I dag ble regjeringen forslag til statsbudsjett for 2024 lagt frem, men du kan banne på at SV, som skal forhandle budsjettet med regjeringen, igjen kommer med krav om mer penger til de «sårbare».
Det som også er glemt er at fra 1. september i fjor har ikke kommunene lenger hatt lov til å ta hensyn til barnetrygden når de vurderer søknader om økonomisk stønad. Det ble vedtatt at barnetrygden skulle «fredes» og gis i tillegg til sosialstønad, i motsetning til tidligere regler, der barnetrygden ble regnet som inntekt og trukket fra sosialstønaden, slik at brukerne kun fikk utbetalt beløpet for livsopphold.
Sosialhjelp
Sosialhjelp er kontantytelser som utbetales til mennesker som ikke har annen inntekt, altså mennesker som verken har lønnsgivende arbeid eller fyller kriteriene for å motta andre trygdeytelser som eksempelvis arbeidsledighetstrygd, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Det som skiller sosialhjelp fra andre ytelser er at det ikke trekkes skatt av beløpet, men utbetales uavkortet til sosialhjelpsmottakerne.
Sosialhjelp utbetales i svært stor grad til innvandrere som ikke evner å komme seg ut i det norske arbeidsmarkedet. Per i dag utgjør innvandrere under 20 prosent av befolkningen, men samtidig mottar de 60 prosent av all sosialhjelp på landsbasis. Vi omtalte sosialhjelp i saken Nå skal barnetrygden holdes utenfor sosialhjelpen. Så hvor fattige er egentlig «utenforskapet»?
Men ikke bare står innvandrere for så å si hele økningen i utbetalinger, de mottar også mer i snitt enn hva resten av befolkningen gjør. For kommunene utgjør nå sosialhjelp til innvandrere en betydelig del av kommunenes totale budsjett, og også små kommuner merker trykket på den kommunale lommeboken.
Blant de 26 kommunene som bruker over 70 prosent av sosialhjelpsbudsjettet på innvandrere, finner vi både store og små kommuner. Eksempelvis bruker Oslo 75,6 prosent av sitt budsjett med svimlende 99o millioner til innvandrere på sosialstønad, mens bittelille Salangen med totalt drøye 2.000 innbyggere, bruker 86,7 prosent av sosialhjelpsbudsjettet, tilsvarende over 2,5 millioner kroner, på «sine» innvandrere.
Dersom man lever på sosialstønad over lang tid, handler det hovedsakelig om manglende tilknytning til arbeidslivet – og påfølgende manglende mulighet til å komme ut i ordinært inntektsgivende arbeid i overskuelig framtid. Langtidsbrukere av sosialstønad er typisk lavkvalifiserte innvandrere fra ikke-vestlige land, det som omtales som landgruppe 2.
Innvandrere på sosialstønad
I rapporten UTVIKLINGEN I SOSIALHJELP FRA 2010 TIL 2020 sto det som følger:
Det har vært en sterk vekst i antallet innvandrere med bakgrunn fra landgruppe 2 (Asia, Afrika, etc) som er den gruppen med klart høyest sosialhjelpsprosent. Innvandrere fra denne landgruppa har langt høyere sosialhjelpsmottak enn norskfødte og innvandrere med bakgrunn fra landgruppe 1.
De har også flere barn. I SSB-rapporten som heter Over halvparten av sosialhjelpsutbetalingene går til innvandrere presiseres det slik:
Sosialhjelpsmottakere med innvandrerbakgrunn har oftere barn under 18 år enn sosialhjelpsmottakere i befolkningen for øvrig. Mens om lag 40 prosent av innvandrerne som mottar sosialhjelp har barn, gjelder det bare 20 prosent blant befolkningen ellers. I tillegg har innvandrere flere barn per person enn befolkningen ellers.
