Det har vært to heftige uker for Hadia Tajik og Arbeiderpartiet, etter en bølge avsløringer av økonomisk snusk begått av den nå avgåtte statsråden og nestlederen. Avsløringene har tegnet et bilde av en kalkulert karrierepolitiker med lemfeldig omgang med sannheten. Et nærmere blikk på den opprinnelige saken – pendlerboligen Tajik fikk tildelt tre måneder i 2019 – viser at Tajik, som blir sittende som stortingsrepresentant med millionlønn, kan bli holdt strafferettslig ansvarlig dersom hun anmeldes for simpelt bedrageri.
På Facebook skriver advokat Olav Lægreid om Tajik-saken, og han har gode argumenter for at saken ikke bør legges vekk og glemmes selv om Tajik nå har trukket seg både som statsråd og nestleder.
Må ha visst
Lægreid skriver at Tajiks beslutning om å trekke seg også fra nestledervervet trolig ble tatt fordi Tajik selv vet at pressen kan grave videre i pendlerboligsaken fra 2019.
Det er grunn til å anta at beslutningen om å trekke seg som nestleder i Arbeiderpartiet ikke bare ble tatt på bakgrunn av det som er framkommet i pressen, men på bakgrunn av informasjon Tajik må ha visst at pressen hadde og ville publisere nye saker på. Da hun trakk seg som minister, visste Tajik at flere redaksjoner arbeidet med å klarlegge forholdene rundt boliginvesteringene hennes i Stavanger-området. Lignende kjennskap har hun helt sikkert hatt til at pressen arbeidet med nye temaer i tilknytning til hennes bruk av pendlerbolig i 2019.
I ettertid framstår det som mer forståelig at Tajik forsøkte å stikke hull på Aftenpostens sak før den ble publisert, enn på saken VG publiserte søndag for to uker siden. Det som er blitt kalt «Aftenposten-komplekset» er nemlig nyere og farligere for Tajik enn forhold som fant sted for over ti år siden.
Det stemmer da også at Tajik var rask på avtrekkeren i forkant av Aftenpostens avsløringer. Da Tajik la ut en lang status på Facebook om at hun var utsatt for trusler fra Aftenposten, fikk hun umiddelbart mange sympatierklæringer, men det tok ikke lang tid før det viste seg at Tajiks påståtte rene sti ikke var fullt så ren likevel. Vi belyste utviklingen så langt i artikkelen Hadias huskestue:
Halvsannheten om PSTs vurdering er forøvrig belyst godt av Aftenposten, som endelig publiserte saken Tajik advarte om. Der framkommer det at PST aldri vurderte sikkerheten da Tajik søkte om pendlerbolig i 2019, og sikkerhet er heller ikke nevnt i Stortingets tildelingsbrev, som Aftenposten har fått innsyn i.
Det vesentlige her er at Tajik selv mener seg berettiget til større bolig enn øvrigheta – og forventer at det skal betales og serveres. Det vitner om et selvbilde som ikke er direkte hyggelig og inkluderende, men snarere kravstort og storforlangende, og saken bør ikke få ligge til tross for at den kun omhandler en tidsperiode på tre måneder.
Lægreid viser at det ikke bare er Tajiks følelse av berettigelse som er et problem, men at det hun har foretatt seg i 2019 med høy sannsynlighet er ulovlig.
Foreldelsesfrist
At Tajik framsto mer nervøs og i kampmodus mot Aftenposten må kunne sees i lys av at 2019-saken ikke er foreldet, og dermed fortsatt er farlig for henne. At skattesviket var langt mer alvorlig i perioden 2006-2010 spiller tross alt liten rolle, all den tid forholdet ligger så langt tilbake i tid at hun ikke kan forfølges strafferettslig.
I saken om den feilaktige leiekontrakten i 2006 og pendlerboligen hun på det grunnlaget fikk disponere gratis i 45 måneder, er det framkommet informasjon som tilsier at hun kunne vært politianmeldt for grovt skattesvik. I tillegg kunne hun vært anmeldt for grovt bedrageri, all den tid de faktiske forhold er at hun allerede disponerte en bolig i Oslo, reelt sett ikke var bosatt i Rogaland og dermed ikke hadde rett til pendlerbolig i det hele tatt. Dette er alvorlig nok, men det er tross alt gamle forhold som strafferettslig sett er foreldet. Tajik har her kunnet se mistillit for et moralsk normbrudd som det verst tenkelige. Med saken i 2019 er det annerledes, skriver Lægreid.
Søndag var Tajik tvunget til å erkjenne at summen av avsløringer ble for stor til at hun kunne belaste partiet med å bli sittende som nestleder, slik vi forutså fredag i saken Nå bør Tajik være ferdig.
Som 23-åring kunne Hadia Tajik kjøpe to leiligheter uten å ta opp lån. Hun cashet ut den nette sum av 2,1 millioner kroner den gangen, ble sittende med store leieinntekter og framholder samtidig at hun hjalp foreldrene sine økonomisk og «frivillig betaler ekstraskatt». Nå viser det seg at hun unndro skatt ikke bare på pendlerleiligheten, men også på utleie. Ap kan ikke med troverdigheten i behold tåle at Tajik avsløres for stadig mer snusk og fremdeles gi henne tillit som nestleder.
