Æresdrap og æresrelatert vold

«Ikke tidligere straffet» er en meningsløs beskrivelse av drapsmenn med kort botid

I går kveld skjedde det igjen; en syrisk mann i Kristiansand drepte to syriske kvinner. Politiet opplyser at "siktede i saken ikke tidligere er straffet" og at han "framstår som preget av hendelsen". Men mannen er i 50-årene og har høyst sannsynlig maks sju år bak seg i Norge. Hvorvidt han har en kriminell fortid eller ei, kan man derfor ikke si noe som helst om. 

Dobbeltdrapet i Kristiansand mandag ble omtalt i Dagsrevyen mandag, da det ble det sagt at to syriske kvinner var drept. I reportasjen som fulgte ble ikke Syria nevnt med et ord, da var det bare snakk om to kvinner i Kristiansand, men i NTBs dekning av dobbeltdrapet gjentas informasjonen om at både drapsmannen og de drepte kvinnene er syrere.

– Nødetatene fant to hardt skadde kvinner på adressen. De to ble sendt til akuttmottaket på Sørlandet sykehus. Politiet fikk beskjed like etter klokken 14 om at de to dessverre døde like etter ankomst, sier politiadvokat Bernt Olav Bryge.

Det er snakk om to voksne kvinner, ifølge Bryge. Mannen som er pågrepet, er i 50-årene. Alle de involverte er av syrisk opprinnelse, og det er en relasjon mellom dem, ifølge Bryge, skriver NTB.

I og for seg er det interessant at både NRK og NTB går ut med opplysninger om opprinnelse, noe de ellers er tilbakeholdne med å gjøre, men det er verdt å kommentere politiadvokat Bryges videre uttalelser om drapsmannen, for det er svært lite trolig at norsk politi kan vite hva drapsmannen har foretatt seg før han kom til Norge.

«Ikke tidligere straffet»

Uttrykket «ikke tidligere straffet» brukes ofte når politiet skal beskrive siktede i ulike saker, på samme måte som «kjenning av politiet» og «tidligere straffedømt» også benyttes når disse beskrivelsene er mer treffende. Men hva kan norsk politi vite om en innvandret syrisk manns strafferegister? Antakelig kan de ikke vite annet enn hva som eventuelt står oppført i mannens strafferegister i Norge. Hvor vesentlig det er å beskrive mannen som «ikke tidligere straffet» når han er i 50-åra og trolig har kommet til landet som syrisk flyktning i 2015, kan derimot diskuteres.

SSB skriver følgende om syrere i Norge:

Ved inngangen til 2018 var 27.400 innvandrere og 2.500 norskfødte med innvandrerforeldre fra Syria registrert bosatt i Norge. Fra å være en svært liten gruppe med litt over 1.000 personer i 2010, har personer med innvandrerbakgrunn fra Syria blitt den syvende største gruppen i Norge. Kjønnssammensetningen er relativt typisk for en nyankommen flyktninggruppe, det er langt flere menn enn kvinner. Familiegjenforening og familieetablering kommer sannsynligvis til å jevne ut kjønnsbalansen noe, etter hvert som tiden går. Blant de største innvandrergruppene er syrerne den gruppen med kortest botid. Hele ni av ti hadde botid under fem år. Åtte av ti bosatte innvandrerne fra Syria kom som flyktninger, mens resterende to av ti kom gjennom familieinnvandring. Familieinnvandring fra Syria er fortsatt på et lavt nivå da de fleste flyktningene er nyankomne.

Fra SSBs info kan vi dermed konkludere at drapsmannen med stor sannsynlighet ikke har oppholdt seg i Norge i mer enn noen få år, og at det samme trolig gjelder kvinnene han har drept. Hva innvandrere eventuelt har foretatt seg av kriminell aktivitet i hjemlandet er umulig å vite. Beskrivelsen politiadvokaten gir NTB må derfor anses å være nær verdiløs.

Problematiske syrere

Under migrantkrisen i 2015 ble syrerne omtalt som en kommende «berikelse for Norge» og «høyt utdannede». Det kan nok hende at disse beskrivelsene passet på enkeltindivider, men som gruppe er syrerne til langt større bekymring enn de er til berikelse. Vi har omtalt syrere i flere artikler, hvorav den siste, ført i pennen av vår styreleder, advokat Trond Ellingsen, også omhandlet et dobbeltdrap begått av en syrer i Norge.

