Finansiering

Leger uten grenser: Vi tar sterkt avstand fra begrepet «fergetrafikk»

Leger uten grenser slår seg på brystet over at de skal ha reddet over 4.500 personer i Middelhavet. De vil ha seg frabedt at vi mener det de driver med er ren fergetrafikk mellom Afrika og Europa, og at denne trafikken fører til at menneskeliv går tapt i hendene på en kynisk menneskesmugler-industri.

Det er veldig hyggelig at de artiklene vi legger ut her på rights.no blir lest. Og enda hyggeligere at noen man kanskje ikke mistenker å være ivrige lesere, reagerer på det vi legger ut. Som for eksempel kommunikasjonssjef Silje Grytten i Leger uten grenser.

Vår artikkel av 1. november – Leger totalt uten grenser – om organisasjonens fergetrafikk mellom Libya og Italia, har i hvert fall fanget hennes interesse. I en e-post mottatt den 2. november skriver hun at det er «grove faktafeil» i artikkelen, fordi de pengene som ble samlet inn under TV-aksjonen var øremerket til organisasjonens prosjekter i Sierra Leone, flyktningeleiren Cox Bazar i Bangladesh, Den Sentralafrikanske Republikk og den Demokratiske Republikken Kongo, samt søsterselskapet DNDi. Sistnevnte jobber med utvikling av legemidler mot tropiske sykdommer.

Og skipene som har vært drevet av Leger uten grenser har reddet «reddet 4.556 mennesker og funnet likene til 11 personer», for å sitere henne direkte.

Dessuten var det ikke skolebarn som gikk rundt med bøssene, da det er 18-årsgrense for å være bøssebærer.

Øremerking av penger – men over samme regnskap

Silje Grytten har helt sikkert rett i alt hun skriver, vi tar henne på ordet. Men la oss se på hovedinnvendingen hennes – nemlig at de 266 millionene går til helt konkrete prosjekter og ikke til det vi har kalt fergetrafikk i Middelhavet (for øvrig en betegnelse Silje Grytten tar sterkt avstand fra).

Hvor har vi hørt argumentet om at siden midlene er øremerket til ett formål, så går det ikke til andre ting mottakeren driver med? Det er jo akkurat det Utenriksdepartementet (UD) argumenter med når de bli kritisert for å sende penger til de palestinske selvstyremyndigheter, til tross for at palestinerne gir familiene til drepte eller fengslede palestinske terrorister betydelige beløp – jo alvorligere handlingene er, jo mer mottar familiene.

Og når UD kritiseres for at de på denne måten belønner terrorisme, så er standardsvaret at det er ikke de pengene som går til terroristene, det er helt andre penger som går til dem.  

HRS sitt svar til Leger uten grenser er derfor at så lenge de 266 millionene fra TV-aksjonen går til visse øremerkede prosjekter, så frigjør det selvsagt andre midler som kan brukes til å drive for eksempel «redningsskipene». Selv om det sikkert lages egne prosjektregnskaper som viser hvorledes de 266 millionene blir anvendt, så er Leger uten grenser én organisasjon som har ett budsjett og ett regnskap.

Men Silje Grytten er i godt selskap. Heller ikke utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) forstår at når alle pengene går i samme potten, så er det ikke helt enkelt å vite hvilke penger som går til det ene eller andre formålet. Så hun får være unnskyldt.

Når det gjelder 18-årsgrensen for å være bøssebærer, så vet vi bare hva vi selv har sett. Strategisk plasserte overvåkningskameraer utenfor huset viste at to barn med innsamlingsbøsse ringte på døren, mens en voksen kvinne sto i god avstand på gårdsplassen og passet på. De var nok ikke de eneste skolebarna som var ute den kvelden. Mon tro om disse barna eller deres foresatte vet hva Leger uten grenser bedriver i Middelhavet?

Hvem er DNDi?

I en ny mail den 3. november fra Leger uten grenser presiseres imidlertid gårsdagens mail fra Silje Grytten. Her heter det:

Trond Ellingsen skriver også «Og folk ga så det svei, det kom inn over 266 millioner kroner til organisasjonen den kvelden, i tillegg til det beløpet de allerede mottar fra staten».

