Finansiering

Politikerne renvasker seg i skitten moral

Misbruk av fellesskapets midler og tillit får ingen konsekvenser for landets stortingspolitikere etter at statsadvokaten denne uken henla alle pendlerboligsakene. Henleggelsene kommer som et resultat av at de involverte politikerne alle som en har fastholdt at de ikke forsto regelverket. Stortingsadministrasjonen har i tillegg "mistet" alle registreringsskjemaene for tildeling av pendlerboliger, så noen bevis for bevisste uriktige krav om pendlerbolig finnes ikke lenger. Med millionlønninger og nå også renvasket samvittighet kan stortingspolitikerne gå julen trygt i møte. 

Det skal dessverre godt gjøres å finne noe mer moralsk nedsnødd enn våre egne stortingspolitikere, som en etter en har blitt avslørt i å utnytte systemet for egen økonomiske vinning. Like moralsk nedsnødd må henleggelsene av sakene sies å være, men konklusjonen var altså klar onsdag, og Aftenposten kunne melde at Ingen politikere blir tiltalt etter pendlerbolig-sakene:

Statsadvokaten bekrefter overfor Aftenposten at politiet har lagt vekt på hvilken informasjon politikerne har fått fra Stortinget om pendlerbolig-reglene.

– Det som har vært avgjørende for oss, er en tolkning av vilkår for å få pendlerbolig. For å dømmes for bedrageri, må du ha gjort det med vilje for å få noe du ikke har rett til, sier statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås til avisen.

Det nær utrolige er altså at politikerne har blitt trodd når de fastholder at de ikke har forstått regelverket – et regelverk som framstår klokkeklart for alle andre enn politikerne selv.

Vi har sagt det før, men gjentar det likevel. Det finnes en idiotsikker måte å sjekke ærlighet på. Misforståelser har det med å slå begge veier, slik at vanskelige regler får omtrent like store negative konsekvenser som positive. Det burde, dersom pendlerboligreglene var så vanskelige å forstå, vært en rekke politikere som har tapt stort økonomisk ved å unnlate å søke om pendlerbolig. Men det har ikke blitt gravd fram en eneste stortingspolitiker som har tapt på pendlerboligordningen. Dermed gjenstår eneste mulighet; Slapp håndtering av regelverket har gitt omfattende misbruk av ordningen, med svært positive økonomiske konsekvenser for dem som har utnyttet status quo, og nå får de ikke engang klapp på lanken, de slipper bedrageritiltaler.

Verstingen

Faksimile fra Dagsrevyen

Retningslinjer for tildeling av Stortingets pendlerboliger ble vedtatt av Stortingets presidentskap 14.12.2017.

NRK opplyste oss om at i det presidentskapet satt Eva Kristin Hansen, da som 1.visepresident.

– Hun har altså selv vedtatt retningslinjer hun ikke har forstått, fastslo Dagsrevyens anker i fjor høst.

Det er altså disse «veldig kompliserte» reglene statsadvokaten, etter et års etterforskning, har landet på at stortingsrepresentantene ikke kan lastes for å ha misforstått.

Nevnte stortingspresident Hansen måtte til slutt gå av da det ble kjent at politiet skulle etterforske pendlerboligsakene. Hans Fredrik Marthiniussen, professor i formuesrett ved Universitetet i Bergen, uttalte til Adresseavisen den gang at Hansen stilte i en egen klasse sammenliknet med andre politikere som ble tatt i juks med reglene.  Til avisen sa Marthiniussen at stortingspresidenten bevisst holdt tilbake opplysninger om at hun kjøpte seg bolig i 2014, mens de andre i pendlerboligsakene fortalte hvor de bor.

– Vi snakker ganske bevisst tilbakeholdelse av opplysninger som man må forstå er relevante. Det er det groveste jeg har sett i sakene rundt pendlerbolig, sa Marthiniussen til avisen.

