HRS tar i dag ferie etter nok et spesielt år, der krig både på eget kontinent og i Midtøsten minner om at frihetsverdier aldri kan tas for gitt. De må kjempes for – hver eneste dag.
Dyrtid og utrygghet
Det går mot hvit jul mange steder i landet, og etter det som må sies å ha vært et bratt år på mange måter går tankene våre ikke bare til nære og kjære, men også til dem som i størst grad merker konsekvensene av vår urolige samtid.
Vi lever i dyrtid, og for de mest økonomisk sårbare blant oss er det frykt når strømregningen åpnes. Ikke minst sør i Norge er prisene helt ufattelige i den rike kraftnasjonen Norge med sine mangfoldige elver, fosser og vannmagasiner, som har vært forutsetningen for å bygge en solid velferdsstat som skal ta vare på oss fra vugge til grav. Mange vil nok oppleve at den tryggheten som en gang var er revet bort under føttene våre.
Mange skal i år ha en julefeiring preget av dyp bekymring for om pengene rekker fram til januar, men en gruppe står i særstilling denne julen. Det er jødene i landet vårt, og av helt andre grunner enn de økonomiske. Ikke siden 2. verdenskrig har jødene vært mer bekymret – med rette – for sin egen sikkerhet. I Norge. Det er egentlig helt ufattelig at det har blitt slik, og det er et mørkt varsel om hva fremtiden kan bringe – for oss alle. Husk; jødene er kanarifuglene i gruvene våre. Om de en dag slutter å synge, da er alt tapt.
Slipp gislene fri
Fremdeles ligger 7. oktober og ulmer i bakgrunnen – i Norge. Gislene i Gaza er fremdeles i fangenskap. Det er knapt til å fatte at de ikke får bred dekning i våre hjemlige medier. Men derfra er det stort sett helt taust, endog når vi vet at de yngste gislene knapt har lært å snakke. Om de lever vet kun Hamas.
La oss alle ha dem med i våre tanker nå i julen. Og la oss alle be til høyere makter om at noen, kanskje ved hjelp av president Trump, klarer å få satt dem fri. Det ville i så fall gitt det kommende året som ligger rett foran oss en pangstart.
Instruksen pålagt Kong Harald i 2022 om ikke å kondolere Israel etter terrorangrepet 7. oktober, var nok vanskelig å fatte for mange av oss. Akkurat dette sved i den norske, demokratiske sjela, en sjel som har stått på jødenes og Israels side siden 2. verdenskrig. Vi i HRS er ganske overbevist om at Kong Haralds hjerte og hode ikke kjente varme for regjeringen ved Utenriksdepartementet da befalingen kom derfra.
Hva vil skje med Ukraina?
Hundretusenvis av unge menn, ukrainere så vel som russere, er drept på slagmarken i Ukraina. De fleste av oss så nok ikke hva som var i vente i 2022 da Russland angrep Ukraina nådeløst. Krig i Europa tror vi de fleste tenkte på som utenkelig. Det er det definitivt ikke lenger. Og både Danmarks statsminister Mette Frederiksen og NATOs nye generalsekretær Mark Rutte, har kommet med svært dystre uttalelser den aller siste tiden. Rutte sier: – Tiden er inne for å skifte til krigsmentalitet:
De tester oss.
Og resten av verden ser på.
Nei, vi er ikke i krig.
Men vi er absolutt ikke i fred heller.
Tidligere NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg sier at tiden for fred i Ukraina uten territorielle tap er urealistisk. Som en midlertidig løsning foreslo han midlertidige avståelser av territorium til Russland. Mens statsminister Frederiksen kom med kraftige advarsel om hva som kan vente Europa nå. I fire store intervjuer i ledende dansk presse uttalte hun i julemåneden blant annet dette:
– Vi har hatt 30 gode år, da krig og konflikt var langt unna oss. Det har vært et veldig stort privilegium, men jeg tror det også har forvirret sansene våre når det gjelder å forstå hva som nå står på spill på denne jordkloden. Dette har forsinket vår evne til å reagere.
– De mørke kreftene har forent seg på en måte som er en ny situasjon. Derfor er demokratier i en mye farligere situasjon enn før i vår levetid. Den eneste veien gjennom det er å kjempe for det.
