Antisemittisme

Jøder opplever seg ikke trygge i Norge – noe medier medvirker til

NRK har foretatt en kartlegging blant jøder i Norge som er mildt sagt nedslående. Over åtte av ti jøder føler seg ikke trygge i Norge og situasjonen har tiltatt etter Hamas terrorangrep i Israel 7. oktober. Flere skjuler sin jødiske identitet, men likevel har nesten syv av ti opplevd ubehagelige opplevelser. Ikke uventet kommer slike opplevelser fra muslimer, noe Vibeke Moe, seniorforsker ved Holocaust-senteret, mener "må tolkes med forsiktighet".

Det er få jøder i Norge, gruppen antas å være på ca. 1.500 personer. Kartleggingen NRK har foretatt har fanget opp 326 personer, som må kunne kalles representativ. For NRK har distribuert spørreundersøkelsen via Det Mosaiske Trossamfund som igjen har delt i Facebook-grupper for jøder i Norge. Av populasjonen på 1.500 er rundt 900 organisert i trossamfunn, som antakeligvis utgjør mange av respondentene. Så vet vi heller ikke aldersfordelingen blant jødene i Norge, men en del av disse er nok barn. Derfor fremstår 326 respondenter som et rimelig høyt antall, noe også forsker og ekspert på jødehat Johannes Due Enstad ved Institutt for samfunnsforskning mener. Enstad har for øvrig bistått NRK med denne kartleggingen.

Alvorlig og bekymringsfullt

Over åtte av ti (81,6 prosent) svarer at opplevelser etter Hamas terrorangrep i Israel 7. oktober har fått dem til å vurdere om Norge er et trygt land for jøder.

Av dem som bruker eller har synlige jødiske symboler (som utgjør 69 prosent av respondentene), oppgir over 88 prosent at de er blitt mer forsiktige med dette etter 7. oktober. Kun 8 prosent sier at de ikke er blitt mer forsiktige. 32 prosent av dem som er blitt mer forsiktige sier at det handler om trakassering eller hatefulle ytringer direkte rettet mot seg, mens 30 prosent svarer at det dreier seg om trusler mot seg eller sine nærmeste.

Nærmere 83 prosent forteller at de har latt være å fortelle at de er jøder for å unngå ubehagelige opplevelser, mens over 78 prosent har svart at de har blitt mindre åpne om sin jødiske identitet etter 7. oktober. 65 prosent svarer at de har opplevd uttrykk for antisemittisme direkte rettet mot seg eller sine nærmeste.

En lærer som har deltatt i undersøkelsen og som er jødisk – noe elevene vet – sier at etter 7. oktober er hun blitt redd på jobb.

– Jeg opplever direkte hets og trusler. Det er for eksempel elever som har sagt «Heil Hitler» til meg, vist «Hitlerhilsen» og sagt «Jævla jøde». Jeg har blitt spurt «Er du jøde? Jeg skal gasse alle jøder». Og så har jeg også på en truende måte blitt avkrevet mitt syn på Israel.

En familiefar forteller NRK at han som jøde har fått et svært ubehagelig brev i postkassen etter 7. oktober, som han ikke vet hvor kommer fra. I brevet står det «VI VET AT DERE ER JØDER!!!!!!!!» Han sier han oppfatter det som en trussel, men vil ikke stille til intervju fordi han ikke kan utsette sin familie for mer fare nå.

I tillegg sier 95 prosent at de har opplevd uttrykk for antisemittisme i samfunnsdebatten og på nett.

Forsker Johannes Due Enstad mener svarene taler sitt tydelige språk.

– Hovedinntrykket er at det er mange jøder i Norge nå som er redde, og som frykter for sin sikkerhet. Inntrykket etter å ha lest NRKs kartlegging er at det finnes en stigmatisering av jødisk identitet der ute, sier Enstad, og fortsetter:

– Dette er alvorlig og bekymringsfullt. Og når jøder ikke våger å vise hvem de er, åpent, så tenker jeg at noe er galt, sier Enstad.

Gjerningspersoner

NRK har også spurt om hvem respondentene tror står bak de ubehagelige opplevelsene som de som har synlige jødiske symboler (69 prosent) har opplevd. Svarene bør vekke oppsikt, for forholder vi oss til mainstream media (MSM) og en rekke politikere, kanskje endog sikkerhetsmyndighetene, så skulle en tro at det først og fremst handler om høyreekstreme i dette tilfellet.

