Innsparket

Ap har trigget folkesjela ved å ha gjort oss utrygge og opptre hevngjerrig

De siste målingen bekrefter igjen at tilliten til Arbeiderpartiet synker som en stein. Med litt over 17 prosent slår de derimot rekord hos NRK - aldri er Ap målt lavere. Når partiet ikke klarer å snu den dårlige trenden, er det antakelig fordi det er ingenting å snu seg mot. Vi stoler ikke på Aps politikk, og når de fremstår som hevngjerrige overfor rike tenker vi at det kan være oss i morgen.

Den siste tidens svake målinger for Arbeiderpartiet ser ut til å blitt normalen, men internt i Ap håpes det nå at statsbudsjettenigheten med SV skal snu trenden. Det betviler jeg sterkt, for å trekke Ap og Sp enda mer mot venstresiden er neppe non vinnerstrategi, som kanskje også tallene forteller med 17,1 prosent til Ap, Sp med 5,9 prosent og Høyre med 30,1 prosent hos NRKs måling.

Det kom også en meningsmålingen for Altinget og ABC Nyheter i dag. Også denne befester Aps svake posisjon, de får 17,4 prosent, mens det for regjeringspartner Senterpartiet er en sjokkmåling: de ville vært ute av Stortinget om det var valg i dag. De får en oppslutning på 3,5 prosent, som er under sperregrensa, og de får heller ikke noen distriktsmandater.

Høyre og Frp står med et klart flertall.

Plutselig penger

– Eg har trua på budsjettavtalen som blir endå tydelegare på å prioritere dei som har det vanskeleg no, prioritere omfordeling og økonomisk tryggleik i ein vanskeleg situasjon, sier partisekretær Kjersti Stenseng til NRK.

Men det er nok mange som har det «vanskelig nå» og som ikke finner å bli prioritert, og som har det alt annet enn økonomisk trygt. Tvert om, den økonomiske usikkerheten biter seg mer og mer fast.

I takt med økende kritikk av Ap og dårlige målinger, har Ap stadig funnet flere penger de kan bruke. For eksempel kom de nylig med 2,5 milliarder mer til sykehusene og 1,64 milliarder til Forskningsrådet. Og det fra en regjering som ikke kunne finne en krone mer i sitt «stramme budsjett» i disse (naturgitte) krisetider for å forhindre prisvekst og rentestigning.

Nå er vi vitne til en regjering som i budsjettforhandlinger med SV plutselig finner milliarder på milliarder til ulike formål, da forsterkes inntrykket av en regjering uten nødvendig kontroll og prioriteringer.

For hvilket signal ligger i å gi kirkeasylanter asyl? Hva tenker vi om at det nå finnes rom for å øke stønaden for asylsøkere på mottak med 50 prosent? Og hvem skal finansiere «gratis» SFO? Så har vi det omfattende «grønne skiftet» som kommer til å bli en enorm pengesluk og der vi ikke vet hva vi (eventuelt) får tilbake. Samtidig skal Norges inntektskilder svekkes blant annet med innstramming i olje- og gassleting, mens energiusikkerheten økes og sikkerhetssituasjonen svekkes. Og folkesjela til Ap er at skatter og avgifter for folk flest økes, og med SV «på laget» er jakten på rikinger blitt et forsterket mål. Akkurat slik Ap holdt på da de innførte ordninger som skulle hindre at redere flagget ut.

Presser rike ut

Rikingene som ikke har rukket å rømme landet, ender opp i det Nettavisens Gunnar Stavrum helt korrekt omtaler som «formuesfengsel»; for nå er «utflyttingsskatt» innført over natta. Men det ligger ikke i den norske folkesjela å straffe rikinger. Vi tåler at noen har mye mer penger enn oss selv, fordi det drypper på klokkeren. Regjeringen og SV vil derimot ha mest mulig, slik at de (også) kan ta imot flere kvoteflyktninger (rekord i fjor på 3.500), sikre at kirkeasylanter gis opphold av humanitære årsaker, at asylsøkere skal få høyere inntekter, øke bistandsbudsjettet og hente båtmigranter til Norge som NGO-er bringer til Europa. Er dette tiltak vi mener skal prioriteres nå?

Nettavisens Stavrum forteller at Kjell Inge Røkke – smartingen som i tide innså at de rødgrønne ikke er til å stole på – «sparte 10 milliarder i skatt», 128 millioner per dag, da han tidsnok rakk å flytte til Sveits. Og han er som kjent ikke den eneste som har flyttet, som forteller oss, sammen med «rikingskatter», at griskheten til Ap, Sp og SV svekker Norge for både penger og arbeidsplasser. Slike «kreative» skatteløsninger gjør oss alle utrygge, for hva kan plutselig slå inn for vanlige folk når budsjettene må bli strammere?

Ap/Sp-regjeringen i hånd med SV tror visstnok at de kan tvinge folk til å bo i Norge ved å lukke grensene ut av landet for den delen av befolkningen Norge har mest bruk for, og motsatt: gjør det enklere for den ikke-bærekraftige delen av innvandringen.

Ett av de første lysene som slukkes for en slik strategi er gründerånden, for hvem orker å bygge opp noe når statens klamme hånd står klar hvis du lykkes?