Forsørgeransvar for barn medfører større behov til livsopphold og høyere utbetalinger av økonomisk sosialhjelp. Et stort flertall av kommunene inkluderer imidlertid både barnetrygd og kontantstøtte i inntektsgrunnlaget før de beregner stønadssummen (Skjøstad 2019). Dette medfører at tillegget man får for å ha barn blir mindre enn dersom disse ordningene hadde vært holdt utenfor inntektsberegningen ved beregning av sosialhjelp.
Median utbetaling for de som hadde sosialhjelp som hovedkilde til livsopphold gjennom hele året og ikke hadde barn, var 131 600 kroner. Til sammenlikning hadde de som hadde ett barn en median på 163 300 kroner.
Men fra 1. september 2022 ble altså kommunenes utgifter hevet kraftig, for da trådte lovendringen i kraft. Det ble forbud mot å regne barnetrygden med i inntektsgrunnlaget, etter gjennomslag for SVs krav i budsjettforhandlingene med sittende regjering.
Satser for sosialstønad
Stønadssatsene justeres årlig, og de varierer noe, avhengig av i hvilken by du er bosatt. Oslo har de høyeste satsene, ganske enkelt fordi det er det dyreste stedet å være bosatt. De nasjonale veiledende satsene kan du se her, mens man på Oslo kommune opererer med følgende tall:
Hvor mye støtte kan du få?
Det er NAV-kontoret som behandler søknader om sosialhjelp. Alle søknader skal behandles individuelt. Bystyret har vedtatt veiledende satser som NAV-kontoret kan ta utgangspunkt i når de vurderer din sak.
Fra 1. juli 2023 er de veiledende satsene:
Enslige aleneboende: 8 378 kroner per måned
Ektepar/samboere: 13 147 kroner per måned
Enslige forsørgere: 9 777 kroner per måned
Barnetillegg 0-10 år: 3 801 kroner per måned
Barnetillegg 11-18 år: 5 033 kroner per måned
Unge hjemmeboende 18-23 år: 5 033 kroner per måned
Personer i bofellesskap: 6 355 kroner per måned
Er du eksempelvis en somalisk alenemor med tre barn på henholdsvis 2, 5 og 11 år, får du utbetalt 22.412,- per måned. Inntil lovendringen trådte i kraft fikk du ikke mer enn dette, for barnetrygden ble regnet som inntekt og sosialstønaden nedjustert deretter.
Regjeringen Støre innførte dog lovendringen som skulle medføre et voldsomt inntektshopp for sosialstønadsmottakerne, og hoppet ble ekstra stort fordi også satsene for barnetrygd ble oppjustert.
Barnetrygden
På NAVs nettsider heter det at «Endringen betyr at du får mer utbetalt i barnetrygd hver måned. Du får ikke nytt brev om dette. Oversikten nedenfor viser gammel sats, ny sats og økningen.» Og her er oversikten:
Den oppmerksomme leser kan registrere at den utvidede barnetrygden fikk en kraftig økning. Det er en tilleggsytelse som er ment å «bidra til å dekke merutgifter en enslig mor eller far har som følge av at vedkommende bor alene med barnet i en egen husholdning».
Hvis vi går tilbake til eksempelet med den enslige somaliske moren på sosialstønad, vil regnestykket for barnetrygd per måned bli slik:
Barn 2 år: 1.723,-
Barn 5 år: 1.723,-
Barn 11 år: 1.083,-
Småbarnstillegg: 678,-
Utvidet barnetrygd: 2.489,-
Total barnetrygd per måned: 7.696 kroner
Årlig vil barnetrygden utgjøre 92.352 kroner
En alenemor som i eksempelet over vil altså ha utbetalt 30.108,- månedlig. Og løftet stopper ikke der.
«Gratis» barnehage
Fordi sosialstønad er en skattefri ytelse, vil den somaliske alenemoren ha en svært lav inntekt på papiret. Det utløser rett til å slippe utgifter andre aleneforeldre er pålagt.
Oslo kommune skriver på sine nettsider:
Hvem kan få lavere barnehagepris?