Ren svindel, med andre ord. Men sjenert var Hansen i alle tilfeller ikke. Hun glemte ikke bare hvor hun bodde – med stor økonomisk gevinst – hun brukte også Stortingets privatsjåfører mer enn alle andre i presidentskapet til sammen i perioden 2017 til 2021. Mens Stortingets biltjeneste ifølge instruksen «benyttes i forbindelse med kjøring til og fra arrangementer hvor Stortinget er representert, eller i forbindelse med tjenestereiser», brukte Hansen biltjenesten til å pendle mellom hjemmet i Ski og Stortinget. Aftenposten avslørte at hun hadde brukt biltjenesten hele 591 ganger mellom Stortinget og Ski.

Hansen må sies å være den verste av de verste i pendlerboligskandalen, men frekkhetens nådegave har hun klart å bevare gjennom året som har gått etter avsløringene.

– Jeg har i over ett år vært under et konstant press om Stortingets ordninger, blitt beskyldt for mye og har tidvis hatt en mediestorm som har vært svært krevende, sa Hansen til NTB onsdag.

Hansen måtte gå av som stortingspresident etter kritiske saker om hennes pendlerboligbruk. Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

– Flere medier har hatt feilaktige oppslag om meg, som jeg mener bør følges opp, sier den tidligere stortingspresidenten.

Jommen sa jeg smør.

Omfattende

Ifølge statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås var tidligere stortingspresident Eva Kristin Hansen en av «flere enn tre» stortingspolitikere som har vært inne til avhør i forbindelse med bedragerietterforskningen. Det er ikke offentliggjort hvem de andre er, men på samme tid vet offentligheten selvsagt hvilke stortingspolitikere som i størst grad har stukket hånden i godteposen. Aftenposten oppsummerer slik:

Aftenposten gransket i fjor høst og vinter politikernes bruk av pendlerboliger.

  • Tidligere KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad fikk gratis bolig av Stortinget i Oslo, selv om han eide et hus som han leide ut 29 kilometer unna. Han var folkeregistrert på gutterommet på Sørlandet.
  • Aps stortingsrepresentant Inge Tellef Mørland fikk gratis bolig av Stortinget, selv om han hadde en egen leilighet i Oslo sentrum. Etter et halvt år med to boliger i Oslo sentrum, begynte han å leie ut sin egen leilighet.
  • Daværende stortingspresident Eva Kristin Hansen fikk pendlerbolig av Stortinget fordi hun oppga at hun bodde i Trondheim. Hun opplyste ikke om boligen hun eide med ektemannen i Ski. Her ble hun hentet en rekke ganger av Stortingets biltjeneste.
  • SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes fikk gratis leilighet av Stortinget, selv om han eide en leilighet på Grønland i Oslo som han leide ut. Han leide også delvis ut boligen i Tromsø han var folkeregistrert i.
  • Tidligere stortingspresident Olemic Thommessen (H) fikk gratis bolig av Stortinget samtidig som han hadde egen leilighet i Oslo. Thommessen lot også sin voksne sønn disponere stortingsleiligheten i flere år.
  • Høyres stortingsrepresentant Kristian Tonning Riise fikk gratis bolig av Stortinget, selv om han eide en leilighet i Oslo sentrum. Han fortsatte å bo i egen leilighet og lot pendlerboligen stå tom i halvannet år.

I oversikten nevnes ikke det omfattende snusket til daværende nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik. Hennes sirkusoppvisning startet med en Facebook-post, der hun skrev «I 12 år har jeg valgt å ikke ha pendlerbolig. Unntaket er tre måneder i 2019. Dette forsøker Aftenposten nå å lage en skandale av». Deretter avslørte VG  at Tajik før disse 12 årene utnyttet pendlerboligsystemet ved å skrive leiekontrakt med naboer av foreldrene sine for en kjellerleilighet hun aldri benyttet.