En av de som kom i 2015 var Sido Sabri Rashid og hans ektefelle Yasmin, som siden den gang har vært bosatt på diverse asylmottak. Om ektefellen egentlig var den hun utga seg for, og om de egentlig var gift, er usikkert fordi både vielsesattesten og hennes legitimasjonspapirer var forfalsket. Derfor fikk bare han arbeids- og oppholdstillatelse, ikke hun.

Yasmin var ikke spesielt fornøyd med «ekteskapet» og forlangte enerom på asylmottaket, noe hun også fikk. I 2020 flyttet hun sammen med Ahed, også han syrisk statsborger som kom hit i 2015.

Sist fredag, 11.02.22, ble Rashid i Gulating lagmannsrett dømt til 21 års fengsel for overlagt drap på Yasmin og Ahed på en adresse i Stavanger. Som om ikke dette var nok nektet han også en annen som var tilstede da drapene ble begått, å forlate leiligheten under trusler om at i såfall vil også han bli drept.

Dobbeltdrapet i Stavanger har flere fellestrekk med gårdagens dobbeltdrap i Kristiansand. Også den Stavanger-bosatte Rashid ringte selv til politiet og forklarte seg om drapene etter å ha begått dem, og også han ble beskrevet som «preget».

– Dette er en belastning for ham, sa mannens forsvarer, Odd Rune Torstrup, til VG etter pågripelsen.

For stort sprik

Mens det fokuseres på at dobbeltdrapsmenn har vonde følelser knyttet til egne drapshandlinger, er det antakelig verdt å se på hva som utløser de vonde følelsene. Det er neppe å overdrive å påstå at det er vanskelig å komme uutdannet og preget av klankultur til et kunnskapssamfunn med stor individuell frihet. For «høyt utdannede» viste syrerne seg å ikke være.

Vi omtalte syrernes utdanningsnivå sommeren 2018, og skrev følgende om SSBs kartlegging:

Blant syrere som er over 16 år har de fleste kun grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Blant dem som har kommet etter 2012 ligger andelen med kun grunnskole på 67 prosent, i tillegg har 2 prosent ingen utdanning.

I denne etter 2012-gruppen («nyankomne») er det totalt under 6 prosent som har fullført en utdanning på videregående skole eller fagskolenivå (gult felt i figuren under), mot 24 prosent av dem som kom før 2012.

Internjustis

Lavt utdanningsnivå og dårlig integreringsevne er altså kjennetegn for syrerne som gruppe, men dersom man skal gå enda nærmere på hvor meningsløst det er å omtale drapssiktede som «ikke tidligere straffet», vel vitende om at de lever liv før de kommer hit, kan man også se på hvor skjult syrerne i praksis lever i Norge i dag. At de begår alvorlig voldskriminalitet som går under radaren er politiet nemlig godt kjent med.

Da Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll la fram årsrapport for 2020, var syrerne i hovedfokus. «Gjennomgående beskrives et lukket, patriarkalsk miljø der jenter tvangsgiftes, ofte som barnebruder, og der syrere i ulike deler av Norge har etablert miljøer der internjustisen råder og mange kvinner og barn lever i frykt», skrev vi, og hva politiets representant i Kompetanseteamet opplyste om, er verdt en reprise:

Politidirektoratets Gunnar Svenssons har det politifaglige ansvaret i Kompetanseteamet, og beskriver under lanseringen av rapporten sine oppgaver å være rådgivning, koordinering og kompetanseheving. Han bidrar videre med å drøfte trusselvurderinger og etterforskningssaker, samt koordinerer mellom andre etater og politiet.

Også Svensson er opptatt av syrere, og forteller at mange politidistrikter nå har opprettet egne grupper som skal ivareta sikkerheten for kvinner og barn som utsettes for æresrelatert kontroll, vold og tvang. Han etterlyser et behov for realkunnskap om kulturen som råder i islamske land.