Strafferettslig foreldet, men med stor nyhetsverdi likevel, ble de siste avsløringene tungen på vektskålen for Tajik. Advokat Lægreid skriver at hun neppe kan lene seg tilbake og vente på at saken går over av seg selv nå som hun har trukket seg fra både statsrådspost og nestlederverv, og årsaken til at de kommende dagene og ukene neppe blir noen hvilepute er at 2019-saken er kantlagt med løgner.
Løgnene
Djevelen ligger som kjent i detaljene, og det er disse detaljene Lægreid har plukket fra hverandre.
Da Tajik ble nominert som stortingskandidat for Rogaland Ap høsten 2016, uttalte hun til VG at hun var på jakt etter bolig i Sandnes. Men hun fant ingen bolig i Rogaland før sommeren 2018, over et halvt år etter at hun var valgt til stortingsrepresentant fra sitt opprinnelige hjemfylke. Da hadde hun sittet to perioder på Stortinget for Oslo Ap og eide en bolig i Oslo.
Boligen Tajik kjøpte sommeren 2018 i Sandnes, var imidlertid heller ikke ment for at hun selv skulle bo der. Selv om hun folkeregistrerte seg på adressen, har hun i ettertid erkjent at hun ikke flyttet inn. Derimot ble hun boende i leiligheten hun hadde eid i Oslo siden 2010, mens hun innledet et forhold til sin nåværende ektemann, som hele tiden har vært bosatt i Oslo.
Ser vi nærmere på hendelsene, finner vi i grunnboken hos Statens kartverk at mannen hun senere giftet seg med, kjøpte seg en bolig i Oslo parallelt med at Tajik kjøpte bolig i Sandnes. Da Tajik et halvt år senere søkte om pendlerbolig fra Stortinget, skrev hun at hun hadde funnet seg til rette i Sandnes. Det kunne hun skrive med henvisning til at hun eide en leilighet der. Problemet var bare at dette ikke var sant (min uthev.).
Tajik la boligen sin på Grünerløkka i Oslo ut for salg og har senere forklart at dette innebar en sikkerhetsutfordring som hun løste med å skaffe seg pendlerbolig. I ettertid er det klart at salget av denne boligen ikke var begrunnet med at hun skulle flytte til Sandnes, noe hun i meldingen til Stortinget hevdet at hun allerede hadde gjort, men med at hun planla å flytte sammen med kjæresten i Oslo.
Ser vi på andre opplysninger i offentlige registre, finner vi at Tajik tidlig i februar 2019 fikk slettet pantheftelsen på boligen hun eide i Oslo. Hun og kjæresten lånte penger i DNB, en bank ingen av dem var lånekunder i fra før. Kjæresten hadde et boliglån i Nordea, og selv hadde hun to lån i Sparebank1 SR-Bank, altså lokalbanken i Sandnes. Det ene lånet ble altså slettet tidlig i februar 2019. Deretter gikk det nøyaktig fire uker før megleren på parets nye bolig i Oslo hadde tinglyst urådighet, som må bety at budet på denne leiligheten var akseptert senest første uken i mars 2019.
Som kunde i en ny bank, og særlig DNB, må man regne med flere ukers saksbehandlingstid. Finansieringen av parets luksusleilighet til 10,5 millioner kroner på Sørenga i Oslo må ha vært omsøkt i god tid før budrunden. Det er derfor liten tvil om at Tajik allerede da hun flyttet inn i pendlerboligen i januar 2019, arbeidet for fullt med å planlegge finansieringen av en ny leilighet i Oslo. Kanskje hadde hun allerede fått den.
Legger vi dette tidsscenariet til grunn, innebærer det at Tajik først løy til Stortingets administrasjon om at hun hadde funnet seg til rette i Sandnes, og at hun deretter flyttet inn i en pendlerbolig hun ikke hadde krav på. For å ivareta sin personlige sikkerhet kunne hun ha leid en annen bolig på det private marked, dersom kjærestens bolig ikke var stor nok. I stedet valgte hun å sko seg på en offentlig ordning og fikk gratis bolig i tre måneder.
Aftenposten har mandag fokusert på de samme detaljene, og oppsummerer på denne måten:
Aftenposten kan nå dokumentere at Tajik ikke ga Stortinget det hele bildet i forbindelse med pendlerbolig-oppholdet i 2019:
- Hadia Tajik fikk en treroms leilighet etter å ha etterlatt et inntrykk av at hun, samboeren Kristian Skard og hans datter skulle bo der. Men Skard og datteren flyttet aldri inn i pendlerboligen.
- Tajik fikk stortingsleilighet etter å ha skrevet at hun hadde funnet seg til rette i Sandnes. En måned etter at hun fikk nøklene til pendlerboligen, kjøpte hun og samboeren leilighet i Oslo. De la inn bud 20. februar og signerte kjøpekontrakten 26. februar, opplyser selgeren til Aftenposten.
