Frankrike brenner – bokstavelig talt. Politidrapet på en 17-åring brukes som en unnskyldning til å bedrive ren vandalisme og plyndring, der en nå kun 24 år gammel brannkonstabel har ofret livet da han var på jobb. «Les jeunes», les først og fremst unge mannlige muslimer, utviser null respekt for normale normer og verdier. De tilhører ikke Frankrike. De har valgt et aktivt utenforskap, en rett ut fiendtlig innstilling til et land som har gitt dem skolegang, full tilgang til helsevesenet og sosialtjenester. Det er knapt til å fatte hva som skjer. Man undrer seg: hva blir det neste? Fullskala borgerkrig slik så mange røster innen militæret og politikken har advart om i noen år?
At det franske politiets to fagforbund åpent sier at de tar gatene i egne hender om ikke myndighetene reagerer resolutt, sier alt om oppløsningstendensene i den franske republikken.
Det vel så underlige er at Vest-Europa ikke våkner opp fra masseinnvandrings-psykosen, dertil prøver å påtvinge Øst-Europa samme psykose. Vårt politiske lederskap vil ikke lære. Frankrike er kun i en særstilling grunnet den høye prosentandelen av dem som tilhører den islamske troen, om lag 10 prosent. Ethvert annet land i Europa som når samme prosentandel vil oppleve det samme som Frankrike. Dette er enkel matematikk.
I Norge gjør vi allerede samme feil som Frankrike. Vi bøyer av for maktislam, siste observert med håndhilsenekt i Oslo, som støttes av reaksjonære nordmenn på venstresiden. Men det er verre enn som så. Endog den nyslåtte kultur- og likestillingsministeren, Lubna Jaffery, støtter gutten som nektet hudkontakt med rektors hånd. Vi har altså en regjering som står skulder ved skulder med islamister og nordmenn som ikke vil Norge vel verdimessig. Som knapt vet hvilke verdier det er verdt å sloss for, verdt å slå en vanntett ring rundt. Akkurat det er noe av det mest sjokkerende. Man slipper villig frem den islamske dinosauren.
Vi i HRS vil fortsette å være vanlige folks stemme og vise hvilke konsekvenser masseinnvandring fra den islamdominerte verden får på alle sentrale samfunnsnivå: skolen, helsevesenet, politiet, fengslene, NAV, bybildene og det offentlige rommet. Å verne om frihetsverdiene våre, som gir oss rett til å gå trygt gjennom bygatene med hvem enn vi vil, som gir oss rett til å gå tynnkledd på svaberg og strender, som gir oss rett til å nyte en øl i solveggen, rett til å lese den litteraturen vi velger selv og rett til å nyte musikk og kulturliv. Det er dette som er Norge. Det er dette som er vår høyt skattede frihet som det virkelig er verdt å kjempe for – hver eneste dag.
Vi er svært takknemlige for alle dere som følger med HRS. Vi er svært takknemlige for alle dere som også støtter oss økonomisk. Det er stort – hver eneste krone. Og det gir oss, ikke minst, energi til å fortsette kampen for et godt Norge. Vi er tilbake med fullt pågangsmot i august.
God sommer fra Hege, Julie og Rita – og resten av oss som jobber i og for HRS.