrer til vold, men søker gradvis å undergrave demokratiske institusjoner og statlig autoritet. I Tyskland overvåkes organisasjoner ideologisk tilknyttet Det muslimske brorskap eller Hizb ut-Tahrir nøye, inkludert islamske kulturforeninger som har lansert nye mobiliseringskampanjer som svar på Gaza-krigen.
Ifølge en klassifisert analyse fra Tysklands felles antiterrorisme-senter (GTAZ) viser islamistiske aktører en høy grad av taktisk smidighet: «De tilpasser seg raskt retorikken til legitime protestbevegelser og kler radikaliseringsforsøk i språket til menneskerettighetsforkjempelse.»
Det samme har man kunnet observere her i Norge siden terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023. Vi har skrevet en rekke saker om hvordan statsstøttede aktører, både i moske- og NGO-miljøene uttaler seg – og hvordan de aldri holdes ansvarlige for hva de sier eller står for. De trenger ikke engang være taktisk smidige her til lands, de kan dure i vei med uforfalsket jødehat. At de virker radikaliserende, er det all grunn til å tro. Et eksempel kan være at Rabita-moskeens Basim Ghozlan åpent støtter Hizbollah, et annet eksempel er hvordan styremedlem og dialogansvarlig i paraplyorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk (MDN), Arshad Jamil, sprer budskapet om Hamas-terroristenes moralske fortreffelighet.
Hamas tilhører Det muslimske brorskap og deler ideologisk base med den terrorfinansierende islamske republikken Iran – og med Rabitamoskeen, som statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) frekventerer ved upassende anledninger – som da Israel gravla Shiri Bibas og hennes to små sønner og resten av verdens anstendige land markerte med oransje ballonger og belysning av offentlige bygninger.
Noen tilsvarende granskning av Brorskapet, som den nylige rapporten som advarer Frankrike om Det muslimske brorskapet, kan man skyte en hvit pil etter i Norge. Det kommer ikke til å skje.
Økende ustabilitet
Det er ikke terrorangrep her og nå som er den største trusselen mot Europa, fastslår forskningssenteret, det er snarere breddemobilisering og bredderadikalisering som utgjør trusselen. For på sikt blir dette ikke pent.
Til tross for økt aktivitet vurderer etterretningstjenester i Tyskland og Frankrike for øyeblikket risikoen for terrorangrep på kort sikt som moderat. «Det er ingen umiddelbare advarsler, men vi observerer klare radikaliseringsmønstre rundt visse moskeer og onlineplattformer som kan kulminere i voldshandlinger», fortalte en talsmann for Tysklands innenlandsetterretningstjeneste, BfV, til denne publikasjonen.
Frankrikes innenriksminister Gérald Darmanin avslørte nylig at fem etterforskninger pågår i Marseille, Paris og Lyon som involverer returnerte fra Syria og Irak som angivelig har gjenopptatt kontakt med militante nettverk – noen rapportert reaktiverte av Gaza-konflikten.
Videre er MENA Research Center bekymret for pågående påvirkning fra utenlandske aktører. I likhet med i Norge er finansiering et åpenbart problem. Radikaliseringsprosessene finansieres dels av skattepenger, for det er ingen tvil om at statsstøttede NGOer er ulver i fåreklær.
Et annet sentralt sikkerhetsproblem ligger i hvordan islamistiske organisasjoner i Europa finansieres. Ifølge flere europeiske etterretningstjenester kanaliseres noen donasjoner samlet inn under dekke av humanitær hjelp til Gaza til Hamas-tilknyttede enheter. En lekkasjerapport fra EUs politimyndighet Europol hevder at «islamistiske grupper systematisk misbruker hjelpekampanjer for å styrke operative nettverk på tvers av Europa».
Tysklands BND har også pekt på vedvarende forsøk fra utenlandske makter – inkludert Qatar og Tyrkia – på å utøve innflytelse over muslimske samfunn i Europa gjennom paraplyorganisasjoner. Disse innsatsene representerer, ifølge tjenesten, «en gråsone av utenlandsk innblanding» som forblir utilstrekkelig adressert på EU-nivå.
EU-kommisjonen svikter
Mens land som Frankrike, Danmark og Østerrike har skjerpet avradikaliseringstiltak og forbudt visse grupper, forblir det bredere europeiske svaret fragmentert, fastslår forskningssenteret, og viser hvordan EU (igjen) ikke evner å mobilisere til samlet respons på den islamske trusselen.
Et forslag om en felles EU-strategi for å forebygge religiøst motivert radikalisering, diskutert i Europaparlamentets justiskomité i mai, strandet på grunn av politiske uenigheter.
Den europeiske kommisjonen planlegger å innføre et nytt rammedirektiv om islamistiske NGOer høsten 2025, men flere medlemsland er motstandere, med henvisning til bekymringer om religionsfrihet.
Norge er ikke medlem av EU og har dermed ingen direkte rolle eller representasjon i EU-kommisjonen, som er EUs utøvende organ. EU-kommisjonen består av en kommissær fra hvert av de 27 medlemslandene, og disse utnevnes av medlemslandenes regjeringer og godkjennes av Europaparlamentet. Gjennom EØS-avtalen kan Norge likevel sende nasjonale eksperter til EU-kommisjonen for å bidra med fagkunnskap i spesifikke områder, og gudene skal vite at Norges særegne Palestina-fascinasjon har fått plass ved påvirkningsbordet. Norges hovedrolle i forhold til EU administreres gjennom den norske EU-delegasjonen i Brussel, som ivaretar norske interesser og samarbeider med EU-institusjoner, inkludert kommisjonen, på områder som EØS, Schengen og bilateral dialog. Under sittende regjering bedrives en utenrikspolitikk som ser til forveksling ut som den politikken som føres i islamske stater. Norges iver for Palestina overskygger all form for politisk ansvar for egen norske befolkning og øvrige europeiske befolkning.
Konklusjonen til forskningssenteret er ikke av det optimistiske slaget. De frykter at et fragmentert Europa ikke vil klare å forhindre en videre eskalering i radikalisering, med påfølgende negative følger på samfunnsnivå.
Gaza-krigen skapte ikke Europas islamistiske nettverk – men den har reaktivert og reorganisert dem. Dagens sikkerhetstrussel defineres ikke primært av spektakulære angrep, men av gradvis radikalisering, strategisk forankring og systematisk undergraving av åpne samfunn.
Uten et fast, koordinert svar risikerer Europa å miste sitt sikkerhetsfotfeste – ikke gjennom panikk, men gjennom lammelse. Islamisme i 2025 er mer subtil, mer digital og ideologisk mer raffinert enn noensinne – men ikke mindre farlig.
Stikk i strid med hva regjeringen og deres utvalgte eksperter ofte hevder, vil ikke islamister ha fred. Man bør ganske enkelt lytte til hva de sier. De vil ha makt – med vold og terror dersom intet annet nytter.
Hovedillustrasjon: Foto av Cindy Toube Skar fra demonstrasjon i Oslo tidligere i år