Det er nesten så man får vondt av Støre når man leser avisoverskriftene. Under overskriften – Et hardt smell i asfalten, skriver Dagbladet at «Tidligere Ap-topp Hadia Tajik forteller om ei tøff tid da hun gikk fra å være en av Norges mektigste til ordinær stortingspolitiker. Nå føler hun at hun er ferdig med saken, men er taus om nye verv».
Med et oppdragende spark til pressen forteller Tajik at det selv om hun tålte å få kritikk, bør journalister forstå at det etterhvert ble ubehagelig:
– Jeg er en offentlig person, og tåler kritisk oppmerksomhet. Det er ikke min oppgave å gi terningkast til denne mediedekningen, men det kommer nok et tidspunkt der mediene selv vil gå litt nærmere inn og ta stilling til eget arbeid, sier Tajik til Dagbladet.
Lite ydmykhet fra Tajik der, altså – det er pressen som bør skjerpe seg, og hun har selv lagt den vonde tida bak seg.
Noen hviling på laurbærene skulle det dog ikke bli tid til torsdag kveld, for Aftenposten hadde tatt en nærmere kikk på hvordan det gikk med pendlerstatusen til Tajik etter den mildt sagt kreative pendlerboligsaken som tvang den tidligere Ap-lederen til å gå av. Og kreativ er Tajik åpenbart fortsatt.
Også etter Tajik mente hun ikke lenger hadde rett på pendlerbolig i Oslo, har hun sendt reiseregninger til Stortinget etter reiser mellom Oslo og Sandnes. Regningene er merket «pendlerreiser».
Stortinget har til sammen refundert ti pendlerreiser for Hadia Tajik etter hun og familien flyttet inn i den nye Oslo-leiligheten april 2019. Reisene har til sammen kostet over 32.000 kroner, ifølge Stortinget.
Tre av reisene har vært i år. Dokumentene Aftenposten har innsyn i, viser at Tajik både har fått refundert utlegg for flyreiser og for kilometergodtgjørelse fra kjøreturer mellom Oslo og Sandnes.
Ingenting lært
Bakteppet for den nye avsløringen er slett ikke pent, men spoler vi tilbake til tidlig mars i år, så det slik ut for Tajik:
Det hele startet med arbeids- og inkluderingsminister Tajiks Facebook-post, der hun skrev «I 12 år har jeg valgt å ikke ha pendlerbolig. Unntaket er tre måneder i 2019. Dette forsøker Aftenposten nå å lage en skandale av». Deretter avslørte VG at Tajik før disse 12 årene utnyttet pendlerboligsystemet ved å skrive leiekontrakt med naboer av foreldrene sine for en kjellerleilighet hun aldri benyttet.
Etter dette har Tajik gitt en oppvisning i selektiv hukommelse og «oppklaringer» av sorten som etterlater flere spørsmål enn svar, og det framstår i dag klart – i alle fall for alle andre enn Tajik selv – at hun har jukset og trikset seg til økonomiske fordeler, samtidig som hun ikke evner å ta selvkritikk.
Lite er nytt under solen hva gjelder evne til selvkritikk når Aftenposten torsdag avslører at Tajik bruker skattebetalernes penger til å dekke reiser hjem til foreldrene. I vant stil forklarer Tajik at hun er i sin fulle rett.
– Jeg har ført pendlerreiser i forbindelse med hjemreise til mitt folkeregistrerte og skattemessige bosted i Sandnes, bekrefter Tajik til Aftenposten.
– Det gjelder leiligheten jeg eide i Sandnes og – det siste halvannet året – mine foreldres bolig der jeg nå er folkeregistrert i tråd med regelverket for stortingsrepresentanter, skriver hun videre.
Men så er det jo slik at når man er folkeregistret og skattemessig tilhørig ett sted – og bosatt et annet sted, så er det ikke slik at man kan påberope seg å være pendler. Dette burde Tajik, i likhet med flere andre, ha lært etter nitidig gjennomgang av ditt og mitt. For alene var hun jo ikke om å «misforstå». I løpet av høsten trillet de fram som perler på en snor; politikere som hadde løyet om at de bodde hjemme på gutterommet hos mor og far, som «glemte» å oppgi at de eide bolig i Oslo, som mottar etterlønn samtidig som de er i jobb. De kom fra hele det partipolitiske spekteret, fra (tidligere) Krf-leder Kjell Ingolf Ropstad og SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes, til Arbeiderpartiets Tellef Inge Mørland.
Men Tajik pendler altså fortsatt.
Pendlerreisene kommer i tillegg til ordinære tjenestereiser Tajik har fått refundert. Stortinget bekrefter at pendlerreisene har gått til hennes folkeregistrerte adresse.
Siden februar i fjor har Tajik vært folkeregistrert hos sine foreldre i Sandnes, skriver Aftenposten.
«Skatteetaten vurderer at folkeregisterloven og skatteloven ikke åpner for at en politiker først kan bryte tilknytningen til hjemstedet ved å melde flytting til Oslo og deretter reetablere seg på hjemstedet med mindre spesielle vilkår er innfridd», forklarer avisen videre. Det «spesielle vilkåret» er egentlig ikke så spesielt. Det handler ganske enkelt om at dersom man skal regnes som pendler, må man flytte tilbake til hjemstedet og bo der. Fordi Hadia Tajik bor i sin egen Oslo-leilighet, har hun ikke krav på pendlerbolig. Så enkelt er det.
