Tallene Drammens Tidende presenterer fredag taler sitt tydelige språk. InFact har på oppdrag fra avisen gjennomført meningsmålingen som avdekker at Frp har økt oppslutningen med hele 6,3 prosentpoeng siden valget sist høst.
Med det går Frp forbi Ap i oppslutning og er Drammens nest største parti. Arbeiderpartiet strever både nasjonalt og lokalt med å få velgerne til å forstå politikken de fører, og klarer heller ikke i Drammen å registrere det åpenbare: Det er ikke velgernes forståelse det er noe i veien med, det er politikken.
Gledelig er det også å se at islamist Sajid Mukhtar og Partiet Sentrums oppslutning fordamper som en sølepytt i sommersol, og at Simon Nordangers politianmeldelse av kommunen ga seg utslag for Senterpartiets del. Folk flest liker ikke slike moralposerende stunt.
At KrF i byen fremdeles får skarve 1,9 prosent av stemmene må handle mer om at de synes synd på representant Turid Solberg Thomassens nær schizofrene forhold til egen stemmegiving for ukrainere enn det må handle om at de synes hun gjør en god jobb.
Velgerne sier ifra
Drammens Tidende kommenterer tallene på denne måten:
Tallene viser at Ukraina-debatten polariserer. For samtidig som Frp øker, så bykser også SV oppover. De ender på 8 prosent oppslutning – en framgang på 3,4 prosentpoeng siden valget.
Polariseringsbegrepet brukes som om det er noe negativt, men i Drammen ser man tydelig at det handler om å belønne ansvarlig realpolitikk. Vi kan gjenta hva vi skrev i saken Oppslutning om «ytre høyre» er ikke et minne om nazitiden:
Den nær krakilske viljen til stempling av meninger man ikke liker er sterkt splittende, og praksisen utøves aller mest aktivt av de samme som påberoper seg å ville motvirke polarisering. Det er en fordummende, lite nysgjerrig og selektivt relativiserende politisk praksis, og den sammenfaller med praksis i regimer demokratier ikke bør like å sammenliknes med.
Når velgere går mot høyre i politikken omtales det som populisme, oftest i negativ betydning, men et folkelig korrektiv er en sunn og nødvendig tilstand i demokratiet og bør møtes med ganske annen respons enn stempling og fordømmelse. Populisme oppstår ikke i et vakuum, men i en politisk situasjon der beskrivelsen av samfunnet som gis av politikere og medier ikke samsvarer med velgernes opplevelser av egen hverdag.
Når velgerne går vekk fra Høyres utydelighet og over til Frps tydelighet, er det ganske enkelt et uttrykk for at velgerne setter pris på tydelige standpunkter og straffer Høyres vilje til å la seg se gjennom opposisjonens moralsk fordømmende prisme.
Det bør være gode nyheter og et korrektiv for Høyre snarere enn å sees som et uttrykk for at velgerne beveger seg mot ytterkanten. Tilsynelatende klarer også Høyre å tolke tallene på akkurat denne måten. Til avisen uttaler Høyres Kristin Surlien:
– Det viser at den endringen som drammenserne ønsket seg ved valget står ved lag, og det er jeg fornøyd med. Så fokuserer ikke jeg så mye på at styrkeforholdet internt i den borgerlige blokken endrer seg. Jeg mener det er naturlig at Frp går fram, siden de har fått stor plass i mediebildet i denne saken, sier Surlien.
Luksusmeninger
Mens en fortsatt insisterende venstreside – med KrF og Høyre på slep – forsøker å sko seg på påstander om rasisme og manglende inkluderingsvilje når de skal argumentere mot et realitetsorientert Frp, synes strategien i stadig større grad å bli avslørt av den jevne velger. Den blå bølgen i europeisk politikk kan ganske enkelt handle om at velgerne er lei – både av å bli stemplet som rasister og av politikeres vilje til å forfekte luksusmeninger.
Vi presenterte Rob Hendersons begrep «luxury beliefs» tilbake i 2021. Halvannet år senere dukket begrepet opp i Nettavisen, og i fjor i Aftenposten. Begrepet «luxury beliefs» er ikke helt enkelt å oversette, for det handler ikke om tro i tradisjonell forstand. Det handler om meninger – luksuriøse sådanne. Begrepet er også mer treffende enn «politisk korrekt» eller «meningselite» – for det har en iboende forklaring av hva meningene er ment å være; sosiale overklassemarkører.
Vi skrev at Rob Henderson tilskriver fenomenet statusjag og ønsket om å framstå som del av overklassen. Han sammenlikner luksusmeninger med andre luksusmarkører, som dyre klær eller dyre eiendeler. Det interessante i Hendersons analyse er at fenomenet med luksusmeninger får en naturlig opphopning i akademiske institusjoner og blant yngre. De som arbeider i prestisjefylte institusjoner er enda mer interessert i status og rikdom enn andre. For mange av dem er selve statusjaget grunnen til at de besitter de posisjonene de har.
Men ettersom trendy klær og andre produkter blir stadig lettere tilgjengelige og rimeligere, er det stadig mindre status knyttet til luksusvarer. Henderson hevder at overklassen selv har funnet en smart løsning på problemet ved å innføre luksusmeninger. Dette er politiske meninger og ideer som gir eliten status uten risiko for selv å bli belemret med resultatene av meningene. Resultatene går ikke ut over dem selv, men utover de mest ressurssvake i samfunnet.
(…) Luksusmeninger er meninger der meningsbæreren selv ikke bærer konsekvenser for svadaet hun eller han lirer av seg. En typisk luksusmening er at innvandring av flyktninger bør øke fordi man ikke skal sette prislapp på lidelse. En slik mening gir sosial status, og er risikofri for egen del når den framsettes fra beste vestkant. Risikoen for at meningsbæreren selv skal bli utsatt for overfallsvoldtekt eller tilfeldige voldshandlinger er svært liten, og med eventuelle egne barn trygt plassert i klasserom med likesinnede, trenger meningsbæreren heller ikke frykte for barnas trygghet.
Folk registrerer selvsagt fenomenet i full blomst i Norge generelt og i Drammen spesielt. Det er ingen rasisme i å ønske at egne barn skal kunne dra til Drammen sentrum uten en reell frykt for å bli ranet i det øyeblikket de setter beina på torget. Det er ingen rasisme i å påpeke at hærverk, vold og sosial kontroll er et problem som flytter inn når innvandrere fra ikke-vestlige land bosettes i byen og viser seg uintegrerbare.
I Drammen får Høyre smekk av velgerne for å vakle, mens Frp belønnes for å forfekte en realpolitikk som faktisk også vil komme byens muslimske befolkning til gode. Man kan sammenlikne integreringsetterslepet med bruk av et kredittkort. Skal du handle på kredittkortet bør du ha råd til å betale inn både utestående beløp, gebyrer og påløpte renter før du handler med det igjen. Henger du etter med betaling er det verste du kan gjøre å fortsette kreditthandlingen.
I Drammen står luksusmeningene for fall. Det bør være en vekker for stortingspolitikere så vel som politikere lokalt, for til neste år er det Stortingsvalg. Mye tyder på at folk flest er mer i takt med sin samtid enn både folkevalgte og mediene er.