Den kulturelle revolusjonen

Og vips, så var det visst ikke skille mellom islam og politikk likevel

- Jeg har valgt å gi stafettpinnen videre, uttalte daværende styreleder i Drammen Moské i februar i år, da han ble intervjuet av lokalavisen Drm24 om sin avgang. Som kjent satset Sajid Mukhtar på en karriere i politikken i stedet, og satsingen endte med plass i Drammen bystyre for partiet Sentrum. Men få dager etter valget publiserte moskeen følgende melding på Facebook: Valget er nå over, og vi i Drammen Moské ønsker å informere om at vår styreleder, som hadde tatt en permisjon i valgperioden, nå er tilbake i full tjeneste. 

Vi har sagt det til det kjedsommelige, men det er likevel riktig. Velger du islam inn i politikken, så er det islam du får. Islam er ingen rent åndelig religion, det er også et politisk styresett med helt klare mål om makt. Mens Vesten har gitt denne delen av islam merkelappen islamisme, er det i realiteten vanskelig å skille den politiske ideologien fra annen islam.

De moderne bevegelsene som vektlegger at islam burde få større politisk innflytelse over samfunnet og staten er nissen på lasset når vestlige stater velger å fokusere på religionsfrihet og menneskerettigheter i møte med en religion de selvvalgt tolker som en avart av kristendom. Siden den islamske revolusjonen i Iran i 1979 har politisk islam spilt en stor rolle i hele den muslimske verden, og politikken følger selvsagt med den muslimske innvandringen. Slik sett er det ikke overraskende hva Sajid Mukhtar foretar seg i Drammen.

Den som hadde trodd at Sajid Mukhtar ville skille mellom religion og politikk, trodde ganske enkelt feil. Mukhtar er riktignok født i Tønsberg og skal dermed forstås som like norsk som noen, men hjertet og verdiene hører til andre breddegrader – for ikke å si annen tidsregning.

At moskémiljøene er kjent for å tale med to tunger er ikke noe nytt, så da Mukhtar meldte om sin avgang som styreleder i Drammen Moské i februar, burde også det blitt tatt med en klype salt.

Slutter som moské-sjef – Sajid Mukhtar har stått i front for Drammen Moské på Fjell i en årrekke, men overlater nå roret til nye krefter, het det i lokalavisen Drm24 i februar.  Det skulle velges nytt styre, og Mukhtar uttalte seg som følger til avisen:

– Jeg har valgt å gi stafettpinnen videre, det har vært en ære og få lov til å være styreleder for Norges beste moské. Nå har tiden kommet for at nye krefter tar videre det gode arbeidet vi har fått frem til nå.

Han fortsatte, med henvisning til politisk engasjement i partiet Sentrum:

– Det er en del personlige ansvar, som krever min tid fremover og derfor ønsker jeg å prioritere det.

Partiet

Partiet Sentrum, ledet av tidligere Ap-mann Geir Lippestad, fronter seg slik på nettet:

Strålende blide unge kvinner lar de blonde lokkene vaie i vinden, mens de «bygger sin politikk på vedtatte menneskerettigheter og FN sine bærekraftsmål. Vi er tverrpolitisk og blokkuavhengig, som betyr at vi er villig til å samarbeide der vi får gjennomslag for vår politikk. »

Det er psykisk helse, grønt skifte, handikappede og mangfold i en eneste stor gryte, og spesielt er mangfold og antirasisme framhevet som viktig for partiet.

Skrivefeilen i nederste setning kan nok vise seg å innebære at det går troll i ord, for der de vil «fremme manfold i norske kommuner», vil nok også innvalgte byrådsrepresentant Mukhtar vise seg å være mer opptatt av man enn av mangfold. Og man er politisk muslim, derom hersker ingen tvil, slik vi tidligere har belyst i artiklene Fra moské-styret til Drammen bystyre og Islamisten i partiet Sentrum vil ha Drammen som mangfoldsmodell.

Back to basics

Mens partiets unge blondiner smiler naivt inn i kamera mens de gleder seg over kjønns- og livssynsmangfold, har ting foregått i kulissene hos Drammen Moské. I stedet for nytt moskéstyre bedriver de åpenbart gjenbruk, for vips er Mukhtar tilbake i rollen som styreleder. Slik så det ut da moskeen selv publiserte nyheten på sin Facebook-side:

Hva som ligger i begrepet «vårt flotte samfunn» presiseres ellers i rikt monn på samme Facebook-side. Det er det muslimske, selvvalgt segregerte samfunnet. Under forberedelsene til profetens bursdag het det som følger:

Kjære samfunnet,Vi nærmer oss den hellige Milad Sharif, en tid for takknemlighet og refleksjon over Profeten Muhammad (fred være med ham). Ditt bidrag vil gjøre feiringen ekstra spesiell. For enkelhet, vippse til #18902 med «milad».»Allah belønner de generøse.» La oss feire sammen med hjerte og hånd.Takk for deres kjærlighet og støtte.

Det kjære samfunnet feiret visst både Mukhtars tilbakekomst og profetens fødselsdag i helgen, for det var stort oppmøte i gatene på Fjell. Den som vil se – og ikke minst høre – video av folketoget kan trykke her. Vi kan ellers fastslå at fritt flagrende hår ikke tilgodeses alle kvinner eller barn i mangfoldet, selv om det flagrer på partiet Sentrums nettsider. Videoopptaket fra Fjell viser tilslørte småunger. Det presiseres dog på Facebook-siden at barna har skolefri under feiringen søndag, så litt frihet fikk de. Ikke fra vanlig skole, selvsagt, men fra koranskolen.

Kvinnesyn

Fokus på kvinner og sånn er i det hele tatt ikke verken Drammen Moskés, islams eller Sajid Mukhtars sterkeste side, selv om de utad er veldig opptatt av likeverd og menneskerettigheter og islamofobi. Man må nesten humre litt når man leser Mukhtars beskrivelse av spleisen han startet for moskéens kvinnegalleri:

Moskeen vår er grunnlagt på tre viktige verdier – tro, kunnskap og velferd – og vi jobber hver dag for å opprettholde disse verdiene. Dessverre har vi oppdaget at vi mangler et egnet sted for kvinner i moskeen vår, og derfor har vi satt i gang prosjektet med å bygge et galleri for dem.

Usj ja, det er lett å glemme sånt småtteri som noe sted å plassere kvinnfolka.

I Drammens Tidende går Mukhtar freidig ut og krever større representasjon av innvandrere i kommunestyret, og det er verdt å merke seg innledningen i debattinnlegget hans:

20. september deltok jeg på et informasjonsmøte med Drammens ordfører og andre politiske ledere. Diskusjonene fokuserte på konstitueringen av det nye kommunestyret, og vi ble spesielt opplyst om kommunelovens krav om at hvert kjønn skal utgjøre minst 40 % av representasjonen.

Man skulle tro at en slik balanse ville være en selvfølge i 2023, men dette viser seg å være en reell utfordring. Uten denne lovpålagte reguleringen kunne situasjonen ha vært langt verre.

Man skulle tro kjønnsbalanse var en selvfølge i 2023, påstår Mukhtar. Mon det. I hans eget moské-styre er det kanskje flust av kvinner, siden det påståelig er en selvfølge? Selvsagt er det ikke det. Andelen kvinner i styret er null.

Partiet Sentrum og Drammen bystyre kan kanskje gjøre seg noen tanker om hva reell inkludering og reell likestilling handler om, og de bør også gjøre seg noen tanker om hva slags islam det er de har invitert inn i varmen. Det ser ikke direkte ut som den åndelige varianten.