Dette ber vi også om at endres. Leger Uten Grenser tar ikke imot statlig støtte fra Norge. Til info vil midlene fra staten til TV-aksjonen gå til DNDi og ikke Leger Uten Grenser.

Rett skal være rett – de 50 millioner kroner staten ga til TV-aksjonen er inkludert i de 266 millionene aksjonen totalt innbragte. Og vi tolker Leger uten grenser dithen at de heller ikke mottar andre penger fra staten. Det er i såfall prisverdig, det er alt for mange «frivillige organisasjoner» som i realiteten lever av offentlige bidrag. Når man kaller seg «frivillig» så skal det nettopp være det. Det skal være frivillig å støtte dem, eller la det være.

Men hvem i all verden er DNDi (Drugs for Neglected Diseases initiative)? På Leger uten grensers hjemmeside for TV-aksjonen heter det følgende:

Leger Uten Grenser ber ikke om statlige midler og derfor er det organisasjonen DNDi som er den heldige mottakeren av regjeringens generøse pengegave på 50 millioner kroner. DNDi ble blant annet startet av Leger Uten Grenser i 2003, og jobber fremdeles tett sammen.

– Neglisjerte sykdommer får sjeldent oppmerksomhet i media, og pasientene som rammes blir ignorert av den tradisjonelle legemiddelindustrien. Gjennom årets TV-aksjon har vi greid å skape oppmerksomhet rundt tematikken, noe som er viktig i seg selv. Ikke minst har det kommet inn millioner av kroner som vil gå rett til arbeidet vårt med å utvikle effektive, trygge og billige medisiner i årene som kommer, forteller Bernard Pécoul, tidligere direktør og grunnlegger av DNDi.

Da ble det samlet inn til Leger uten grenser «bare» 216 millioner kroner. I tillegg ga staten 50 millioner kroner til DNDi, som folk flest neppe noensinne har hørt om. Da er det notert.

Uansett – man kommer langt med 216 millioner kroner også.

Italia bekrefter – det er nå blitt Norges ansvar

Men Gryttens mest oppsiktsvekkende uttalelse er likevel følgende at organisasjonen har reddet 4.556 mennesker (og funnet 11 lik). Har Silje Grytten noensinne reflektert over om de personene som ble reddet hadde blitt sendt ut på havet av menneskesmuglerne i Libya, om de ikke først hadde sjekket på Marine Traffic hvor Ocean Viking eller Geo Barents befant seg?

Eller hvor mange som ble sendt ut i retning av Leger uten grenser sine skip, men som aldri kom frem fordi de druknet underveis? Er ikke det noe å tenke litt over, Silje Grytten? Sånn før du sovner inn om kvelden?

Documents italienskspråklige medarbeider, Christian Skaug, skriver i en artikkel 2. november følgende:

Det italienske innenriks­departementet forlanger at skipenes flaggstater Norge og Tyskland tar ansvar for situasjonen før det kan komme på tale å tilby noen havn, opplyser Il Giornale. Diplomatiske henvendelser fra Italias innenriks­minister Matteo Piantedosi til norske og tyske utenriks­myndigheter er ennå ikke blitt besvart, og uten noe svar er det utelukket at skipene får legge til kai, skriver den italienske avisen.

Så nå har vi fått bekreftet det vi spådde i artikkelen den 1. november: Italias nye regjering kommer til å overlate ansvaret for alle migrantene som plukkes opp av norskregistrerte skip til Norge som flaggstat.

Vår anbefaling til utenriksministeren er å innkalle Leger uten grenser og SOS Mediterranée på teppet til UD og forlange at skipene flagges om til et land som har et internasjonalt anerkjent skipsregister, men der det ikke er spesielt attraktivt å søke asyl. Monrovia i Liberia tilfredsstiller begge disse kravene og er ofte brukt av andre rederier. Så hvorfor ikke av Uksnøy Barents KS som eier Geo Barents eller Ocean Viking AS som eier skipet med samme navn?

Så får vi se om utenriksminister Huitfeldt hører på oss i HRS – vi holder ikke pusten mens vi venter.

(Fotomontasje: HRS)