Kriminalitet

IS-kvinnene vi henter tilbake ble vurdert for farlige for Syria 

IS-kvinnene vi i Vesten henter tilbake er vurdert å være så farlige for rikets sikkerhet at Syria ikke vil beholde dem i området. Sverige har allerede hentet flere, og i Norge har PST tatt ut tiltale mot “våre” gjenværende. Kvinnene har "fortsatt nære bånd til terrorsekten" viser dokumenter svenske Aftonbladet har fått tilgang til. 

Jonas Gahr Støre puster antakelig lettet ut over at SV forlot sonderingene, i alle fall når det gjelder temaet IS-kvinner. For mens Ap har vært tydelige på at de ikke bør hentes, har SV vært tydelige på det motsatte; terrorkvinnene må hentes “hjem”.

I Sverige rulles nå operasjonen rundt hjemhentingen opp i mediene, etter å ha vært preget av taushet om detaljene fra regjeringens side. At den norske regjeringen vil særlig mer åpen om eventuell hjemhenting av “våre” IS-kvinner er lite sannsynlig, gitt utenriksminister Ine Eriksen Søreides insistering på at slike planer ikke skal offentliggjøres av «hensyn til sikkerheten til de involverte».

Hemmelighold

Operasjonen for å bringe IS-kvinnene til Sverige ble planlagt under stort hemmelighold, skriver svenske Aftonbladet. Avisen har fått tilgang til tidligere ukjente dokumenter fra UD, som viser hvordan regjeringen jobbet intensivt med å hente kvinner hjem vinteren og våren 2021.

I dokumenter til regjeringen skriver det kurdiske selvstyret at kvinnene fortsatt har nære bånd til terrorsekten og at de av sikkerhetsmessige årsaker er for farlige å beholde i området.

«Vi har sterke grunner til å betrakte dem som aktive trusler mot sikkerhet, lov og orden.»

Siden terrorsekten IS falt har både “svenske” og “norske” IS-kvinner sittet i fangeleirer i det nordøstlige Syria. I begynnelsen av september ble tre av dem deportert til Sverige, hvorav to ble arrestert umiddelbart under mistanke om krigsforbrytelser.

Media ikke ønsket

Operasjonen var så sensitiv at UD oppfordret kurderne til å holde møtene med svenske myndigheter hemmelige, skriver Aftonbladet tirsdag.

«Vi vil sette stor pris på at det konsulære besøket finner sted uten mediedekning av sikkerhetshensyn,» skrev koordinator for delegasjonen, ambassadør Fredrik Florén i en epost til kurdiske selvstyremyndigheter (AANES).

13. juni reiste Florén og to tjenestemenn fra UD ned til leiren. Sammen hadde de med seg sjefen for Senter mot voldelig ekstremisme (CVE) Jonas Trolle og en barnelege.

Delegasjonen møtte 12 kvinner og 22 barn med tilknytning til Sverige, gjengir Aftonbladet, og mottok informasjon om at en utvisning var nært forestående. Svenskene gjorde det klart at de var klare til å ta imot kvinnene og at rettslige myndigheter ville ta over når de var hjemme.

En rapport fra Florén sier at 50 ulike etterforskningssaker mot personer som har sluttet seg til IS for tiden pågår i Sverige, skriver avisen.

Utvist for livstid

5. september ble de tre “svenske” IS-kvinnene og deres seks barn deportert. Samtidig ble det inngått en avtale mellom Florén og Abdul Karim Omar, representant for AANES. I avtalen skriver AANES at kvinnene har blitt etterforsket for terrorforbrytelser, men at de ikke har lykkes med å samle tilstrekkelig bevis for å legge fram for retten, oppsummerer Aftonbladet.

Samtidig presiseres det at det ikke er tvil om at kvinner har en sterk tilknytning til terrororganisasjonen IS, og avisen gjengir dette avsnittet fra avtalen:

«Myndighetene har sterke grunner til å betrakte disse kvinnene som aktive trusler mot sikkerhet, lov og orden. Av sikkerhetshensyn vil de bli deportert på livstid sammen med barna sine fra området i det nordøstlige Syria, som er kontrollert og administrert av AANES, med forbud mot å returnere ”.

Det svenske sikkerhetspolitiet skriver i en e-post til Aftonbladet at de ikke går inn på informasjon om enkeltpersoner eller -saker.

– Det vi kan si er at Sikkerhetspolitiet jobber aktivt med å følge opp og vurdere mennesker som kommer tilbake fra konfliktområder. Det som vurderes er individenes intensjon og evne til å begå forbrytelser som er dekket av våre aktiviteter,» skriver pressesekretær Fredrik Hultgren til avisen.

Norske IS-kvinner venter

NRK meldte i september om fire kvinner med til sammen fire barn i leirene Roj og al-Hol nordøst i Syria. Alle de fire kvinnene er terrorsiktet av PST. Totalt har Norge hentet fem foreldreløse barn i 2019, og én kvinne og hennes to barn i 2020, sistnevnte en sak som fikk FrP til å forlate regjeringen.

Shiyar Ali, representant i Skandinavia for selvstyremyndighetene nordøst i Syria, sa til NRK for en måned siden at når det er «aktuelt og vi er klare med sakene rundt de norske kvinnene, så tar vi kontakt med Norge».

Det er kjent at IS har grep om al-Hol-leiren, og har innført sharia som straffemetode. Kurdiske myndigheter anser leiren som så ekstrem at de ikke vil bevege seg inn der.

– Dette har vi advart mot lenge. Nå har det skjedd. IS fester grepet mer og mer og kontrollerer hoveddelen av leiren. Hver eneste dag dreper de folk. Gruppen straffer og henretter dem som ikke følger deres ideologi, sa Abdulkarim Omar, utenrikspolitisk talsmann for de kurdiske selvstyremyndighetene i Nordøst-Syria til NRK.

Hva som skjer med de gjenværende IS-kvinnene vet vi neppe mer om før de eventuelt befinner seg på et fly til Norge.

«Dersom det i fremtiden skulle bli aktuelt for utenrikstjenesten å bistå noen av de norske borgerne som befinner seg i Syria med å reise til Norge, vil vi av hensyn til sikkerheten til de involverte, ikke kommentere dette offentlig,» skrev utenriksminister Ine Eriksen Søreide i et svar til Sylvi Listhaug da sistnevnte spurte om regjeringens eventuelle planer for å hente IS-kvinnene.