Men det gjør det ikke, kun i overkant av 5 prosent svarer «noen med et høyreorientert ståsted». Det er færrest av alle grupper. På «toppen» troner «noen med muslimsk bakgrunn» på over 63 prosent. Det er jo også verdt å merke seg at her står muslimer og venstreorienterte (nok en gang) hånd i hånd: de har andreplassen med i overkant av 48 prosent.

Vibeke Moe, seniorforsker ved Holocaust-senteret, som ifølge NRK har hatt ansvar for de to siste kartleggingene av antisemittisme i Norge, maner til forsiktighet. «Funn som gjelder ‘gjerningspersoner’, de som står bak handlinger, må tolkes med forsiktighet», fastslår hun, samtidig som hun mener at NRKs funn viser et kjent mønster.

– Vi vet fra HL-senterets forskning at støtten til antisemittiske forestillinger om jødisk internasjonal makt er klart mer utbredt blant muslimer i Norge, men holdninger er komplekse og bildet er sammensatt. Det er viktig at bekymring for negative holdninger i visse miljøer håndteres på en måte som ikke skaper grunnlag for nye generaliseringer og mer hat, sier hun til NRK.

HL-senteret avslører med dette at vitenskapelige fakta må – om ikke vike, så i alle fall – fremstilles på en slik måte at ikke muslimer blir sinte og dermed kan utsette jøder for enda mer uhyggelige opplevelser. HL-senteret vet inderlig godt hvordan islam forholder seg til jødene, og hvis de ikke gjør det, bør de pakke sammen først som sist. Mange muslimske barn blir oppfostret med jødehat, noe flere muslimer har bekreftet. Og også i Norge har imamer blitt tatt med buksa ned for sitt jødehat.

Da er forsker Enstad mer klartenkt, der han viser til at antisemittismen har en lang historie i den islamske verden.

– Den har kilder i islamsk religiøs tradisjon. Og den har kilder i europeisk tradisjonell antisemittisme som har blitt importert til den arabiske muslimske verden i det forrige århundret. Og selvfølgelig så har dette sammenheng med konflikten med Israel. Som gir næring til disse følelsene.

– Og så har muslimske land kanskje ikke hatt oppgjøret med Holocaust?

– Forholdet til Holocaust er helt annerledes i den muslimske verden enn det er i Europa. Du har ikke den samme følelsen av skyld eller ansvar for det. Så der er det noe helt annet, sier Enstad.

Nettopp: noe helt annet – og det er det altfor mange som ikke vil ta innover seg. Det er bare at «der» også er blitt «her» med innvandringen.

Mediedekningen

NRK har i undersøkelsen spurt hva de mener om medienes dekning, der hele 95 prosent mener at dekning av Hamas’ terrorangrep og Israels krig mot Hamas er ubalansert til fordel for palestinerne. Det er i seg selv tall som burde få MSM til å få opp øynene, ikke minst i NRK.

En av respondentene skriver: «Dekningen legger palestinske talspersoners utsagn til grunn, og anser alt som kommer fra Israel som suspekt.» Det er etter min mening en presis kommentar, særlig hvis man også forholder seg til utenlandske mediers dekning. For Norge fremstår, både i MSM og blant politikerne, som noe av det mest propalestinske landet i Vesten.

Kartleggingen er da heller ikke nådig: 97 prosent (!) sier de tror dekningen i norske medier bidrar til å gjøre livet vanskeligere for jøder i Norge. Av disse sier hele 72 prosent «i stor grad», mens 18 prosent sier «i noen grad».

Enstad mener dette må følges opp.

– Når en såpass stor andel av de som har svart opplever det som såpass problematisk, at dekningen er som den er, så er jo det noe som gir en grunn til å undersøke nærmere. Både for mediene selv, og forskere som er opptatt av hvordan medier dekker saker.

Men det er neppe så mange som vil – eller tør – undersøke nærmere. MSM vil neppe blamere seg selv og derfor er da MSM-eide og statsfinansierte Faktisk.no tause. Faktisk.no kritiserte heller flere medier for å formidle at rundt 40 babyer og barn var blitt funnet døde og halshugget i Israel – fordi tallet ikke var bekreftet. Dette mens israelerne jobbet på spreng for å identifisere maltrakterte og brente lik, herunder mange barn. Dette sier bare noe om hvilken slagside MSM har i Midtøsten-konflikten.

NRK: Jødehatet