Den kulturelle revolusjonen

Will Smiths ørefik forteller oss flere ting – som har lite med Hollywood å gjøre

Det kan være at skuespiller Will Smiths ørefik til komiker og programleder Chris Rock vil gå inn i historien som et vanvittig øyeblikk i Oscar-historien, men det forteller oss noe mer.

Smith stormet Oscar-scenen da Rock vitset om hårfrisyren til kona Jada Pinkett-Smith, som lider av en sykdom som medfører hårtap, og klappet til Rock som sto med hendene på ryggen, selv da ørefiken kom.

Og det ble «det store» Oscar-øyeblikket 2022.

Normalisering

Omtrent alt av medier både i inn- og utland ryddet forsiden. Akkurat det forteller oss en god del. For hva er vel en kjendis’ ørefik i Hollywood mot en krig i Europa?

Jo, det forteller oss at vi kan nærme oss en «normalsituasjon», slik som utenlandsredaktør Brigitte Borup analyserer i Berlingske:

«Det kan godt være den første indikator på det Volodymyr Zelenskyj og Ukraine frykter: Normale tilstander er i ferd å innfinne seg. Vel og merke alle andre steder enn i Ukraina.»

Det er akkurat slik medie-dynamikken er. Når Putin invaderte Ukraina var så og si alle «overrasket», og den ene etter den andre eksperten kom på banen med beklagelse over å ha tatt feil. Dekningen som fulgte var med tanks, bomber og granater, og med antall drepte, som tall og ikke skjebner. Skjebnene overlot mediene til de ukrainske flyktningene, med særlig fokus på kvinner og barna. Så fulgte en absurd debatt om forskjellsbehandling av ukrainske flyktninger versus ikke-vestlige migranter, men status er: Krigen er på vei til å bli en del av normalen. Og da vinner andre «nyheter» frem, samtalene endrer seg.

Tiden er således også en farlig fiende for Zelenskyj. Selv krig blir «hverdagslig», uansett hvor urettferdig det er. Det ser vi i land langt vekk fra oss, som aldri synes å finne noen fred. Når oppmerksomheten ebber ut, blir Zelenskyjs videotaler i ulike parlament, på Stortinget i dag, enda viktigere. Han kjemper om oppmerksomhet til krigen. «Han kjemper mot fatigue – trettheten – som rammer enhver katastrofe og legger et teppe av hverdag over selv de største lidelsene og de største heltene», skriver Borup.

Og da må man finne nye aktører som gjør noe farlig eller dumt. Eller rett og slett noen nye djevler som gir mediene oppmerksomhet.

Men oppmerksomhet er et tveegget sverd, bare spør Smith. Han brukte så og si hele takketalen til å beklage egen oppførsel og la seg vel så paddeflat som det er mulig å gjøre.

En spøk

Selv her hjemme på berget utløste Smiths ørefik botsgang, selv om den mest av alt ligner på en rokonkurranse. Tabbekvoten til Arbeiderpartiet begynner nå å bli så lang at man lurer på om partiet vil overleve seg selv som et (i nyere tolkning) statsbærende parti. Noe partiets landsstyremøte på Gardermoen tirsdag i går ikke akkurat evner å se. Med henvisning til alle krisene regjeringen har hatt «uflaks» med, sa Støre:

– Det er ikke slik at vi har hatt uflaks. Jeg vil heller si at når landet vårt møter slike kriser, så er det bra at det er vi som sitter i regjering. At det det er våre valg og verdier som styrer valgene. Derfor er jeg stolt over de fem månedene vi har vært på vakt, sa Støre – til applaus fra sine partifeller i salen.

Nå er det vel en del valg og verdier Ap ikke akkurat kan være så stolte av, vi kan jo nevne Eva Kristine Hansen, Hadia Tajik og dekkoperasjonen hos SMK, og inn i rekken kommer Aps Oslo-profil Ubah Aden.

Oslo Aps fraksjonsleder Ubah Aden i kultur- og utdanningsutvalget la nemlig ut følgende melding å Facebook etter Smiths opptreden på Oscar-utdelingen:

«I would have knocked the chicken out of him and then divorced him if he just sat there and didn’t react. Who the hell needs a husband with no balls. Well done Will Smith».

Da hun møtte motbør i kommentarfeltet, svarte hun med at det Smith gjorde var «grensesetting». Da Avisa Oslo tok kontakt angående det nå slettede innlegget fra Aden, kalte Aden innlegget «for en spøk». Hun har nemlig hele sitt liv voksne liv kjempet mot vold, ifølge henne selv. Men for de fleste av oss med mer «riktige» valg og verdier, er ikke vold grensesetting. For hvis noen føler seg støtt av Aden i en debatt, mener hun at en legitimt og legalt kan klabbe til henne?

Aden gir seg derimot ikke så lett, og da tar hun gjerne med seg ytringsfriheten i fallet:

 – Komikere kan ikke spøke med hva som helst, de må ta hensyn til folks privatliv, og selv om denne situasjonen er veldig stygg, må komikere tenke seg om to ganger før de sier det de sier, mener Ubah Aden.

Men politikere kan spøke med hva som helst?