Æresdrap og æresrelatert vold

Dobbeltdrapet i Kristiansand: Syreren var tilregnelig, drepte kone og datter med øks og kniv

28. mars i fjor ble Khadijeh Saed (20) og Najah Alsharaa (42) funnet hardt skadet i Kristiansand og begge døde etter kort tid. Den 56 år gamle syriske faren og ektefellen ble pågrepet samme dag, men nektet lenge å la seg avhøre grunnet sin dårlige psykiske helsetilstand. De to rettsoppnevnte sakkyndige konkluderte med at mannen var tilregnelig, og i drapstiltalen redegjøres det for at han drepte Khadijeh og Najah med øks og kniv - med sin mindreårige sønn som vitne. 

Ifølge Fædrelandsvennen, er mannen fra Syria nå endelig tiltalt for å ha drept sin egen datter og sin kone.

Ifølge tiltalen ble kvinnene utsatt for omfattende vold med kniv og øks.

Mannen erkjenner ikke straffskyld.

– Han gjenkjenner ingen av de påståtte handlingene, sier 56-åringens forsvarer Mohamed Hamzaoui til Fædrelandsvennen.

At syreren påstår å ikke gjenkjenne handlingene kan neppe sies å være overraskende. Han har siden pågripelsen oppholdt seg på sykehus i lange perioder, og politiet rigget i fjor vår etterforskingen ut fra at syreren ikke ønsket eller var i stand til å forklare seg.

«Ære» eller «psykisk helsetilstand»

I tiltalen kommer det frem at 56-åringen først brukte en øks og en kniv mot sin datter Khadijeh minst 12 ganger, før han deretter angrep hennes mor med dødelige stikk, opplyser Fædrelandsvennen.

Dobbeltdrapet som ble begått midt på dagen 28. mars i fjor, ble utført rett ved Haumyrheia skole, utenfor den syriske familiens hjem. Et av parets mindreårige barn kom hjem fra skolen mens faren drepte hans søster og mor. Flere hundre muslimske menn var tilstede i begravelsen, men hva syrerens motiver for å drepe kona og datteren var, har så langt ikke blitt opplyst.

Øks- og knivkuttene mot ofrenes hoder og hals var så omfattende at de begge døde kort tid etter angrepet, til tross for at de fortsatt var i live da ambulanse og politi kom til stedet.

Begge kvinnene døde som følge av forblødning etter volden 56-åringen utsatte dem for, skriver Fædrelandsvennen.

Det er ikke akkurat grunnløst å spekulere i at «ære» er et trolig motiv, selv om drapsmannens psykiske helse har vært løftet som en mulig årsak i norske medier.

Forsvareren bekrefter overfor Fædrelandsvennen at spørsmålet rundt mannens psykiske helse vil bli et tema under rettssaken som er berammet til mars i Agder tingrett.

– Det både har vært et tema og vil bli et tema i retten, sier 56-åringens forsvarer, Mohamed Hamzaoui, til avisen.

De to rettsoppnevnte sakkyndige konkluderte i fjor høst med at mannen var tilregnelig da drapene ble begått.

De sakkyndige har vurdert mannen i flere måneder før de kom med konklusjonen om at han var tilregnelig da drapene ble begått, men hans psykiske helse vil likevel bli viet mye tid av hans forsvarer i retten, ut fra hva vi kan bedømme av Fædrelandsvennens informasjon.

Ikke første syriske dobbeltdrap

Under migrantkrisen i 2015 ble syrerne omtalt som en kommende «berikelse for Norge» og «høyt utdannede». Det kan nok hende at disse beskrivelsene passet på enkeltindivider, men som gruppe er syrerne til langt større bekymring enn de er til berikelse. Vi har omtalt syrere i flere artikler, hvorav den siste, ført i pennen av vår styreleder, advokat Trond Ellingsen, også omhandlet et dobbeltdrap begått av en syrer i Norge.

En av de som kom i 2015 var Sido Sabri Rashid og hans ektefelle Yasmin, som siden den gang har vært bosatt på diverse asylmottak. Om ektefellen egentlig var den hun utga seg for, og om de egentlig var gift, er usikkert fordi både vielsesattesten og hennes legitimasjonspapirer var forfalsket. Derfor fikk bare han arbeids- og oppholdstillatelse, ikke hun.

Yasmin var ikke spesielt fornøyd med «ekteskapet» og forlangte enerom på asylmottaket, noe hun også fikk. I 2020 flyttet hun sammen med Ahed, også han syrisk statsborger som kom hit i 2015.

