For noen år siden rapporterte vi om unge kriminelle som begynte å ta betalt for å slippe «utenforstående» inn på «sine» territorier. Jeg prøvde å finne igjen saken, men måtte gi tapt da vi siden begynnelsen av 2000-tallet nettopp har rapport og advart mot utviklingen i Sverige. Det har blitt hundrevis av saker.
Åpenbart til ingen nytte, da Norge tralter etter og ikke tør ta de nødvendige grepene før det blir for sent.
Alvor har det vært lenge
Nylig rapporterte NRK om at ungdomsmiljøer i Oslo preges av fryktkultur og knallhard indre justis, og der det nå er avdekket at man blir avkrevd «bompenger» for å krysse bydelsgrenser. Og den så vi ikke komme?
Hva er det vi ikke forstår, eller ikke vil innse, når utviklingen i Sverige taler sitt klokkeklare språk? NRKs reportasje, med sin seks (!) journalister, lister opp en del av den siste tidens voldskriminalitet, som om det er en oppsiktsvekkende nyhet. Samtidig referer de til politiet som sier at det «ikke har vært flere voldshendelser enn tidligere år», men der fellesnevneren er at gjerningspersonene har vært unge (16-22 år).
La oss «oversette» hva politiet sier: det har over flere år vært mange voldshendelser (i de innvandrertette delene av byen) og de gjengkriminelle blir stadig yngre, det samme gjelder for ofrene. Så kan vi legge til: og volden blir stadig råere. Samtidig pågår det en organisert videreutvikling for hvordan man kan skaffe mer penger. Det er over 15 år siden HRS ble kjent med at unge gutter ble kidnappet og avkrevd løsepenger for, eller at ungdommer fikk låne penger med renter og korte tilbakebetalingsfrister, eventuell narkogjeld, som kunne ende med at en tusenlapp kunne bli titusener å betale tilbake – for de fleste umulig, så enten måtte pengene skaffes på ulovlig vis eller man måtte ty til foreldre i håp om at de skjønte alvoret i situasjonen. For alvor har det vært over lang tid, og nå er det så organisert at man vil få store problemer med å bryte opp. Er du en snitch (tyster) er du ferdig.
NRK viser videre til at det tidligere, 90- og 2000-tallet, var «tydeligere gjenger», mens det nå er «territorielle konflikter» som er utløst av «et sterkt eierskap til eget område og bydel». Maken til tøv, er mitt svar. Det «sterke eierskapet» er rett og slett at de samme (som politiet tidligere omtalte som «ungdomsgrupperinger», da de ikke ville ta «gjeng» i sin munn) kupper territorier i det offentlige rom. Den geografiske avgrensningen gir dem lettere kontroll og styring – og med på lasset følger sterkere rivalisering mellom disse territoriene og ditto økt bevæpning.
Og hva er det hele organisert rundt? Enkelt og greit: en innvandret fryktkultur. Hvor lenge skal vi vase rundt grøten? «Alle» unge som bor i disse bydelene vet utmerket godt hvordan dette fungerer, hva de kan si, ikke si, være eller ikke være, hvor de kan se eller unnlate å se. Mange foreldre skjønner det også, og da velger mange å flytte.
Et tilbakeblikk
La oss minne om en sak vi publiserte i 2017. Da var bilbranner og ungdomsgjenger som overfalt folk begynt å bli dagligdags i mediene. Men som vi påpekte: det skjer så mye mer, lemlesting, drap og avdekking av våpenlagre. De multikriminelle gjengene er et faktum.
Vi fortalte videre at det i 2016 var så mange knivstikkingsepisoder i Oslo, spesielt i og rundt Tøyen-området i bydel Gamle Oslo, at politiet iverksatte et eget prosjekt. Det fikk antall hendelser ned i det aktuelle området, men bare i den tiden politiet hadde det økte fokuset. Men gjengenes modus var det samme: folk ble angrepet først og fremst med machete og kniv. Politiet valgte stort sett å holde kortene tett til brystet, men «hendelsene» ble etterhvert så mange og omfattende at det ikke lenger var mulig å holde dem skjult. Nå beslaglegger nok politiet langt mer kniver og macheter enn før, i tillegg til skytevåpen. Så kan vi vente på håndgranatene?
