Under tittelen «Sannheten om Storskog?» publiserte HRS 2.februar 2016 en omfattende sak om hva vi hadde klart å bringe på det rene om hva som egentlig foregikk på denne grensa i Finnmark mot Russland. Spørsmålstegnet i overskriften var for å indikere at det neppe var den hele og fulle sannheten vi formidlet, men på det tidspunktet det nærmeste vi kom sannheten.
Angsten for «den russiske bjørnen»
Utvilsomt var det et høyt storpolitisk spill – og vi var av den formening at når man «spiller» med Putins Russland bør man innse hvilket regime man har med å gjøre. Men der var Norge ikke, i alle fall ikke da. Kanskje har flere våknet etter Russlands invasjon av Ukraina og innsett at noen er kyniske og hensynsløse storpolitiske spillere av rang.
Da det plutselig begynte å komme tusenvis av migranter syklende fra Russland, de aller fleste av annen opprinnelse enn russisk, burde det være åpenbart for alle at noe var riv ruskende galt. På russisk side er det tre grensestasjoner, passet opp av det som tidligere var KGB, innen man kommer til Storskoggrensa. Man skal være rimelig hjernedød for å i det hele tatt tenke tanken på at russerne ikke hadde kontroll på dette. Sannsynligheten for at det var russerne som organiserte det hele, lå åpent opp i dagen. Og én dag, nærmere bestemt 30.november 2015, stoppet det hele opp. Ingen flere kom fra Russland over Storskog.
Forfjamset satt vi i HRS med spørsmålet: Hva skjedde? Dager og uker gikk, men mediene (sikkert til politikernes glede) utviste liten interesse for å avdekke hva som egentlig hendte. Derfor gikk vi opp løypa selv, og det vi avslørte var et pinlig trist skue for både regjeringen og Stortinget.
For daværende regjering, da med utenriksminister Børge Brende (H), prøvde å ta æren for at migrantstrømmen stoppet, men sannheten var nok heller at de hadde fullstendig tabbet seg ut og prøvde å skjule det. Fra Brende het det i en pressemelding:
Den løpende dialogen vi har hatt med Russland over lengre tid har ledet frem til en felles forståelse mellom våre lands myndigheter om håndteringen av situasjonen på Storskog. Denne forståelsen har bidratt til at den store og uakseptable tilstrømningen vi opplevde over Storskog i fjor høst, har avtatt.
Dette kan ikke karakteriseres som annet enn løgn (se saken vår lenket over). At man prøvde å skjule de faktiske forhold var nok ikke annet enn redselen for å vekke «den russiske bjørnen». Hvis Norge var snille med Russland, ville nok de være snille med oss, synes å være tankegangen. Så feil kan altså «dialog» oppfattes.
«Konspirasjonen»
Men nå, med Ukraina-krigen i bakhodet, har den tungt skattefinansierte folkeopplysningkanalen NRK funnet tid til å se nærmere på saken. Her heter det:
Spørsmålet mange stilte seg var dette: Var det Russland som på en eller annen måte stod bak dette? Og i så fall hvorfor? Eller hadde ikke Russland noe annet valg enn å slippe migrantene fram mot norskegrensen?
NRK har snakket med politi, forskere, og noen av dem som selv kom over grensen, for å få svar på spørsmålene. Vi har også bedt om innsyn i alt som ble rapportert inn til UD i Oslo fra ambassaden i Moskva, og også fått innsyn i dokumenter og notater fra UDI og Politiets utlendingsenhet, som håndterte trafikken over Storskog.
Disse spørsmålene burde det vært søkt svart på for lenge siden, men om det er medienes innvandringsliberale holdning som slo inn eller om det var angst for Putins Russland som sto i veien, vites ikke. Kanskje det var en skjønn forening. I alle fall fikk HRS krass kritikk for vår «konspiratoriske» utlegning, og det var ikke måte på hvor useriøse vi var.
Men nå bekrefter Russlandforsker Karen-Anna Eggen, Institutt for forsvarsstudier i Oslo, vår historie til NRK.
– Det er vanskelig å ikke tolke det som skjedde på Storskog som noe annet enn en villet handling fra russiske myndigheter. Eller fra FSB (tidligere KGB, red.) som tross alt kontrollerer grenseovergangen, som er strengt bevoktet.
Nettopp. Noe annet var – og er – utenkelig. Det bekreftes også av en syrer («Amir» som vil være anonym fordi saken er «kontroversiell») i Norge som kom over Storskoggrensa den gangen, en syrer som ikke hadde behov for asyl, men som «bare ville ha opphold i Schengen». Og buffetbordet ble dekket i Norge. I dag bor han et sted på Østlandet med sin syriske kone og deres to barn.
Også politimesteren i Finnmark, Ellen Katrine Hætta, bekrefter Russlandsforsker Eggens analyse. Nå, som da vi var i kontakt med henne i 2015/16, forteller Hætta at det var mye som tyder på at Russland trakk i noen tråder. Vår erfaring var at Hætta tidlig skjønte hva som foregikk, men at hun rett og slett hadde problemer med å få regjeringen og andre sentrale aktører til å forstå alvoret.
