Nylig sto den brasilianskfødte læreren Oziel Inácio-Stech frem i den tyske avisen Süddeutsche Zeitung for å fortelle om sine opplevelser ved Berlin-skolen Carl-Bolle Grundschule i bydelen Moabit.
Ved denne grunnskolen har 95 prosent av skolens 300 elever innvandrerbakgrunn, og skolen er kjent som «sosialt belastet». Nettopp å bruke dette begrepet viser hvordan vi utvikler stadig mer avstand til kjernen i de voksende problemer. Spør vi AI hva som legges i «sosialt belastet», heter det følgende (mine uthevinger):
Beskriver en person eller en gruppe som er utsatt for vanskelige sosiale forhold og som har negative konsekvenser for deres liv og velferd. Dette kan omfatte mangel på økonomiske ressurser, dårlige levekår, isolasjon fra samfunnet eller andre negative faktorer.
Men hva hvis vi snur det på hodet? For det har utviklet seg en praksis der «sosialt belastet» handler om utøverne, da mer som en unnskyldning enn en forklaring, mens ofrene overses. For hvem er i det i virkelighet som blir sosialt belastet?
«Jeg lever i et mareritt», forteller læreren til avisen om sine opplevelser, som har utløst en opphetet debatt om det som defineres som «muslimsk homofobi» i Tyskland. Begrepet er interessant i seg selv, da det åpenbart er en copy cat av «islamofobi» – som en slags takk for sist?
På den tyske politiske venstresiden blir den sentrum-venstre orienterte avisen Süddeutsche Zeitung anklaget for å stigmatisere muslimer. Denne forslitte anklagen lever i beste velgående, og er fortsatt en av de mest effektive bremseklossene for å plassere ansvaret der det hører hjemme. For venstreorienterte politikere mener at avisen gjør seg skyldig i å spre «autoritære fortellinger» (hva som nå måtte legges i det), hevder journalist og forfatter Gilda Sahebi i en kommentar på Instagram.
Men det er kontraproduktivt å lukke øynene for at det er muslimske elever som står bak trakasseringen i denne saken, sier politisk redaktør Frederik Schindler i en kommentar i avisen Die Welt. Og la oss så minne om at vi snakker grunnskolen.
Dette er på ingen måte et isolert tilfelle. Det hjelper ikke de truede lærerne og elevene i det hele tatt å relativere det faktum. Når man ikke vil sette navnet på problemet, beskytter man ikke ofrene, men gjerningsmennene, heter det fra Schindler.
Ute av kontroll
Problemene begynte da Oziel Inácio-Stech, etter en lang periode med tvil, for fem år siden bestemte seg for å fortelle elevene sine at han er gift med en mann. Elevene hadde lagt merke til gifteringen hans og var nysgjerrige. Ifølge Süddeutsche Zeitung reagerte et flertall av elevene negativt da de fikk vite om Inácio-Stechs legning, og «nyheten» spredte seg som ild i tørt gress på skolen.
Våren 2023 ledet Inácio-Stech et undervisningsforløp for 5. klassetrinn sammen med en kvinnelig tysklærer. I den skriftlige rapporteringen fra undervisningen ble det vist til en stadig mer fiendtlig atmosfære i klasserommet. Spesielt én elev med muslimsk bakgrunn oppførte seg truende.
«Person Y lagde vitser om homofile, og utviste respektløs og fornærmende oppførsel overfor Inacio-Stech», står det blant annet i referatet, som Süddeutsche Zeitung har sett.
Da lærer Inácio-Stech prøvde å gå i dialog med Y, ble eleven sint og truet læreren fysisk, mens han fortsatte å fortelle «vitser» om Inácio-Stechs seksualitet. Før eleven og en medelev ble utvist fra klasserommet, utpekte de Inácio-Stech som «en skam for familien sin» og «en skam for islam», samt at han var på vei mot «helvete», står det i referatet. Klassen var «ute av kontroll», bemerket også tysklæreren.