Det som er synd med det omfattende snuskeriet og snylteriet stortingspolitikerne har begått, er at snusk og snylt synes så etablert at det virker umulig for Stortinget å si noe enkelt og fornuftig når nye saker dukker opp. Aftenposten har forsøkt – uten hell:
Kan Tajik likevel regnes som en pendler når hun reiser mellom Oslo og Sandnes? Det vil ikke Stortinget svare på.
Stortinget vil heller ikke svare på hvor de legger til grunn at Tajik er bosatt, eller om de mener hun er korrekt skattemessig registrert på sine foreldres bolig i Sandnes.
Professor i skatterett ved Universitetet i Oslo, Arvid Aage Skaar, synes det er rart at Stortinget ikke har reagert.
– Stortingets administrasjon burde ha reagert på dette. Hvis realiteten er at man bor i Oslo, så er man ikke kvalifisert til å være pendler. Dette strider mot grunntanken bak reglene, sier Skaar til Aftenposten.
Han legger forøvrig til at Tajik bør tilbakebetale reiseutgiftene hun har fått dekket, dersom det er riktig at hun har vært folkeregistrert i Oslo.
Oppskrift på politikerforakt
Men Hadia Tajik selv mener å ha sitt på det tørre «fordi Skatteetaten sa det».
Tajik har sendt Aftenposten et sitat fra hva Skatteetaten skal ha skrevet til henne i forbindelse med kontrollen av Stortingets pendlerboliger for perioden fra 2017 til 2020:
«Vi legger til grunn at ditt skattemessige bosted har vært Sandnes fra første gang du tiltrådte som politisk rådgiver 1.12.2006».
Hadde ikke Tajik selv ansvar for å opplyse Skatteetaten om at hun i mange år etter 2006 slett ikke har hatt skattemessig bosted i Sandnes, men i Oslo? Jo, ganske åpenbart, men det mener ikke Tajik.
Tajik var bosatt i Sandnes da hun fikk sitt første politiske verv som politisk rådgiver i regjeringen i 2006. Da hadde hun pendlerleilighet i Oslo mens hun var folkeregistrert i Sandnes.
Men i 2010 kjøpte Tajik sin egen leilighet i Oslo. Oppslag Aftenposten har gjort i folkeregisteret, viser at hun også meldte flytting dit. Hun var da stortingsrepresentant valgt inn fra Oslo.
Men så, i 2016, meldte hun flytting tilbake til Sandnes. Dette var året før hun ble valgt inn på Stortinget fra Rogaland. Mens hun var folkeregistrert her, fortsatte hun å bo i Oslo-leiligheten hun eide.
– Hvis det er riktig at hun har endret adresse fra Sandnes til Oslo, så har Tajik mistet retten til å ansees som pendler etter spesialregelen for rikspolitikere, sier Arvid Aage Skaar, professor i skatterett ved Universitetet i Oslo.
Skaar er ikke alene om å reagere på Tajiks kreative forståelse av regelverket. Han får støtte av direktør Harald Johannessen i Skatteetaten, som også sier at «i tilfeller der politikeren altså har brutt tilknytningen til hjemstedet og etablert seg fast et nytt sted i Oslo og omegn, kan ikke denne spesialregelen brukes uten at politikeren faktisk flytter tilbake dit».
Det «morsomme» med Tajik er at hun nok en gang påstår å vite best. Hun vet bedre enn ekspertene. Ikke bare skal pressen settes på plass, det skal også de svært så kvalifiserte skattekyndige.
– Når avisen intervjuer skatteeksperter som mener jeg har brutt regelverket, må det i så fall bero på at eksperten ikke er godt nok informert om de faktiske forholdene av Aftenposten, eller at de er uenige i Skatteetatens lovtolkning, skriver Tajik.
– Skatteetatens avklaring innebærer at jeg er å anse som pendler. Pendlerstatus er ikke knyttet til gratis pendlerbolig, men til skattemessig bosted, skriver Tajik videre.
Det er noe litt trist ved det hele. Det finnes en idiotsikker måte å sjekke ærlighet på. Misforståelser har det med å slå begge veier, slik at vanskelige regler får omtrent like store negative konsekvenser som positive. Dersom pendlerboligreglene og skattereglene er så vanskelige å forstå for Tajik, ville hun ikke alltid selv gått i pluss. Når hun trikser og mikser med det som til og med er småpenger – 32.000 kroner er faktisk småpenger for Tajik, som tjener 1.064.318 per år – framstår hun ikke bare som en snylter på fellesskapets midler, hun framstår direkte grisk.
Et verre signal til velgerne kan Arbeiderpartiet vanskelig sende, spesielt ikke etter å ha presentert et statsbudsjett der symbolske småsummer til de få ikke er i nærheten av å kompensere for inflasjonen verken for de få eller de mange. Som en Facebook-venn skriver: «Det minner mer og mer om klassisk sosialisme; staten inndrar all kjøpekraft fra borgerne, og så deles det ut smuler etter prinsippet om «verdig trengende.»
Regjeringen Støre har klart kunststykket å etablere politikerforakt i absolutt alle samfunnslag. Hadia Tajiks smålige juks med fellesskapets midler etterlater ingen tvil om at forakten er berettiget. Det er vanskelig å se hvor veien videre skal gå for Arbeiderpartiet, men at Tajik er mer i veien enn at hun er en del av den veien, det bør nå være klart for enhver med øyne i hodet. Et gratis tips er å skrote griske karrierepolitikere og pleie Oslo Aps nye tilskudd, Eivor Evenrud, så pent at hun vil vurdere å hjelpe partiets omdømme på høyere plan.