– Vi trenger dette inn i grunnutdanningen på politihøyskolen. Sikkerhet og etterforskning er sentrale oppgaver, selv om direktoratet krever forebygging. I de æresrelaterte sakene må vi vurdere et stort antall personer i en familie eller et miljø, i motsetning til i norske, hvor det ofte er bare en kriminell utøver, sier Svensson.

Han påpeker at sikkerheten er for dårlig ivaretatt for syriske kvinner og barn i Norge, og at førstelinjetjenesten må ha større fokus på behovet for å trygge disse. Han mener det bør pålegges alle i førstelinjetjenesten å informere om egensikkerhet til de som «skal etableres i et nytt miljø», altså bo på hemmelig adresse.

Miljøet har etablert egenjustis, forteller Svensson, som peker på at det finnes interne miljøer med egenjustis i små lokalsamfunn, selv om de er integrert i lokalsamfunnet.

Behovet for å justere oppfatningen av at kvinnene selv velger ekteskap og selv velger å ikke møte til introduksjonskurs er overhengende, og skolen har en viktig forebyggende rolle vedrørende æresrelatert vold, presiserer politimannen, som likevel understreker at det forebyggende arbeidet er svært omfattende og vanskelig i patriarkalske miljøer.

Sannhet som redder liv

Svenssons ærlige tilnærming til realstatus i de syriske miljøene kamufleres effektivt av politiadvokater som beskriver «tidligere ikke straffede» og «pregede» drapsmenn.

Det er en forutsetning for å kunne beskytte ofre for æresvold at man er villig til å snakke sant. Sannheten er at man ikke kan vite hvorvidt innvandrere til Norge har en kriminell fortid, og sannheten er at mange innvandrermiljøer er så lukkede at både den sosiale kontrollen og volden som utøves mot kvinner i miljøene, forblir uoppdaget.

For kvinner og barn som lever i lukkede miljøer øker risikoen for å utsettes for tvang, lemlestelse, grov vold og sågar drap så lenge ingen er villige til å snakke høyt om at kulturen de er en del av ofte blir mer aggressiv i møte med norsk frihetskultur. Å gå inn i disse miljøene og stille krav til de kontrollerende mennene som utøver internjustisen, er en forutsetning for at kvinner og barn skal kunne leve tryggere liv.

Kamuflerende, intetsigende beskrivelser av «ikke tidligere straffede» drapsmenn bør avvikles. Drap er ikke et «innfall» som begås av lovlydige borgere, det er uttrykk for en kultur der brudd på internjustis i verste fall straffes med døden. Handlinger som er straffbare i Norge er ikke nødvendigvis straffbare i opprinnelseslandet.

I ettermiddagstimene tirsdag skriver TV2 at drapene ble begått utendørs og at elever har vært vitne til det som har foregått. Rektor ved Haumyrheia skole forteller følgende til kanalen:

– Hendelsen skjedde midt i skoletiden i går. Noen elever sluttet tidlig og kom til åstedet på det mest kaotiske, sier Ausland, og fortsetter:

– Vi vet at det ble filmet og tatt bilder fra åstedet på det tidspunktet. Om det var våre elever eller andre vet vi ikke, men vi vet at det er gjort. Da må vi snakke med elevene om dette, og be om hjelp til å få slettet slike ting.

– Det er forferdelig tragisk for familien, de pårørende og andre som kjenner dem som er involvert, sa ordfører i Kristiansand, Jan Oddvar Skisland, til Fædrelandsvennen mandag kveld.

Jan Oddvar Skisland fortalte videre til avisen at kommunens kriseteam raskt ble koblet på saken for å følge opp de etterlatte.

– Jeg ble informert av politiet veldig tidlig etter hendelsen, og da var også kriseteamet involvert, sa han.

Skisland bekrefter også at flere skoler i Kristiansand er rammet av tragedien.

– Det er skoler som jobber for å være forberedt for å håndtere dette. Det er ikke så mye mer jeg kan si. Kommunen har gode rutiner og ressurser, og uansett hvor tragisk dette er, så skal vi håndtere det på en best mulig måte. Så er det også et nærmiljø som vil bli viktig, sa Skisland til Fædrelandsvennen.

Så får vi håpe det nærmiljøet også består av mennesker som orker å ta inn over seg hva som foregår bak lukkede dører i det syriske miljøet, og at særlig barna som er direkte berørt av drapene får fortelle sine historier.