Sist fredag, 11.02.22, ble Rashid i Gulating lagmannsrett dømt til 21 års fengsel for overlagt drap på Yasmin og Ahed på en adresse i Stavanger. Som om ikke dette var nok nektet han også en annen som var tilstede da drapene ble begått, å forlate leiligheten under trusler om at i såfall vil også han bli drept.

Dobbeltdrapet i Stavanger har flere fellestrekk med dobbeltdrapet på Khadijeh og Najah i Kristiansand. Mens det fokuseres på at dobbeltdrapsmenn har vonde følelser knyttet til egne drapshandlinger, er det antakelig verdt å se på hva som utløser de vonde følelsene. Det er neppe å overdrive å påstå at det er vanskelig å komme uutdannet og preget av klankultur til et kunnskapssamfunn med stor individuell frihet. For «høyt utdannede» viste syrerne seg ikke å være.

En forutsetning for å kunne beskytte ofre for æresvold er at man er villig til å snakke sant. Sannheten er at man ikke kan vite hvorvidt innvandrere til Norge har en kriminell fortid, og sannheten er at mange innvandrermiljøer er så lukkede at både den sosiale kontrollen og volden som utøves mot kvinner i miljøene, forblir uoppdaget.

For kvinner og barn som lever i lukkede miljøer øker risikoen for å utsettes for tvang, lemlestelse, grov vold og sågar drap så lenge ingen er villige til å snakke høyt om at kulturen de er en del av ofte blir mer aggressiv i møte med norsk frihetskultur.

Et varsku

Når tiltale mot drapsmannen nå endelig er tatt ut, er det verdt å minne om Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontrolls årsrapport for 2020, hvor syrerne var i hovedfokus. «Gjennomgående beskrives et lukket, patriarkalsk miljø der jenter tvangsgiftes, ofte som barnebruder, og der syrere i ulike deler av Norge har etablert miljøer der internjustisen råder og mange kvinner og barn lever i frykt», skrev vi, og hva politiets representant i Kompetanseteamet opplyste om, er verdt en reprise:

Politidirektoratets Gunnar Svenssons har det politifaglige ansvaret i Kompetanseteamet, og beskriver under lanseringen av rapporten sine oppgaver å være rådgivning, koordinering og kompetanseheving. Han bidrar videre med å drøfte trusselvurderinger og etterforskningssaker, samt koordinerer mellom andre etater og politiet.

Også Svensson er opptatt av syrere, og forteller at mange politidistrikter nå har opprettet egne grupper som skal ivareta sikkerheten for kvinner og barn som utsettes for æresrelatert kontroll, vold og tvang. Han etterlyser et behov for realkunnskap om kulturen som råder i islamske land.

– Vi trenger dette inn i grunnutdanningen på politihøyskolen. Sikkerhet og etterforskning er sentrale oppgaver, selv om direktoratet krever forebygging. I de æresrelaterte sakene må vi vurdere et stort antall personer i en familie eller et miljø, i motsetning til i norske, hvor det ofte er bare en kriminell utøver, sier Svensson.

Han påpeker at sikkerheten er for dårlig ivaretatt for syriske kvinner og barn i Norge, og at førstelinjetjenesten må ha større fokus på behovet for å trygge disse. Han mener det bør pålegges alle i førstelinjetjenesten å informere om egensikkerhet til de som «skal etableres i et nytt miljø», altså bo på hemmelig adresse.

Miljøet har etablert egenjustis, forteller Svensson, som peker på at det finnes interne miljøer med egenjustis i små lokalsamfunn, selv om de er integrert i lokalsamfunnet.

Behovet for å justere oppfatningen av at kvinnene selv velger ekteskap og selv velger å ikke møte til introduksjonskurs er overhengende, og skolen har en viktig forebyggende rolle vedrørende æresrelatert vold, presiserer politimannen, som likevel understreker at det forebyggende arbeidet er svært omfattende og vanskelig i patriarkalske miljøer.

Drap er ikke et «innfall» som begås av lovlydige borgere, det er uttrykk for en kultur der brudd på internjustis i verste fall straffes med døden. Handlinger som er straffbare i Norge er ikke nødvendigvis straffbare i opprinnelseslandet. Det bør være en langt mer åpenbar innfallsvinkel for å forstå øks- og knivdrap på egen kone og datter enn å bruke psykisk uhelse som innfallsvinkel når saken skal opp i retten.

Hovedillustrasjon: HRS