Politiet har fram til nå ikke villet opplyse hvilken relasjon de to «voksne kvinnene» som ble ofre for det bestialske dobbeltdrapet i Kristiansand mandag. Men etter hva Fædrelandsvennen mener å kjenne til drepte den syriske mannen sin kone og datter.
Tirsdag meldte Fædrelandsvennen om at en elev ved Haumyrheia skole var direkte berørt. Skoleeleven skal selv ha blitt vitne til at nødetatene var på plass for å forsøke å redde kvinnene. Hvorvidt den syriske familien har flere familiemedlemmer opplyser ikke politiet eller lokalavisen om.
Kort botid
Da drapet ble kjent mandag, gikk politiet ut med beskrivelse av mannen som «ikke tidligere straffet». Vi skrev at det var en meningsløs beskrivelse av mannen som er i 50-årene og skrev videre at han har høyst sannsynlig maks sju år bak seg i Norge. Dette viste seg å stemme. Fædrelandsvennen skriver i dag at mannen kom til Norge for seks år siden, og bodde alene i to år før han fikk resten av familien til landet.
Den drapssiktede mannen i 50-årene kom til Norge i 2016 og bodde først i Lyngdal.
To år senere flyttet resten av familien til Norge.
Fædrelandsvennen får opplyst at familien flyttet inn i boligen på Søm i Kristiansand for noen år siden.
Historien er slik sett like klassisk som den er dypt tragisk. Det er far som først migrerer og bosetter seg, hvorpå familien senere søker familiegjenforening. Men knyttet til at politiet har en del utfordringer med å bestemme identiteten til kvinnene kan det kanskje være slik at den yngste ikke er deres felles datter, eventuelt at ingen av dem er hennes foreldre. Det er ikke uvanlig med innvandringsjuks ved familieinnvandring, da det ikke tas DNA-prøver.
For kvinnenes del ble livet i Norge kort, da de ankom landet så sent som i 2018.
Stukket i hjel
Politiet opplyser til Fædrelandsvennen at både syrerens kone og datter ble funnet med alvorlige stikkskader, og at de begge døde av skadene. Bruken av stikkvåpen eller kniv er dessverre ikke unikt for dobbeltdrapet i Kristiansand. I et tilsvarende dobbeltdrap begått av en annen syrer i Stavanger 2020, ble også begge ofrene stukket i hjel.
Mens dommen i Stavangersaken var tydelig på at drapsmotivet var «ære», vites det foreløpig lite om hva som har vært motivet bak dobbeltdrapet i Kristiansand. Drapsmannen har foreløpig heller ikke sagt noe om hvordan han forholder seg til siktelsen.
Mannens forsvarer, Nils Anders Grønås, sier til Fædrelandsvennen onsdag at syreren foreløpig ikke er i stand til å la seg avhøre.
– Hans helsetilstand gjør det ikke forenelig med avhør nå, det vil ikke være forsvarlig, sier Grønås til Fædrelandsvennen.
Den dobbeltdrapssiktede mannen skulle egentlig blitt fremstilt for varetektsfengsling i Agder tingrett i Kristiansand klokka 13 onsdag, men klokka 12.30 opplyste politiet at fengslingsmøtet var utsatt på ubestemt tid.
– Vi må dessverre opplyse om at dagens fengslingsmøte må utsettes. Årsaken til det er den siktedes helsesituasjon. Vi vil komme tilbake med tidspunkt for eventuelt nytt rettsmøte, opplyser Bryge.
Æresdrap er straffeskjerpende omstendighet
Dersom drapene i Kristiansand viser seg å være æresdrap, skal det være straffeskjerpende, slik advokat Trond Ellingsen redegjorde for i gjennomgang av det forrige syriske dobbeltdrapet i Norge. Det ble i dommen mot drapsmannen vist til en tidligere sak i Høyesterett. Dette i seg selv vitner om at Norge begynner å ha erfaring med æresdrap på norsk jord.
Saken fra Høyesterett som lagmannsretten viser til gjaldt en far som ble dømt til 1 år og 8 måneders fengsel for ved gjentatte anledninger å ha truet sin sønn til å ta livet av sin søster, noe han ikke gjorde. Hvilket land disse kom fra er ikke opplyst, bortsett fra at familien var sunnimuslimer som kom som kvoteflyktninger i 2014.
Fra Høyesteretts dom siteres:
Familiens «ære» og «æresdrap» danner et bakteppe for denne saken. Trusler med en slik bakgrunn må tas på største alvor, og det gjør seg gjeldende sterke allmennpreventive hensyn. I relasjon til straffutmålingen får dette aspektet særlig betydning fordi dette underbygger truslenes alvor og fordi slike trusler ikke er situasjonsbestemte, men vedvarer over tid. Truslenes virkning for C og hennes livsutfoldelse illustrerer dette.
Konklusjonen blir derfor at det som er en formildende omstendighet i visse muslimske land er straffeskjerpende i Norge.