Det viste seg etterhvert at pendlerboligsaken fra 2019 alene kunne ha en strafferamme på to år, og for Tajiks del var de økonomiske krumspringene så mange og så omfattende at hun til slutt gikk av som både statsråd og nestleder i partiet, og snusket har fortsatt etter hun kom tilbake fra sykemelding. Med fast bosted i Oslo med mann og barn, har Tajik likevel krevd at Stortinget dekker «pendlerreiser» når hun besøker foreldrene i Sandnes. Etter egne uttalelser å dømme har Tajik ingenting lært.

Ingen jakt på forsvunnede skjemaer

Ironisk nok trengte hun heller ikke lære noe. Det fastslår statsadvokaten når absolutt alle politikersnuskesaker henlegges, vel «hjulpet» av Stortingets egen administrasjon, som på mystisk vis har klart å miste alle sentrale dokumenter i saken.

Politiet og statsadvokaten har også slitt med manglende dokumentasjon. Politikere som har søkt om pendlerbolig fra Stortinget, må fylle inn et skjema. Men skjemaene er forsvunnet. Kun én hadde skjemaet, fordi en av de mistenkte hadde tatt vare på kopien.

– Vi skulle selvfølgelig gjerne ha hatt disse opplysningene, sier Gravås til Aftenposten.

Det er rart med det. Man skulle kanskje tro at Stortinget burde være interessert i å kunne ettergås i sømmene, men den gang ei. Dokumentene er og blir borte.

 – Disse skjemaene kan få noen dømt for forsettlig bedrageri. I ytterste konsekvens kan kan det føre til fengselsstraff. Det er derfor avgjørende at disse dokumentene blir funnet, sa jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen til Aftenposten i fjor.

Han sier et skjema som viser om politikerne pendler til en annen bolig enn den på hjemstedet, kan være avgjørende i en eventuell etterforskning av pendlersakene.

– Da er strafferetten plutselig veldig mye nærmere. Et slikt skjema kan vise at man har krysset av feil, som er en alvorlig handling, sa han.

Alvoret trenger imidlertid ikke en eneste stortingspolitiker ta innover seg.

Mangler moralen folket skal oppvise

Hele 38 stortingspolitikere må betale mer skatt som følge av Skatteetatens gjennomgang. Av disse har ti politikere fått straffeskatt fordi de ikke leverte riktige og fullstendige opplysninger i skattemeldingen. Men ingen har altså gjort noe galt. Ikke engang de som framstår som de reneste skurker.

Det spørs hvor klok denne henleggelsen er med tanke på politikerforakt i befolkningen. Henleggelsen kommer på toppen av en politisk villet økonomisk pine for vanlige folk, der ikke bare de fattigste, men store deler av norsk middelklasse gruer seg til utgiftsbyrden julen representerer. Strøm, drivstoff og mat koster så mye at det er vanskelig å få endene til å møtes – om man da ikke er så privilegert at man er stortingspolitiker.

Men det forventes at vi skal underkaste oss politikernes løsninger til tross for at det rammer oss hardt, om det så er økte priser eller det grønne skiftet. Vi forventes å ha moralsk solidaritet.

Jeg tror ikke lenger politikerne trenger å frykte for økt politikerforakt. Den er så etablert nå at den vil bli umulig å få bukt med. Det er faktisk heller slik at det er oss vanlige skattebetalere med vanlige liv som har noe å frykte. Det er langt mer bekymringsfullt enn folks generelle forakt for de umoralske og skruppelløse politikerne – som dertil skal fortelle oss om «sin pine» når sakene ble kjent. Det som er blitt avdekket er at regelverket de selv hadde vedtatt er en oppskrift på å snylte til seg mer av fellesskapets midler. Og selvsagt kan de være glade for at sakene henlegges, spesielt glade er de nok for det forsvunne bevismaterialet. Hvem andre ville sluppet unna med noe slikt?

På samme måte som en ikke renvasker seg i trykksverte, renvasker en seg ikke i skitten moral.