I en påfølgende telefonsamtale med den truende elevens mor, gikk Inácio-Stech med på å ikke rapportere hendelsen til barnevernet fordi moren gikk gjennom en skilsmisse på den tiden og fryktet å miste foreldreretten til sønnen.
Kjent strategi
Siden våren 2023 har Inácio-Stech blitt utsatt for mobbing og rykter på skolen. Ifølge Süddeutsche Zeitung har elever spredt rykter om at han hater kvinner og vil drepe dem. Her kan det jo legges til at ved flere anledninger har foreldre til elever på skolen klaget over at kvinnelige lærere har brukt for korte kjoler.
Süddeutsche Zeitung forteller også om en episode fra våren 2024, da en femteklassing rev opp døren til Inácio-Stechs klasserom i en undervisningstime og ropte homofobe skjellsord til den sjokkerte læreren. Da Inácio-Stech konfronterte eleven og sa at han ville melde ham til skoleadministrasjonen, ble han nok en gang skjelt ut av eleven.
«Forsvinn, din homse. Her er det islam som er sjefen», lød det fra den 10-11 år gamle eleven.
Samme dag varslet Inácio-Stech skoleadministrasjonen om hendelsen på personalets interne chat-system. Men ledelsen forble taus – inntil høsten samme år da de innkalte læreren til «en samtale». Her ble Inácio-Stech beskyldt av skoleledelsen for å ha kommet for nær elevene sine fysisk. Han ble også oppfordret til å tenke over at skolens elever har røtter i kulturer med manglende toleranse for «diversitet» (ulikhet eller mangfold).
Det er så man knapt tror hva man leser, men problemet er at vi har hørt om det samme så mange ganger før. Det er en kjent strategi, som flere faller for: Elevers og familiers kultur, tradisjoner og deres forhold til islam, uansett hvor sosialt belastende det er, skal tas hensyn til.
Først homofil, så kvinner
Men det ble verre. Noen dager senere anmeldte skoleadministrasjonen Inácio-Stech til politiet for å ha sviktet sin omsorgsplikt for elevene ved å kommentere elevenes klær i ett tilfelle, der en elev med blottlagt mage ble oppfordret til å kle seg i varmere klær, og der han i et annet tilfelle angivelig skal oppfordret en sliten og blek muslimsk elev til å drikke vann under den muslimske fasten.
Inácio-Stech på sin side benektet at han krenket elevenes intimsfære, og under politiets etterforskning avviste elever at Inácio-Stech hadde oppført seg fysisk upassende eller hadde tvunget elever til å spise eller drikke.
Minst sju lærere ved skolen har siden støttet ham – og erklært seg sjokkerte over anklagene.
Oziel Inácio-Stech har imidlertid gitt opp håpet om at det vil komme noen reelle løsninger. Han er sykemeldt med posttraumatisk stress, og har ikke tenkt å gå tilbake til skolen. I Süddeutsche Zeitung kritiserer han skoleledelsens håndtering av situasjonen.
– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle oppleve noe slikt i Tyskland, forteller han.
Men hva skulle de «reelle løsninger» egentlig være? For å få til reelle løsninger må man erkjenne problemene og hva de består av. Når skoleledelsen ved Carl-Bolle Grundschule er kjent med at mange av skolens elever har røtter i kulturer med manglende toleranse for «diversitet», så burde de kanskje spurt seg selv om hvilke konsekvenser det kan gi – og har gitt. Homofile lærere kan bare styre unna, det neste er kvinnene, hvis de ikke underkaster seg.
Thilo Sarrazins brannfakkel av en bok, «Tyskland avskaffer seg selv» (2010), som utløste en opphetet debatt om økende integrasjonsproblemer, blir altså bare mer og mer en realitet. Dette var forøvrig en bok som (selvsagt) FNs komité mot rasediskriminering forlangte skulle etterforskes for rasisme. Siden har Thilo Sarrazin har lest koranen og statistikk, og konkluderer slik: Vi står midt i en sivilisasjonskamp, der de farligste våpnene er de høye fødselsratene blant muslimer og et islam som ikke kan reformeres.
Artikkelen er forfatter via Berlingske.