Ifølge Frederiksen ble de gode år slukket da Russland viste sitt sanne ansikt og startet en krig på europeisk jord. I det dystre bildet hun tegner navngir hun Russland, Nord-Korea og Iran, med Kina som hjelpestyrke, som motstandere. For dette er en akse av land som hater Vesten, samt Midtøstens terrororganisasjoner som Hizbollah og Hamas.
Hva vil skje med Syria?
Hun kunne lagt til de syriske fundamentalistisk opprørerne, Hay’at Tahrir al-Sham (HTS), som er sterkt ideologisk forankret i salafist-jihadisme.
Mens mediene har vært euforiske som under den arabiske «våren» i 2011 etter al-Assads fall, ser det ikke ut til at de har lært noe som helst av historien. Ayatolla Khomeini lovet frihet og menneskerettigheter til det iranske folket etter hans inntog i Teheran i 1979.
Vi vet smertelig hvordan det endte: Et shariaslør ble lagt over det ganske land. Derf0r blir ikke vi i HRS overrasket om liknende kan skje i Syria i tiden som kommer. For minoriteter som kristne og andre, og for kvinner, vil det i så fall bli et levende mareritt.
Hva vil skje med Norge
Til høsten neste år er det valg i Norge av nytt Storting og ny regjering. FrP seiler på toppen av en sterk medvindsbølge, Høyre sakker noe akterut, mens Ap har stabilisert seg godt under 20-tallet.
Vi er nok mange som ønsker oss både Støre og den utenrikspolitiske katastrofen Barth Eide ut av regjeringskorridorene. De har skadet Norges renomme internasjonalt gjennom sitt «engasjement» for Gaza/Hamas og mot Israel. Mange har med rette kjent på skam over politikken de har ført i Midtøsten. De har rett og slett oppført seg som om de er hevet over den politiske tyngdekraften, og latt «følelser» styre over fornuften, der de kanskje begge sikter seg inn på en toppjobb internasjonalt.
At Ap har opplevd masseflukt av velgere får dem ikke til å endre kurs. De evner heller ikke å trygge borgernes bekymring for tilstanden på innsiden av våre grenser, enten det er dyrtid, skolenedleggelser, press på privat næringsliv, den stadig økende voldskriminaliteten, fortsatt masseinnvandring, og det faktum at vi har fått «svenske» kriminelle over hele landet vårt.
For å snu den negative trenden tror vi at Norge trenger et Frp som er så stort at det blir umulig for småpartier som Venstre og KrF å stikke kjepper i hjulene og ødelegge en sårt tiltrengt snuoperasjon.
Kristendommen i vår midte
Kristendommen og Jesu’ budskap – vår kulturarv – er under stadige angrep fra mange hold, og det framstår viktigere enn på svært lenge å være seg bevisst hvem vi er og hvor vi kommer fra. På samme tid må vi ikke la vår kristne kulturarv forvitre til ren naivitet der vi tror kjærlighet og tilgivelse kan kurere alt. I likeverdet må vi finne kjernen til rettferdighet, ikke unnfallenhet.
Islam har aldri gått gjennom en opplysningstid, en reformasjon. Mens islamister og venstresidens aktivister gjennom 2024 har marsjert for Palestina og byrådet i Oslo sågar heiste det palestinske flagget i solidaritet, men nektet å heise det israelske etter terrorangrepet, kan man minnes noen to hundre år gamle ord: «Islam vil aldri dominere lenge i en kultivert og demokratisk epoke.»
Dette sa den franske politiske tenkeren og historikeren Alexis de Tocqueville (1805 – 1859). Framtidsspådommen kan heller snus på hodet: I en ukultivert og udemokratisk epoke vil Muhammeds maktislam dominere. Lenge.
Vi i HRS er så takknemlige for all støtten vi får i disse dager, og vi gleder oss til fortsettelsen, selv med alle hendelser i 2024 som bakteppe. Vi skal jobbe videre med å fremme de gode norske verdiene, vi skal aldri gi opp håpet, et håp om ble født med Jesu-barnet for 2024 år siden.
HRS har vært profetisk i sitt arbeid. Vi hadde rett og slett rett i innvandringens mange negative konsekvenser. Dette betyr at moralsk og samfunnsmessig er også dere flittige lesere på vinnerlaget! Der skal vi fortsette å være.
En riktig god jul til dere alle! Og la oss stå sammen om å gjøre 2025 til et lysere år enn det vi nå legger bak oss.