Det danske Utenriksdepartementet skal åpne et prosjektkontor i Rwandas hovedstad, Kigali, heter det i en pressemelding.
Det betyr at Danmark får mulighet til å etablere et utviklingssamarbeid med Rwanda på områder hvor det er sterke felles interesser, heter det videre, der det vises til blant annet det grønne skiftet, likestilling og korrupsjonsbekjempelse.
Samtidig vil det gi «økt politisk dialog» som igjen skal styrke «partnerskapet» om blant annet klima, god regjeringsførelse og samarbeid på asyl- og innvandringsområdet. Dette som en forlengelse av de to samarbeidsavtaler som Rwanda og Danmark inngikk i fjor. Med andre ord har ikke den danske regjeringen gitt opp å opprette et asylsenter i Rwanda, til tross for motstanden ideen har fått, ikke minst fra Radikale Venstre, som har truet med å velte regjeringen for disse planene. Men regjeringens planer om opprettelse av asylsentre i et tredjeland har flertall i Folketinget.
Bekrefter asylsenter-planene
«Danmark og Rwanda deler ønsket om å hjelpe flyktninger bedre enn i dag og bekjempe den irregulære og livsfarlige migrasjonen blant annet over Middelhavet. Våre felles mål er få en slutt på det nåværende feilslåtte asylsystemet og sikre en verdig bærekraftig fremtid for flyktninger og migranter», sier innvandring. og integreringsminister Kaare Dybvad Bek i pressemeldingen, og fortsetter:
«Jeg gleder meg derfor over at vi innen kort tid kan åpne et kontor i Rwanda.»
Planen er at kontoret skal åpne i løpet av året og bemannes med to utsendte diplomater.
Til Ritzau utdyper Dybvad Bek at dette betyr at Danmark nå går et skritt videre med tanke på å etablere et mottak. Han påpeker at dette ikke vil løse alle utfordringer rundt asylproblematikken, men at det vil bli enklere å følge opp samarbeidet med Rwanda når de er permanent i landet.
– Det her er nytt og ikke prøvd tidligere. Da er det klart at alt ikke kommer til å gå på skinner. Det vil være mange spørsmål som vi skal svare på for å kunne sikre at vi overholder menneskerettighetene og internasjonale konvensjoner. Det store juridiske arbeidet er i gang, sier ministeren til Ritzau.
Ambisiøse mål
Utviklingsminister Flemming Møller Mortensen sier i pressemeldingen at Rwanda er et land som arbeider aktivt for å fremme sin sosio-økonomiske utvikling slik at ulikheten mellom mennesker som bor i Afrika og Europa blir mindre. Han påpeker at landet har satt seg ambisiøse utviklingsmål både for den grønne omstillingen, likestilling og korrupsjonsbekjempelse og har påtatt seg en stor rolle som vertssamfunn for flyktninger og fordrevne.
Jeg tviler ikke at Rwanda har satt seg ambisiøse mål, det er det mange land i Afrika som har gjort, men vi må ikke underslå at Rwanda nok ser mye (utenlandske) penger i prosjektet og antakelig også arbeidskraft. Og det er helt greit. Danmark, og eventuelle andre land i Europa, skal betale for den tjenesten som etterspørres, og må også bidra til at landet faktisk er i stand til å overholde menneskerettighetene og internasjonale konvensjoner. Men det kommer til å bli alt annet enn en enkel oppgave, da både menneskerettighetene og en rekke av de internasjonale konvensjonene stadig strekkes lengre og lengre inn i en rettighetsbasert kontekst. Det er akkurat derfor så mange ikke vil ha asylsøkerne inn i landet, da det er særdeles vanskelig å sende dem ut igjen, selv om de ikke har beskyttelsesbehov. Provoserende er det også at når asylsøkere har fått flyktningstatus og får bli, så reiser de på ferie eller sender barna tilbake til opprinnelseslandet. Uten at man politisk klarer å få ryddet opp i det.
Så dette er også et ambisiøst mål for Danmark, som jeg egentlig ikke tror de vil klare å lande før andre land i Europa henger seg på. I Norge har FrP som eneste parti på Stortinget tatt til orde for at Norge inngå en lignende avtale, men det politiske landskapet er fullstendig taus om saken. Storbritannia, som har i boks en lignende avtale med Rwanda, opplevde at det første flyet som skulle frakte ut asylsøkere ble stoppet. Til tross for godkjenning av britiske domstoler, ble flyet kansellert etter en intervensjon fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMK). Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er ikke et EU-organ, men er en del av Europarådet, og der er Storbritannia fortsatt medlem.
Ifølge Mirror har flere asylsøkere, fagforeningen for offentlige og kommersielle tjenester og veldedige organisasjoner som Care4Calais, Detention Action og Asylum Aid utfordret lovligheten av denne politikken. De neste rettsmøtene skal avholdes i september og oktober.
Vi kan vel bare minne om at både asyllobbyen og menneskesmuglerne er mektige aktører som ikke lar levebrødet bli tatt fra seg uten kamp.