Æresdrap og æresrelatert vold

Syreren som drepte kone og datter i Kristiansand dømt til 21 års fengsel

Den syriske dobbeltdrapsmannen har i rettssalen forsøkt å fremstå så psykisk ustabil at retten skulle tro han var utilregnelig. Nå har dommen falt, og i likhet med mannens gjenlevende barn, trodde heller ikke dommerne på at mannen var utilregnelig. Syrreren ble idømt lovens strengeste straff. I tillegg til dobbeltdrapet er syreren funnet skyldig i grov mishandling, da drapene ble begått med hans yngste sønn som vitne. 

Fædrelandsvennen melder onsdag at det har falt dom i straffesaken mot den 56 år gamle syriske mannen som i fjor drepte sin kone og datter i deres hjem i Kristiansand. «De fornærmede er plutselig og uten noen forståelig grunn blitt drept», er overskriften lokalavisen har brukt på saken, der de har rapportert fra sluttprosedyre i saken.

Den svært alvorlige straffesaken bar i seg elementer av det som ellers kjennetegner såkalte æresdrap, selv om Aktor Jan Tallaksen innledet i retten med å poengtere at politiets etterforsking ikke har konkludert med noe entydig motiv, og at det ikke finnes holdepunkter for å fastslå at «handlingene er begått med et såkalt æresmotiv».

Khadijeh Saed (20) og Najah Alsharaa (42) ble funnet hardt skadet i sitt hjem, og begge døde etter kort tid. Den 56 år gamle syriske faren og ektefellen ble pågrepet samme dag, men nektet lenge å la seg avhøre grunnet sin dårlige psykiske helsetilstand. De to rettsoppnevnte sakkyndige konkluderte etterhvert med at mannen var tilregnelig, og i drapstiltalen ble det redegjort for at han drepte Khadijeh og Najah med hammer og kniv – med sin mindreårige sønn som vitne.

Utført med brutalitet

Tallaksen ba retten dømme 56-åringen til lovens strengeste straff etter sin prosedyre i retten, ifølge Fædrelandsvennen.

– Drapshandlingene var en brutal og hjerteskjærende handling, utført med et sinne og en kraft som førte til at de døde innen kort tid. Tiltalte er kald og beregnende, og jeg kan ikke se at det foreligger noen formildende omstendigheter, sa Tallaksen, skriver avisen.

Den nå domfelte mannen nektet straffskyld, og hans forsvarer advokat Mohamed Hamzaoui la ned påstand om frifinnelse grunnet utilregnelighet, i tråd med hva som var forventet. Fædrelandsvennen skriver at de sakkyndige sa seg enige i at mannen har psykiske problemer, men at han ikke kvalifiserte som utilregnelig.

Selve brutaliteten i drapet er i seg selv en indikasjon på at det er et æresdrap. I de tilfellene der det brukes uforholdsmessig mye vold for å drepe kvinnelige familiemedlemmer, er det et tegn på at det er æresvold og ikke utelukkende et partnerdrap. Årsaken er at fornedring av offeret er en del av «gjenreising av ære».

I hjemlandet Syria er det sharialover som gir kvinner svakt rettsvern, og i henhold til islam er blodhevn sanksjonert:

Den som dreper et menneske – uten at det gjelder blodhevn eller straff for forbrytelse – skal anses som hadde han drept hele menneskeheten (koranen 5:35).

En kvinne som ber om skilsmisse innfrir ikke lydighetsplikten overfor ektemannen, altså er det en forbrytelse. Og blodhevn handler om å vaske ren æren, altså gjenreise frykten i omgivelsene. Man er en «handlingens» mann som ingen skal plukke på nesen.

Ettersom man ikke slipper unna med æresdrap i Norge og Vesten, er det derfor vanlig at man ikke gjør som i hjemlandet: Her nekter man straffeskyld, mens i hjemlandet vedkjenner man seg drapet åpent for å skape skrekk i omgivelsene. Denne gangen holdt ikke forsvarerens påstand om utilregnelighet.

Når retten idømmer syreren 21 års fengsel er det åpenbart at drapene har vært av svært brutal karakter.

Syrere i særstilling

Politidirektoratets Gunnar Svensson har det politifaglige ansvaret i Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll. Han har tidligere uttrykt bekymring for manglende realkunnskap i politiet om kulturen som råder i islamske land, og har fokusert på syrere spesielt med tanke på at mange politidistrikter nå har opprettet egne grupper som skal ivareta sikkerheten for kvinner og barn som utsettes for æresrelatert kontroll, vold og tvang.

– Vi trenger dette inn i grunnutdanningen på politihøyskolen. Sikkerhet og etterforskning er sentrale oppgaver, selv om direktoratet krever forebygging. I de æresrelaterte sakene må vi vurdere et stort antall personer i en familie eller et miljø, i motsetning til i norske, hvor det ofte er bare en kriminell utøver, sier Svensson.

Han påpekte at sikkerheten er for dårlig ivaretatt for syriske kvinner og barn i Norge, og at førstelinjetjenesten må ha større fokus på behovet for å trygge disse. Han mente det bør pålegges alle i førstelinjetjenesten å informere om egensikkerhet til de som «skal etableres i et nytt miljø», altså bo på hemmelig adresse.

Den eldste gjenlevende av barna i Kristiansand er selv voksen og har i løpet av straffesaken uttalt at moren og søsteren nå i alle fall slipper å leve i frykt lenger. Det sier sitt om hvilket omfattende kontrollregime 56-åringen har latt familien leve under.

Må kunne utvises

Dommen er nettopp falt og er derfor ikke ennå rettskraftig, men i forbindelse med dobbeltdrapsdommen er det vesentlig å stille spørsmål ved hvorfor mannen ikke ble besluttet utvist fra landet.

Da drapet først ble kjent, gikk politiet ut med beskrivelse av mannen som «ikke tidligere straffet». Vi skrev at det var en meningsløs beskrivelse av mannen som er i 50-årene og skrev videre at han har høyst sannsynlig maks sju år bak seg i Norge. Dette viste seg å stemme. Fædrelandsvennen opplyste senere at mannen kom til Norge for seks år siden, og bodde alene i to år før han fikk resten av familien til landet.

Den drapssiktede mannen i 50-årene kom til Norge i 2016 og bodde først i Lyngdal.

To år senere flyttet resten av familien til Norge.

Fædrelandsvennen får opplyst at familien flyttet inn i boligen på Søm i Kristiansand for noen år siden.

UNE opplyser at personer som har blitt innvilget beskyttelse har krav om 7 år oppholdstid før de kan søke om statsborgerskap, mens dette kravet kan senkes til 6 år for personer med tilstrekkelig inntekt. Det synes dermed svært lite trolig at syreren har blitt norsk statsborger, og han kan dermed utvises fra Norge. De som blir utvist, må forlate Norge etter soning. Samtidig mister de muligheten til å reise tilbake hit, enten for en periode eller for alltid. Innreiseforbudet vil som regel også gjelde for de andre Schengen-landene.