- Paret tok over den nye leiligheten i Gamle Oslo 1. april. Først ti dager senere opplyste Tajik Stortingets administrasjon om at hun hadde kjøpt seg ny bolig i Oslo og ikke lenger trengte pendlerbolig. 12. april flyttet hun ut.
Bør anmeldes
Aftenposten har intervjuet professor i formuesrett ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen, og han fester ikke lit til Tajiks forklaring.
– Slik jeg ser det, har Tajik oppgitt uriktig informasjon for å få en pendlerbolig. Politiet bør undersøke om denne søknaden kan være bedrageri, sier Marthinussen til avisen.
Han mener det ser ut som om Tajik har forsøkt å «lure Stortinget».
Det samme skriver Lægreid.
Selv om Tajik hadde betalt skatt av fordelen ved å bo i denne pendlerboligen, ville det ikke endret det faktum at hun ikke oppfylte vilkårene for å få pendlerbolig og at hun løy seg til å få den. Det er kanskje bare et spørsmål om tid før noen finner grunn til å politianmelde henne for dette, som i så fall vil kunne etterforskes som simpelt bedrageri med en strafferamme på to år. Et slikt forhold foreldes etter fem år, og det er med andre ord ikke foreldet per i dag.
Leiligheten Tajik kjøpte i Sandnes sommeren 2018, ble solgt igjen i februar 2021. Da folkeregistrerte hun seg enda en gang hos foreldrene i Sandnes. Dette til tross for at hun var gift og bodde sammen med mannen sin i Oslo. Men Tajik har aldri vært folkeregistrert som bosatt i leiligheten hun eier sammen med sin nåværende mann på Sørenga. Derimot har hun registrert seg med postadresse der – et smart grep for å fortsatt være bosatt i det fylket hun håper på renominasjon fra, når stortingslisten for Rogaland Ap skal settes sammen høsten 2024.
Så vi legge til at det er lovlig for stortingsrepresentanter å ha bostedsadresse et annet sted enn der de i realiteten bor, men ved visse begrensninger.
§ 18.Medlemmer av Regjeringen og Stortinget, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved statsministerens kontor, anses bosatt i den kommune der de hadde sitt bosted før de tiltrådte. Dette gjelder bare så lenge personen disponerer bolig til privat bruk under opphold i kommunen. Personens ektefelle og barn i felles husstand anses bosatt samme sted, med mindre de har særlig svak tilknytning til denne boligen.
Men Tajik hadde ikke sitt bosted i Rogaland før hun tiltrådte, hun har bodd i Oslo hele tiden. Hun ble gjenvalgt til Stortinget fra Oslo i 2013, og flyttet aldri hjem til Rogaland før hun ved stortingsvalget 2017 skiftet kandidatur til sitt hjemfylke, hvor hun var Arbeiderpartiets førstekandidat.
Til tross for snusk skal Tajik sitte som Rogalands representant på Stortinget fram til 2025. Det forutsetter dog at representasjonen ikke avbrytes av anmeldelse, påfølgende etterforskning og eventuell tiltale. For Tajiks sak kan raskt vise seg å være mer alvorlig enn tidligere pendlerboligsaker ved Stortinget.
Hadde Tajik vært en alminnelig arbeidstaker i en hvilket som helst annen bedrift, ville hun neppe kunne se for seg at sjefen hadde gitt henne klapp på skulderen for god innsats og fortsatt ønsket henne velkommen til arbeidet. HR-magasinet skriver følgende om ansatte som stjeler:
Ved inngåelse av en arbeidsavtale etableres samtidig arbeidstakers lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. Innholdet i lojalitetsplikten varierer mellom ulike typer ansettelsesforhold og stillinger, men innebærer for alle at man som arbeidstaker har en plikt til å ivareta arbeidsgivers interesser.
(…) Tyveri, underslag og andre økonomiske misligheter vil innebære et brudd på lojalitetsplikten, og vil kunne være grunnlag for både oppsigelse – og ved mer alvorlige brudd – avskjed.
Tilsvarende kan man neppe anta at Tajik ville blitt framholdt som en god representant for minoriteter noe annet sted enn på Stortinget, snarere ville hun måtte tåle beskyldninger om å sverte innvandrerbefolkningen, særlig den pakistanske, med sin adferd.
Mens tidligere avslørte politikere har unnskyldt seg med at reglene på Stortinget er uklare, særlig det kravet som gjelder å være «folkeregistrert eller faktisk bosatt» mer enn 40 kilometer unna Stortinget for å få pendlerbolig, kan ikke Tajik gjemme seg bak en tilsvarende regelforvirring. I Tajiks tilfelle er det snakk om tilsynelatende forsettlig løgn. Spørsmålet nå er hvem som eventuelt skal anmelde henne. Arbeiderpartiet blir det i alle fall ikke.
Hovedbilde: Skjermdump fra pressekonseransen sist onsdag da Tajik trakk seg som statsråd.