I norske gater ses abaya på barn helt ned i førskolealder, altså en ankelsid kappe eller kåpe. Dette er en viktig del av uniformeringen av det kvinnelige kjønnet i det offentlige rommet, akkurat som hijab er det. Det er nettopp denne religiøse markøren Frankrike vil til livs for å bevare en mest mulig verdslig offentlig skole, forteller utdanningsminister Gabriel Attal.
«Det vil ikke lenger være mulig å bruke en abaya på skolen,» sa utdanningsminister Gabriel Attal til fjernsynskanalen TF1, og sa at han ville gi «klare regler på nasjonalt nivå» til skoleledere før skolestart over hele landet fra den 4. september.
Uttalelsen kommer etter lengre tids debatt i Frankrike om abayen og dens verdimessige budskap. Høyresiden, og det som defineres som «ytre høyre», har presset på for et forbud, mens venstresiden mener et forbud vil bryte med borgernes menneskerettigheter, et argument de tapte på i debatten om hijab-forbud i 2004.
Bakgrunnen for forbudet er ikke minst at flere og flere jenter i den offentlige skolen bruker abaya, noe som har skapt konflikter mellom lærere og foreldre.
– Verdslighet betyr frihet til å frigjøre seg gjennom skolegang, sier Attal, som beskriver abaya som en måte å teste ut grensene for sekulariteten i republikken.
– Du kommer inn i et klasserom, du skal ikke kunne identifisere elevers religion ved å se på dem, sier han.
Rektorene ønsker forbud
Forbudet mot prangende religiøse symboler i 2004 inkluderer både hijab, kippa, store kors og turban. Abaya ses nå som hva det vide klesplagget faktisk er; et plagg som brukes for å overholde islams krav om «sømmelig bekledning» for kvinner.
Allerede i november i fjor sendte utdanningsdepartementet ut et rundskriv om saken og et forbud. Rundskrivet beskriver abayaen som en av en gruppe klesplagg hvis bruk kunne forbys hvis de ble «brukt på en måte som åpent viser en religiøs tilhørighet». Rundskrivet satte bandannas og lange skjørt i samme kategori.
Da han ble kontaktet av rektorenes fagforeninger om saken, svarte Attals forgjenger som utdanningsminister at han ikke ønsket «å publisere endeløse kataloger for å spesifisere lengden på kjolene».
Minst én fagforeningsleder, Bruno Bobkiewicz, ønsket Attals kunngjøring velkommen på søndag.
– Instruksene var ikke klare, nå er de det, og vi ønsker det velkommen, sa Bobkiewicz, generalsekretær i NPDEN-UNSA, som representerer rektorer.
Eric Ciotto, leder for opposisjonspartiet Republikanerne, ønsker også et forbud velkommen.
– Vi ba om forbud mot abayas på skolene våre flere ganger, sa han.
Men Clementine Autain fra det venstreorienterte opposisjonspartiet France Unbowed fordømte det hun beskrev som «politisering av klær». Attals utspill om forbud er «grunnlovsstridig» og i strid med de grunnleggende prinsippene for Frankrikes sekulære verdier, hevder hun – og symptomatisk for regjeringens «besettelse med å avvise muslimer».
Hun sier videre at president Emmanuel Macrons administrasjon knapt er tilbake fra sommerferien før de prøver å konkurrere med Marine Le Pens i Nasjonal samling (RN).
Debatten rundt islam tilspisset seg kraftig etter drapet på Sameul Paty i 2020, læreren som ble halshugget på åpen gate ved Paris grunnet Muhammed-karikaturer han presenterte for elevene i undervisning om ytringsfrihet.
Sammen med innenriksminister Gerald Darmanin (40) blir Attal sett på som en stigende stjerne som potensielt kan spille en viktig rolle etter at Macron går av i 2027.
Hovedillustrasjon: HRS