– Jeg tenker at det var veldig rart at det beveget seg tredjelandsborgere i grensesonen. Eggens resonnement høres bra ut, og som et godt resonnement, sier Hætta til NRK.
Migrasjonsflyt
NRK har fått innsyn i innberetninger fra ambassaden i Moskva fra 2015, der det rapporteres om en forsidesak fra den da uavhengige avisen Novaja Gazeta. Lokale drosjesjåfører forteller de at migrantene ble fulgt av den russiske føderale sikkerhetstjenesten (FSB) med bil til grensen.
Avisen skriver ifølge NRK «at mens russiske grensemyndighetene tidligere ikke har tillatt personer uten Schengen-visum å passere, har de nå endret praksis og sier at det ikke er deres sak hvor og hvordan utenlandske statsborgere som har reist lovlig inn i Russland, reiser ut igjen».
Fra Politiets utlendingsenhet (PU) fremkommer at det totale tallet på asylsøkere var 5.464 personer. Om lag 600 av disse hadde oppholdstillatelse i Russland, de fleste som kom hadde levd uten papirer i Russland en stund eller de kom direkte fra utlandet via Russland for å dra til Storskoggrensa. De fleste var fra Syria, Afghanistan, Irak, Pakistan, og Egypt.
Med andre ord: migrasjonsinformasjon flyter raskt over landegrenser.
NRK påpeker videre at «Norge og Russland forhandlet i mange måneder om retur av asylsøkerne som ikke hadde grunnlag for opphold, blant annet fordi de hadde opphold i Russland». Men det er nok med «forhandlinger» som det er med «dialog», for det endte med at 328 ble returnert til Russland. Om lag 2.000 fikk opphold i Norge, mens resten befinner seg «ett eller annet sted», kanskje et annet sted i Europa eller under jorda i Norge. Det kan man ikke vite.
Blant de som fikk opphold var blant annet en kurdisk familie med tre sterkt multihandikappede barn som reiste fra Irak, via Russland og inn over Storskog. Hvordan de klarte å få disse multifunksjonshemmede barna (da 19, 18 og 15 år), som alle tre sitter i rullestol og krever pleie 24 timer i døgnet, over grensa er en gåte i seg selv, men faren har bekreftet at de brukte menneskesmuglere. Familien tok seg til Norge fordi foreldrene var så utslitte av å ta seg av de hjelpetrengende barna. I Norge har ingen kommuner en sterk nok økonomi til å ta dem imot.
Feilet testen
Så til det sentrale spørsmålet: Hva ønsket Russland å oppnå med å sende disse migrantene til Norge?
Russlandsforsker Eggen mener hovedmotivasjonen var å teste Norge – og antakelig har hun helt rett. Og Norge besto ikke testen, for å si det mildt.
– Det kan være et ledd i å øke splittelsen mellom myndighetene i sør og befolkningen i nord. For det ble jo oppfattet som en krise. Og som en krise som ikke ble tatt alvorlig nok i Oslo. I tillegg fikk Norge dårlig PR, internasjonalt ble Norge fordømt av FN når vi prøvde å returnere migranter. Og det er jo en veldig enkel måte å fremstille Norge som en kynisk aktør som bare sender tilbake flyktninger og ikke vil ta imot folk i nød, sier Eggen til NRK.
Det er også liten tvil om hvem som skapte dette bildet, nemlig mediene. Det er bare å ta en titt på hvordan den overnevnte familien med de tre multifunksjonshemmede ble omtalt i offentligheten. Og alle som kan sole seg i glansen av «humanitet», som FN, for andres penger, de er raskt ute med sine fordømmelser.
Å bruke migranter som våpen er åpenbart blitt et stadig viktigere våpen. Putin har nok sett på Tyrkias utpressing av Europa med beundring. Der viste tidligere forbundskansler Angela Merkel seg som en smørklatt i varm panne. Vi så også hva som skjedde i Hviterussland (Belarus) og Polen. Putin og hans menn lo nok godt av Norges tafatthet også, men heldigvis var det en mann i PU med vettet i behold som stanset det hele. HRS var i kontakt med denne mannen i 2015/16, der vi også gratulerte han for å ha spart Norge for hundrevis av milliarder kroner.
Til NRK understreker Eggen at å bruke migranter som våpen mot andre land er ekstremt kynisk og dypt umoralsk. Samtidig er det svært effektivt når de møter land som ikke tør stå opp for det som faktisk er gjeldende politikk.
– Jeg tror den viktigste erfaringen de (Russland, red.) satt igjen med er at det er ganske effektiv måte å destabilisere en grenseovergang på. De stilte Norge i knestående. Det ble en enorm debatt. Det var mye usikkerhet. Hvor lenge vil dette vare? Ville det skje igjen? Så det tror jeg den viktigste erfaringen de gjorde, er at dette fungerte ganske bra, mener Eggen.
Tror noen så at det som skjedde i 2015 over Storskog kan skje igjen? Svaret er selvsagt ja, spørsmålet er om Norge da tør stå opp.