Allerede for fem år siden fortalte våre kilder at det stadig ble etablert nye gjenger, som førte samme kamp som registrert i en rekke forsteder i Europa, ikke minst Frankrike og Sverige: kamp mellom gjenger om narkotikaområder og angrep på folk som har narkogjeld. Som et eksempel, som ikke ble omtalt i mediene, fortale vi om en mann som inne i en leilighet i Gamle Oslo ble kuttet i hodet med machete fordi han skyldte 25.000 kroner etter heroinkjøp. Vi viste også til en del av de da siste tiders hendelser, som burde fått politikerne ut av nattesøvnen:
Helga 19-21. mai stoppet politiet flere planlagte masseslagsmål, ett på Tøyen der 15-20 menn gikk løs på hverandre. Det andre på Furuset der rundt 20 personer slåss med balltrær. Alle de involverte hadde trolig utenlandsk opprinnelse, opplyste politiet, samtidig som de påpekte at de ikke så noen sammenheng mellom slåsskampene. Den 6. juni ble en blodig mann observert i Lodalen (Gamle Oslo). Han skal ha vært holdt innesperret mot sin vilje. Den 10. juni ble en ung gutt (15 år) tilsynelatende umotivert overfalt med spark og slag på Huk i Oslo av en tjuetalls guttegjeng. Gjengen som angrep skal har ropt «Heia østkanten!». Natt til 14. juni ble det kjent at en ung mann var slått ned med balltre på Ulsrud T-banestasjon. Politiet opplyste til NTB at seks-sju unge menn skal ha løpt fra stedet etter slagsmålet. Politiet opplyste da at de siden jul har hatt et tjuetalls saker som omhandler «ran, vold og trusler fra ungdomsgrupperinger». En fellesnevner for mange av sakene er at ofrene er unge, etnisk norske gutter, mens gjerningsmennene har ulik etnisk bakgrunn, eller innvandringsbakgrunn.
HRS har tidligere meldt om den råere ungdomsvolden, også dokumentert med video. I tillegg har vi rapportert fra ett borettslag på Stovner som har bedt politi og bydelen om hjelp for å få slutt på guttegjengers herjinger i området. Guttegjenger, med barn fra alderen 8 år, som har null respekt for voksne.
Den 4. juni var det en hendelse i lokalene til Ensjø Bingo (Gamle Oslo). Der ble en mann i 20-årene lemlestet. Den unge mannen ble overfalt av en gjeng som kuttet av han en finger, i tillegg til knivstikk i foten – med machete og kniv. (…) Politiet fryktet han kunne bli ytterligere utsatt for vold på sykehuset, og satt derfor vakt. Men da vedkommende fikk besøk av familien og politiet sjekket de besøkende, ble offeret selv rasende og truet med å drepe politiet.
Spørsmålet er om denne utviklingen med disse ungdomsgjengene, typisk med innvandringsbakgrunn, kan sees i en større sammenheng. Ikke minst ut fra perspektivet med at yngre rekrutteres til langt tyngre kriminelle miljøer.
Men politiet, da som nå, holder mye tilbake om hva som er de faktiske forhold. Det må være derfor journalister ned «jevne mellomrom» fremstår som overrasket. Men én ting endrer seg ikke: det skal ikke omtales hvem dette faktisk gjelder. Et blikk over til Sverige forteller oss hvordan det vil gå.
Rop gjerne etter mer tverrfaglig samarbeid, politi, skole, barnevern, bydeler og etterlys gjerne foreldrene, men kan noen fortelle hva som skal gjøres? Må vi gå i baklengs inn i fremtiden i de svenske fotsporene? Vi vet hva som ikke fungerer, så hva med å prøve noe annet?