Lav inntekt
Hvis din families årlig inntekt er lavere enn 550 000 kroner, kan du få barnehageplass til redusert pris.
Prisen beregnes ut fra samlet inntekt før skatt til de som bor på adressen der barnet er folkeregistrert. Som familie regnes ektefeller, registrerte partnere eller samboere.
Gratis kjernetid
I tillegg har noen barn rett på 20 timer gratis i barnehagen per uke. Dette kalles gratis kjernetid.
Disse barna kan få gratis kjernetid fra august 2023:
Barn født i 2018, 2019, 2020 og 2021 fra familier med en samlet årsinntekt under 615 590 kroner.
Barn født i 2018 og 2019 som går i barnehage i bydelene Alna, Bjerke, Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand hvis familien har en samlet årsinntekt på under 718 850 kroner.
Og her finnes en aldri så liten urettferdig twist: Når inntekt beregnes, vil en lønnsmottakers barnetrygd inngå i inntektsberegningen. Lavtlønte «Laila» med tre barn vil bikke inntektsgrensen på 550.000 kroner dersom hun har en årsinntekt på 460.000 kroner og måtte betale full pris, altså en utgift på 3.000 kroner for første barn pluss 2.100 kroner for andre barn, totalt 5.100 kroner per måned.
Selv med regjeringens forslag om redusert pris fra 3.000,- til 2.000,- for en ordinær barnehageplass, vil alminnelige arbeidstakere med lønninger langt under gjennomsnittet fortsatt måtte ut med årlige femsifrede beløp der de innvandrerne som i minst grad vil integrere seg i samfunnet får samme tjeneste «gratis».
Hvem vil jobbe?
De «sårbare» har ikke bare fått et økonomisk løft vanlige småbarnsfamilier kan drømme om, for kampen om stadig mer penger er aktivt i gang i Stortinget, med SV som presser på for enda mer stønader i budsjettforhandlingene. Det SV ikke sier noe om, er hvordan den voldsomme økningen i utbetalinger til ikke-integrerte grupper faktisk kan motivere de samme til å utnytte systemet.
Vi kan eksempelvis minne om den store Nav-svindelsaken som gikk for Bergen tingrett rett før koronanedstengingen, der ni personer sto tiltalt for grovt bedrageri, og sju av dem var i familie: tre brødre, deres koner og en datter av det ene paret. Også en regnskapsfører og hennes tidligere samboer var blant de ni tiltalte. Totalt skal de ni ha svindlet Nav for 4,1 millioner kroner. Det handlet blant annet om dagpenger, sykepenger, tiltakspenger og arbeidsavklaringspenger.
Vi kan heller ikke la være å påpeke de enorme summene som sendes ut av landet. Vi presenterte ferske tall nylig, og skrev som følger:
Også i første halvår i år sendes det mest penger til Somalia. Over 193 millioner kroner (193 349 372 kroner) hadde mest sannsynlig somaliere i Norge råd til å avse til noen i Somalia, kanskje seg selv. For som kjent ferierer mange «flyktninger» i Norge i landet de angivelig flyktet fra, og mange (?) holder sine barn/unge på lengre opphold i landet.
Man kan av og til undres over at folk i det hele tatt gidder å stå i jobb. Som en Facebook-venn skriver: «Det minner mer og mer om klassisk sosialisme; staten inndrar all kjøpekraft fra borgerne, og så deles det ut smuler etter prinsippet om ‘verdig trengende’.»
Ingen skal påstå at det ikke er effektiv økonomisk utjevning i dagens Norge. Vi kan gjenta konklusjonen vi hadde i saken Debatten om norsk fattigdom må bli ærligere: Den økonomiske usikkerheten biter seg mer og mer fast, og ikke bare blant de fattige, men blant helt alminnelige middelklassefamilier. Nettopp derfor er det viktig at fattigdomsdebatten også er ærligere. Å etablere en feilaktig «sannhet» om at forskjellene er større enn noensinne, er snarere en del av problemet enn en del av løsningen.